Andakt

av

Frossen inn til margen

Det er en ting jeg har opplevd noen ganger i livet når kroppen har vært under press, å bli frossen inn til margen, eller å være iskald i skjelettet som jeg også har sagt. Uansett hvor godt kledd jeg har vært så har jeg ikke fått varme i meg. Varm dusj har ikke hjulpet og heller ikke å sitte en tid foran en varm ovn, frosten har sittet hardt og har liksom ikke ville slippe tak.

Jeg opplevde det under svangerskapene mine og jeg opplever det tidvis nå som ME-syk, det er dager der frosten har et stramt grep helt inn til margen. Jeg har lært hva jeg må gjøre, jeg må bare være godt kledd og jeg må oppholde meg i varme rom. Det kan ta timer, men sakte men sikkert vender varmen tilbake. Når jeg først blir varm innerst inne, så er  jeg varm. Da gjør det ikke noe om jeg blir kjølig på fingrene, for jeg har den indre varmen som sprer seg og varmer opp fingrene igjen.

Det er tider i livet der sjel og hjerte er helt frossent. Det kan være fordi mennesker ikke kjenner Gud eller det kan være fordi smerte har kommet inn i som en flodbølge og tatt over de innerste rom. Det kan være opplevelser som er så traumatiske at de skader sjel og hjerte og etterlater mennesker handlingslammet og i apati, eller det kan være prøvelser som overmanner oss og lar oss sitte numne og rådville tilbake. Vi er frosne inn til margen og vi sliter med å finne varmen igjen.

Jeg kunne ikke gjøre all verdens selv for å få opp den indre varmen da det var fysiske omstendigheter som hindret meg fra å være aktiv, jeg var pga begrensninger ganske stillesittende. Hadde jeg vært frisk kunne jeg ha beveget meg og med det hjulpet kroppen med å få opp varmen, men jeg var ikke i stand til dette. Akkurat slik enkelte av de som er frosne inn til sjela og hjerterota heller ikke er i stand til å i egen kraft få opp varmen.

Jesus kom som lys inn i en mørk verden, han kom for å bringe varme, kjærlighet og omsorg til dem som led. Han kom for å bringe lys inn i mørket og bryte lenkene som binder. Han kom for å varme opp en skadeskutt og tilsidesatt sjel, for å lege og gjenopprette et sønderbrutt hjerte  Han kom for å være lys i menneskers mørke, for å la sitt lys bre seg fra vårt innerste og stråle fram gjennom våre liv.

Det er ikke alltid like lett å tro ordet om hjelp, forløsning nåde og barmhjertighet første gang vi hører det, det trengs noen ganger mer enn 5 minutter foran en varm ovn for å varme opp det indre. Det er nødvendig med en total omsluttelse og overøsing av varme og omsorg som varer over tid.

Hvis du sliter, ikke gi opp selv om du føler du ikke får hjelp og forløsning første gang du søker Gud. Du må mange ganger høre Guds kjærlige tiltale, mange ganger lese hans ord, mange ganger legge sorg, smerte og fortvilelse over på Gud. Det trengs tid for at Guds kjærlighet og ord kan nå helt inn til hjertet og sjelen og begynne å varme dem opp. Det vil skje hvis du ikke gir opp, men fortsetter å legge alt ned for og over på Gud. Gud lover at:

Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.
(Jes. 9:2)

av

Det var kjærlighet

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin sønn den eneste…» (Joh. 3:16a)

Før jeg deler en hendelse vi opplevde for litt over ett par år siden, tenk over spørsmålet:
Hvorfor kom Jesus til verden?

Det var rett over klokka to på ettermiddagen da telefonen ringte. Da jeg svarte visste jeg ikke at virkeligheten ville forandre seg dramatisk i løpet av de neste sekundene. Stemmen sier: Det er xxx fra … Gutten din er ikke her og vi finner han ikke. Vi har vært ute og lett og også kikket litt rundt forbi. Han er borte.

Det er ikke overdrivelse å si at hjertet mitt både sank dypt ned og hoppet opp i halsen på en og samme tid. Gutten min er borte! Ingen vet hvor gutten min er. Det raste med fortvilelse og frustrasjon på innsiden.  Jeg roper til Gud for gutten min, at han må beskyttes og at han må ha ro i hjertet. Jeg merker langt bak der at Gud hvisker at han har det bra og er i orden, men det er langt bak der. Utenpå meg ligger frustrasjonen og redselen. Jeg forter meg å ta en telefon for å sjekke om gutten plutselig var blitt hentet av far, noe han ikke var,  og så hiver jeg meg i bilen. Selvsagt er det rødt lys jeg må stoppe for og jeg er utålmodig mens jeg venter. Har ikke lyst å vente, men må… Jeg roper til Gud igjen,beskytt han, gi han ro, gi meg ro, hjelp meg. Følelsene mine er i alle kanter, for den stakkars gutten min, min høyt elskede og dyrebare sønn er alene i verden et sted. Han er et sted uten mennesker han er trygg på og akkurat nå er det ingen trygge voksne som vet hvor han er. Det er grusomme minutter som snegler seg avsted. Aldri har de få minuttene i bilen føltes så lange ut, aldri har jeg mer ønsket å ta gutten i armene og si det er i orden, mamma er her, du er trygg.

Når jeg svinger inn på parkeringen kaster jeg blikket over plassen samtidig som jeg finner en parkering. Der, DER! Der er han! Gutten min! Jeg forter meg ut av bilen og bort til han i full fart. For meg hadde min kjære gutt vært savnet og borte, og nå var han igjen hjemme og trygg. Jeg kjente steinlasset på hjertet lette da jeg tok han i armene og gav han en klem.

Den kvelden ble jeg tenkende over hvor grusomme de minuttene han hadde vært «savnet» var, og jeg vet at Gud gav meg tanken om hvordan han kjenner det når han ser så mange av sine barn være savnet. Min gutt var bare savnet rett under en halv time, Gud opplever at mange av hans barn er savnet i årevis og noen kommer aldri hjem  igjen. Gud ser den enkeltes smerte og lider med dem. Han ser tårene og de rører ved hans hjerte. Gud ser at det er mye som er vanskelig og vondt, og han ønsker så inderlig å hjelpe, være barmhjertig og beskytte oss.  Gud elsker den enkelte med en evig kjærlighet som er langt større, dypere og mer fullkommen enn den kjærligheten jeg har for mine barn.

Hvorfor kom Jesus til verden? Det var kjærlighet. Fordi Gud elsker oss så innmari mye gav han sin eneste, tenk- sin eneste, mest dyrebare og elskede sønn, for oss.

av

Himmelen inntar jord

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.  (Jes. 9:6)

Jesus ble født i en stall, ikke på et fancy hotell med glitter, stas og fremragende roomservice. I en stall, lagt i en krybbe, med dyr rautende, bæsjende og knaskende rundt ble han født.

Jesus ble ikke ønsket velkommen av byens borgermester og det ble ikke holdt flott baby-fester med lassevis av gaver til mor og barn. Jesus ble beundret og ønsket velkommen av de utstøtte og foraktede, av gjetere som kom tuslende inn til byen en sen nattestime. Det var ikke et stort neon-skilt som blinket at NÅ er han født og heller ingen avbrutte fjernsynssendinger med «Breaking News» som fortalte at dette skjer i Betlehem akkurat nå, men vakker englesang fra himmelen lød der ute i ødemarka og engler forkynte frelserens komme for noen få tobeinte og flere firbeinte.

Himmelen inntok jord den dag. Englesang fylte de utstøttes ører og gjeterne fikk være de første til å høre den nyhet som har forandret verden mest. Jesus ble ikke født inn i det perfekte, men i det ufullkomne. Han som var fullkommenheten selv kom inn i en verden fylt med fattigdom, overseelse og lassevis av ufullkommenhet.

Hvorfor Gud valgte å gjøre det slik vet vi ikke. Kanskje var det for å utfordre det etablerte og religiøse han visste ville vokse fram? Kanskje var det fordi Guds rike er et opp-ned rike? Kanskje er det fordi ingen skal føle seg for dårlige til å komme til Jesus.

Da himmelen inntok jorden var det for at det ufullkomne, som deg og meg, skulle få møte, erfare og omsluttes av himmelen selv. Ingen av oss er for små, ufullkomne eller dårlige til å komme til Jesus. Det var jo nettopp for oss han kom og det var jo nettopp inn i en verden preget av ufullkommenhet han kom. Vi er alle en del av de «oss» som dagens vers sier Jesus kom for og til.

av

Vil Jesus finne troen?

Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk. 18:8b)

Vi er inne i advent, en forberedelse og ventetid til julehøytiden. Mens det tidligere var måtehold og fokus på indre renselse og hjertets fokus som var i sentrum, er det i dag mer det ytre med stæsj, gaver og massevis av mat og godsaker som fyller tanker og handlinger.

Mange godtar å vente på det lille barn som en gang ble født  og lagt i en krybbe, for det er ikke noe som utfordrer selvet og livet i særlig grad. Vi er vokst opp med det hele og det er mer som et glansbilde og årlige tradisjoner. Til og med for mennesker som elsker Jesus og har vært Kristi etterfølgere i åresvis er julen en tid der det er lett å falle i et spor der tradisjoner, meg og mine tar hele fokuset. Det er lett at «de andre» får mindre plass i våre tanker og bønner, våre liv og aktiviteter enn de egentlig skulle hatt.

Julen er et uttrykk for den høyeste type kjærlighet. Jesus gav avkall på alt sitt og kom frivillig til jorden for å bli våre frelser og forløser. Gud Fader sendte Jesus for å bli til soning for våre synder fordi han elsker oss med en evig og brennende kjærlighet. Julen er markeringen av at vi fikk tidenes gave fra himmelens og jordens skaper.

Advent er tradisjonelt sett på som vente- og forberedelsestid til å feire Jesu første komme, hans fødsel. Men vi må ikke stoppe der. For, vi venter fortsatt på at Jesus skal komme, men ikke som en liten baby, men som en herlig og mektig majestet for å hente alle sine hjem.

Da Jesus ble født var det få som tok imot ham noe det er flere grunner til. Det var blant annet en tid der det religiøse stod sterk, det var rette handlinger som var viktig, ikke hjertet. Det var et samfunn med fokus på velstand og at jeg hadde det godt. Og det at Jesus kom som en baby var så motstridende folkets oppfatning av hvordan han skulle komme, at de ikke tok imot.

Endel har også i dag falt i søvn når det gjelder vandringen med Gud. De tok imot frelsen og de startet bra, men livet møtte dem med utfordringer, muligheter og prøvelser som gjorde at fokuset begynte å endres fra Gud og andre til selvet. Det ble dem selv som var i sentrum for egne liv, og dette førte dem bort fra det nære fellesskapet og den daglige vandringen med Gud. Det blir som med de 5 jomfruene som ikke hadde olje på lampa da brudgommen plutselig og uventet kom.

Jesus vil komme for annen gang, og når han er her er det for sent å gjøre opp hjerteregnskapet, det må vi gjøre daglig. Daglig må vi forberede våre hjerter og ha vårt fokus rettet på Jesus slik at vi har olje på lampa den dagen han plutselig er her.

Vil Jesus finne en levendre tro i deg hvis han kommer igjen i dag? om 5 år? om ei uke?

av

1. søndag i advent

Nå tenner vi det første lys,
alene må det stå.
Vi venter på det lille barn,
som i en krybbe lå.

Advent kommer fra det latinske ordet ”adventus” som betyr ”komme”. Ordet sikter til Herrens komme og advent er både en ventetid og forberedelsestid for julehøytiden. Tidligere var advent preget av måtehold, det var bl.a. en vanlig fastetid innen ulike kirker, mens vi i dag ser at det er årets største fråtsetid. I dag er advent fylt opp med et jag, forbruk og fråtsing uten like. Bare tenk på all handlingen som er, vi må til og med ha åpent på søndager for at folk skal få handlet alt de tror de må. Vi har julebord på rekke og rad som svømmer over av det den ene godsaken etter den andre og mange skal unne seg ikke bare litt mer enn vanlig, men mye mer. Vi har et styr uten like for å rekke ett lass arrangementer, egne forberedelser og alt vi føler må til. Forberedelsene er flyttet fra det indre, fra å rense hjerte og liv og det å rette blikket på Jesus, til å polere et blankt og fint ytre og mette egne behov. Tragisk, eller hva?

Med håp og forventning går vi inn i en tid
der hus og hjem skal settes i stand
Et blankpusset ytre er kjekt å ha
men vi må ikke glemme vårt hjertets stand

Kom Herre Jesus,kom
kom og lys opp i mitt hjerte
Vis meg hva som må gå og hva som kan bli
la ditt lys stråle fram i hjerte og liv

Da du kom som et lite barn
var det mange som ikke var klare
Hjelp meg å være beredt
og med håp og forventning se fram