Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg!
Han lar aldri den rettferdige vakle. (Sal. 55:23)
En annerledes kvelds-lesing gav ettertanke som fortsatt runger. Etter den utvalgte bibelhistorien var lest var det størsten som bladde for å finne hva han ville. Han er innom oljekrukka som ikke ble tom, men vil ikke lese den. Så kommer ett av flere gulløyeblikk (de kom på rad den kvelden).
Men mamma, det ligner på da vi hadde en melpose som ikke ble tom. Ja, det gjør det. Vi hadde handlet litt ekstra mel på høsten og det rakk til våren selv om vi bakte og bakte, det ble faktisk ikke tomt før vi kom økonomisk ovenpå igjen (noen titalls tusen i ekstra og uforutsette utgifter tar måneder å komme seg etter). Og i denne tiden hadde vi også ei Zaloflaske som ikke ble tom, forteller jeg. I 3 måneder stod den der med 3 cm såpe i, og selv om den ble brukt mange ganger daglig, var det fortsatt like mye. Vi snakket også om fryseren som ikke ble fylt på noe særlig men som likevel ikke ble tom, selv om det var oss, en nabo-familie og en singel nabo som spiste av den. Og om da vi en fredag i samme periode oppdaget av våren virkelig var her og gutta trengte lave sko for to uker siden. Den kvelden ble noen minnet om å hjelpe oss og lørdag morgen kunne vi gå å kjøpe sko til dem. Jeg vet hvem som gjorde det, det var pappa’n til Jesus, smiler eldsten. Småtten er like enig og også svært forbauset over den Zalo-flaska, går det virkelig ann? Ja, med Gud gjør det!
Det er så i tråd med hva jeg og minsten snakket om på ettermiddagen, at gjør vi hva vi kan vil Gud sørge for hva vi ikke kan. Kan jeg jobbe, men vil ikke, er det lite vits i å be Gud om mat på bordet. Kan jeg derimot ikke, fordi helsa ikke tillater det eller jeg ikke får jobb tross anstrengelser, er det selvsagt å tro Gud vil hjelpe.
Jeg skriver om det i forhold til økonomisk forsørgelse da det var det gutta og jeg snakket om, men det gjelder i forhold til det meste. Vil vi, men kan ikke i egen kraft, kan og skal vi stole på Guds hjelp. Om det er styrke til å møte frykt, mot til å gå til noen, hjelp til å tilgi,om vi trenger legedom og gjenopprettelse, uansett hva- Gud er mer enn villig til å hjelpe oss med hva vi enn møter.