Å velge det gode

Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.» (Luk. 8:21)

Jeg har glemt hvordan vi kom inn på det, men i bilen på vei hjem etter en time på fotballbanen så snakket vi plutselig om det med kortvarig og langvarig glede. At våre valg bestemmer om vi kjenner en rask, men kortvarig glede eller om vi på et senere tidspunkt vil kjenne en dypere og mer ekte glede.

Vi snakket om at mange mennesker velger det som vil få dem til å føle godt her og nå, men at det er en glede som forsvinner fort. Som at en gal ting kan være kjekk i det øyeblikket den utføres og den første tiden etterpå, men senere vil den gode følelsen bli borte og vi må gjøre noe mer for å kjenne på den gleden. Eller vi kan velge å ikke gjøre det gale og heller handle riktig. Det kan koste mye mer der og da, men det vil gi oss en dypere glede i ettertid.

Det koster mer å gjøre de riktige tingene enn å bare gjøre hva vi føler for.

Så snakket vi om at det er viktig å ta valg som samstemmer med hva Gud har sagt enn etter hva vi har lyst til. Hvis vi velger Guds vei, vil det gjøre at vi får en evighet sammen med Gud- og det er ganske bra det! Men hvis vi velger bort Guds sannhet og vilje, så kan vi oppleve å kjenne glede nå, men vi mister gleden ved å tilbringe evigheten sammen med Gud.

En helt enkel samtale om viktige ting i vår vandring som troende. Vil vi følge Gud og være lydige mot hans ord eller vil vi velge den enkleste veien ut? Det er et valg vi alle står på ganske ofte faktisk. Det kan fort bli slik at vi kun vurderer det utfra et her og nå perspektiv, men alle våre avgjørelser har et evighetsperspektiv over seg som vi ikke skal glemme. Både store og små bestemmelser er viktige da de enten drar oss nærmere Gud eller de trekker oss bort fra Gud.

9-åringen min sa at han ville heller ha en evighet med Gud enn uten Gud. Det er ikke fordi han er skremt av helvete, for det snakker vi ikke om (vi snakker om himmel med Gud og evighet uten Gud). Det er fordi han liker Gud og alt det gode Gud er og har for oss. Det er kjærlighet som motiverte han til å svare som han gjorde, ikke frykt.

(Jesus sa:) Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. (Joh. 15:14)

Adlyd Gud

Da sa Samuel: «Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.» (1. Sam. 15:22-23)

Egentlig trenger ikke dagens innlegg mer enn overskriften, det er den du skal huske og følge.

Det er noen Gud har talt til om at de skal gjøre en eller annen ting, men de har utsatt det. Unnskyldningene er mange: Jeg skal be over det, jeg skal studere det nærmere, det må bare roe seg på jobb, jeg føler ikke for det, jeg… unnskyldninger for å ikke adlyde hva Gud har sagt du skal gjøre.

Jeg vet ikke hva det er, det kan være:
– å tilgi noen?
– å avslutte et ugudelig forhold?
– å slutte med en synd?
– å hjelpe noen?

Men du vet det, og Gud har ved sin Ånd gitt deg samme beskjed flere ganger. Det hadde heller ikke forundret meg om det var det første som kom opp i tankene dine da du leste overskriften.

Vil du leve nær Gud har du ikke annet valg enn å adlyde. Hvis du virkelig vil ha Jesus som herre i ditt liv har du heller ikke annet valg enn å adlyde. Hvis du frykter Gud mer enn mennesker, adlyd.

Ikke gjør det vanskeligere enn det er. Har Gud sagt du skal gjøre noe/slutte med noe, så adlyd. Han vil gi deg hjelp til å klare det, men du må bestemme deg og begynne å gå i riktig retning. Skulle du feile og falle, reis deg opp igjen og fortsett. Skulle du trenge noe du ikke har, Gud vil sørge for det. Adlyd i dag, ikke utsett det.

For han er vår Gud, vi er folket han gjeter, flokken i hans hånd. Ville dere bare høre hans røst i dag! (Sal. 95:7)