Ikke gjem historien din (2)

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. (Rom. 1:16-17)

Mange av oss synes at det er vanskelig å dele vår tro med andre mennesker, i hvert fall med mennesker som ikke har et bevisst forhold til å leve med tro i hverdagen. Vi tror at vi må kunne Bibelen på rams og forklare hver minste detalj, vi må ha oversikten over ættetavler og innsikt i de utroligste emner, vi må kunne ordlegge oss fengende, fancy og overbevisende, vi må… vi legger opp til at vi skal feile, ja hvis vi i det hele tatt klarer å finne motet til å gå over de store murene vi har bygget opp i tankene våre da.

Vi har egentlig bare to ting vi kan dele med andre, og det gjelder leg og lærd, ung og gammel, ung troende eller moden troende, uansett hvem vi er har vi Guds ord og Guds fingeravtrykk i våre liv. Vi har ikke annet å dele, kun de to. Vi har Guds ord slik det er skrevet i Bibelen og vi har Guds nåde og kraft slik den har virket i livene våres.

Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere… (1. Joh. 1:1-3a)

Vi må ikke gjemme bort den del av historien vår som forteller om Guds nåde og tilgivelse, Guds livforvandlende kjærlighet og kraft, Guds evne til å styrke, trøste og lede oss, vi må legge den åpent ut for andre mennesker. Vi trenger ikke fortelle alle de flaue detaljene, men vi må fortelle hvordan Gud har vist seg trofast i våre liv. Vi må dele vårt vitnesbyrd med andre, Guds fingeravtrykk i våre liv.

For noen vil det være hvordan de overvant bitterhet ved Guds hjelp, for andre hvordan de fant mening i mørkeste stund, for noen er det ordene om å ikke være alene men ha en trøster, mens andre har vitnesbyrd om helbredelser, overnaturlig inngripen og annet.

Mennesker leter etter noe ekte noe, og det har vi å dele med dem, ord om en Gud som er tilstede i våre liv med nåde, kjærlighet og hjelp. Vi føler kanskje ikke at hva vi har er så veldig mye å dele, men for andre kan det være veldig stort og viktig. Bare ta meg f.eks, jeg synes ikke jeg har så mye jeg skulle sagt, men jeg ønsker å peke på Jesus og vise andre at Gud er trofast og god mot oss. Jeg synes ordene og livet mitt er litt smått, men det er mitt vitnesbyrd, mitt liv med Guds fingeravtrykk spredd ut over hele seg. Jeg kan bare dele de ord jeg har lest og helst fått åpenbaring over, og jeg kan bare dele livet mitt slik det har vært og er. Det er hva jeg har, det er hva jeg kan gi, og vet du hva, det er nok.

Ikke gjem historien din for andre, fortell andre om Guds trofasthet og kjærlighet mot deg, la alle de fingeravtrykk Gud har satt på ditt hjerte og ditt liv deles frimodig med andre.

første gang postet nov 2016

Du har nok feil adresse Gud

Hvor ofte tviler vi ikke på at Gud vil virke gjennom oss…

  «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» (Jes. 1:8)

Hadde vi trodd at Gud ville bruke oss for å nå andre mennesker, hadde mye mer skjedd rundt oss. Men vi tror at vi ikke er gode og dyktige nok til at Gud kan bruke oss… At han kan og vil bruke andre har vi ingen tvil om, men oss… meg? Nei, det går nok ikke… Jeg er ikke flink nok til å ordlegge meg, jeg er ikke alltid snill nok, jeg kan ikke spille instrument, jeg kan ikke tale og synge… nei Gud får finne noen andre, noen bedre noen.

Tenk om Ester hadde sagt det da onkelen sa at kanskje det var for en tid som dette hun hadde fått dronningverdighet. Hva hadde skjedd med jødene hvis hun ikke hadde adlydt og gått inn i det kall Gud la over hennes liv. (Esters bok)

Tenk om Moses hadde sagt til Gud at «vet du hva Gud, jeg er gammel og min tid var for 40 år siden, du får nok finne noen andre. Ikke bare er jeg elendig til å tale, men jeg er gammel og knirkete også». (2. Mos. kap. 3)

Eller David, tenk om ikke han hadde reagert på at kjempen hånte Gud og reiste seg i villighet til å forsvare Guds navn. Han hadde ikke styrke i seg selv, men han visste Gud er trofast og vil forsvare sitt navn og sin ære. Hva hadde skjedd med folket den gang hvis ikke David gikk til kamp mot Goliat? (1. Sam. kap. 17)

Eller tenk på Noah, tenk om han ikke hadde bygget båten og tatt med seg alle dyrene. Tenk om han bare hadde bygget ei lita sjekte og funnet seg ei lita elv og ventet der med familien sin til regnet startet. (1. Mos. 7)

Tenk på Elisabeth som ble mor til døperen Johannes (Luk. kap. 1), Maria som ble Jesu mor (Luk. kap. 1) og Hanna som ble mor til profeten Samuel (1. Sam. kap. 1), hva hadde skjedd hvis ikke de var lydige mot Guds kall for dem og deres liv?

Gud kaller oss til å reise oss opp å bli mennesker han kan bruke for å nå andre med evangeliet. Du er kalt til å være Guds vitne i hverdagen. Du er kalt til å fortelle om den store nåde og kjærlighet Gud ønsker å utøse over andre sine liv. Du. Jeg.

Gud kaller ikke alltid de mest dyktige og mest sannsynlige, han kaller oss alle til å dele evangeliet med andre. Og så er det Gud som skal gjøre verket, både i oss slik at vi blir istandsatt til tjeneste og gjennom oss slik at andre kan bli berørte av Herren.

Jeg tror Gud sier til mange av oss akkurat det samme som Gideon fikk høre (Dom. kap. 6):

 « Herren er med deg, du djerve kriger.» (v 12)
«Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!» (v 14)
«Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene, alle som en.» (v 16)

La oss skrive om versene litt til å passe oss. Du Guds barn, jeg er med deg, sier Herren. Gå i den styrke du har og som den du er. Fortell dine naboer, familiemedlemmer, arbeidskollegaer og andre du møter om meg. Vis dem min nåde og kjærlighet og frykt ikke. Det er jeg som sender deg og jeg vil være med deg. Du skal få ord i rette tid og du skal få den styrke, visdom og nåde du trenger. Lyset i deg vil overvinne mørket rundt deg.

Gud stiller det samme spørsmålet i dag som Jesaja fikk høre: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Jesaja svarte umiddelbart ja til Guds kall og oppgave, hva gjør vi? Våger vi å legge tvilen tilsides og tro at Gud faktisk vil bruke oss for å nå andre mennesker? Guds Ord sier så, vil vi tro og leve deretter?

Gud har ikke tatt feil adresse eller telefonnummer når han bringer mennesker inn i ditt liv. Du er den Gud vil bruke for å fortelle dem om hans nåde og godhet. Du er den Gud vil virke gjennom. Du, et mektig redskap i Guds hånd.