Andakt

av

Ordet holder oss på den rette veien

“Ditt Ord er en lykt for min fot og ett lys på min sti.” (Sal.119.105)

I går  stod jeg på kjøkkenet og forberedte endel til selskap i dag og i morgen, en av tingene som måtte gjøres var bakingen. Muffins, noen med Non-stop og andre med kakao, bløtkake og sjokolade-gitar-kake måtte bli ferdig. For å få ett vellykket resultat er en av de åpenbare hemmelighetene å følge oppskriften! Selvsagt, vil mange si, man bytter ikke ut egg med gulrøtter og melk med eplejuice når man skal bake, man følger oppskriften- da er man sikret at resultatet er brukbart.

Vel… tenk om vi hadde tenkt slik ellers i livet også, at vi går til “bruksmanualen” og følger den… Bibelen er Guds Ord, gitt oss til hjelp, veiledning, rettledning, trøst og styrke- for at vi på en best mulig måte skal komme oss gjennom livet og helt hjem til himmelen. I alle ting kan vi søke inn i Ordet og få ett svar, Gud vet alt og Han er villig til å svare hver den som søker Ham. Hans Ord vil ikke bare peke ut retningen vi skal bevege oss i, det vil også lyse opp veien mens vi går. Vi trenger ikke famle rundt i mørket å prøve og finne ut hva som er rett og galt og fungere best, vi bør heller bruke tiden på hva Gud sier er rett og godt. Skaperen og opprettholderen av alt liv, vet best- akkurat som en nytenkende ingeniøren som finner opp ett nytt teknisk vidunder vet best hvordan det henger sammen og fungerer.

Som jeg nevte som ett av punktene til gårsdagens vers er Ordet nyttig til opplæring (pkt.3) her er verset en gang til: “Hele Skriften er innåndet (inspirert) av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, tll rettledning og til opplæring i rettferdighet…” (2.Tim.3.16) Gjennom Bibelen vil vi lære hva som er til behag for Gud, og vi vil lettere finne vår plass og vårt kall i livet, hvordan vi bør leve den tid vi er her på jorden. Ordet bør i alle ting være vår rettesnor, ikke en følelse eller en relativ sannhet. For sannheten er IKKE relativ, den er bestemt av Gud og finnes i Hans Ord.

Allmektige Far, takk for at Du har gitt oss Ditt Ord slik at vi kan lære Deg og Din plan med våre liv bedre å kjenne. Takk for at Ditt Ord alltid vil vise oss veien og at vi alltid kan stole på at Du holder ord! Må Ditt Ord grunnfestes i våre hjerter, slik at våre avgjørelser er tatt etter hva som Du sier er rett og sant. I Jesu Navn, amen”

postet første gang på med Gud i hverdagen mars 2010

av

Innhold VS innpakning, hva er viktigst?

Det som satte tankene igang hos meg var ett par kommentarer jeg leste ifm med en video. Teksten var bra; de hadde tatt utgangspunkt i at Moses sa til farao, fra Gud “La mitt folk fare!” og satt det i en mer moderne sammenheng med “devil, let my people go!” Og det var ikke teksten som skapte forargelse blant kommentatorene, men at musikken var for rockete, de var kledd for rockete, det var for verdslig som en sa det….og da ringer det en stooooor HALLO!-bjelle hos meg… vi er alle kalt til å virke inn i forskjellige sammenhenger, nettopp fordi vi er forskjellige og det er ulike mennesker og grupper mennesker vi skal nå med det gode budskapet, med Hans Ord, sannhet og kjærlighet.

Når budskapet er ‘riktig’ hvorfor henge seg opp i innpakningen?

Hvis noen kom med en pakke til deg og sa vær-så-god, ville du gitt den tilbake med kommentaren “Nei takk, men jeg liker ikke fargen på papiret?” Hvem av oss ville gjort det???  Ingen, for vi vet at det er ikke fargen på papiret som teller, men hva som er inni…

Men det er slik vi behandler våre søsken enkelte ganger… nei takk, jeg vil ikke høre på hva du har å dele…

fordi du snakker for mye gatespråk…
fordi du er skilt…
fordi du fikk barn før du giftet deg…
fordi du bruker feil musikkstil…
fordi du er kvinne…
fordi du er mann…
fordi du er for ung…
fordi du ikke har utdanning…
fordi du har for mye utdanning…
fordi du vet ikke hva livet kan bringe av tunge stunder…
fordi du er ‘satt’ siden du har vært frelst så lenge…
fordi du alltid er så glad…
fordi du er for nyfrelst…
fordi…
fordi…
fordi…

Hva er viktigst?
Innpakningen eller innholdet?

Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.  (1. Kor. 9:19-23)

Tidligere publisert på med Gud i hverdagen mars 2009

av

Gud virker gjennom våre liv

“Dere er jordens salt… Dere er verdens lys… la lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i himmelen.” (Matt.5.13-15)

Gud fører andre mennesker nærmere seg selv gjennom hvordan vi lever våre liv. Det vitnesbyrd vi frembærer er enten med på å skape avstand mellom mennesker og Gud, eller det kan være med på å trekke dem nærmere.

Ett vitnesbyrd trenger ikke alltid være uttalt, det vises i hvordan vi lever livet, i hvordan vi takler motgang, i hvordan vi forholder oss til og behandler andre mennesker. Hele vårt liv er ett stort utstillingsvindu.

Lever vi livet på en slik måte at mennesker blir nysgjerrige? Hvorfor smiler du nesten alltid? Du har alltid noe godt  si… Hvordan kan du stå oppreist etter alt du har vært igjennom? Hvorfor er du ikke bitter? Hvorfor… fordi Herren er min hyrde, fordi Gud har lovet å være med meg alle dager, Han har lovet å aldri svikte meg eller forlate meg- og Han holder sitt ord og alle sine løfter- derfor!

Mennesker vil ofte ikke høre det talte ord til å begynne med, men det kommer en tid der det også må gjøres- som da Filip møtte den etiopiske hoffmannen, da var det tid for å legge ut evangeliet om frelse og dom for han, da ble Kristus og Hans forsoningsverk forklart utfra skriften. Men oftest er det slik at mennesker ikke bryr seg om hva vi har å fortelle, før de vet vi bryr oss– da er døren plutselig mye mer åpen.

Lever vi livet som jordens lys og salt? Vi har himmelen som hjemland, livet her på jord er kun midlertidig, vi har ett oppdrag- er vi oppdraget som himmelens ambassadører bevisst?

Kjære Gud, la Ditt lys og Din sannhet virke gjennom mitt liv. Jeg vet at det ikke kan gjøres i egen kraft, hjelp meg å leve ett liv som er Deg til ære og andre til gagn. Hjelp meg å ikke glemme at tiden her er midlertidig og kort, la meg alltid ha oppdraget for øye, i Jesu Navn, AMEN!


La mitt liv vitne klart – om Din kjærlighet og makt
la hvert ord, hver gjerning – bli fylt av Din kraft
La min tid her på jord – være Deg til behag
så oppdraget leves  – og til Deg, menn’sker dras

Første gang publisert på med Gud i hverdagen mars 2010

Da har «Ett ord for dagen» nådd en ny milepæl. Innlegget i dag er #200 på denne bloggen. Takk til dere lesere for positive tilbakemeldinger og mest av alt, takk til Gud som har gjort det mulig. Hadde ikke klart det uten han! Har flere ganger hatt lyst å gi opp, men har alltid fått en oppmuntring i rett tid og alltid «fått innlegg» å skrive/dele, selv om det mange ganger har føltes ut som det kom i siste liten.

av

i vår svakhet er Han sterk

“Alt makter jeg i Kristus, Han som gjør meg sterk.” (Fil.4.13)

Hvor lett er det ikke å henge seg opp i våre svakheter og mangler? Hvor lett er det ikke å synke ned i gjørmen av kan ikke, klarer ikke, makter ikke?

Vi er så veldig klar over egen svakhet, over egne feil og mangler… og for ofte lar vi dette stoppe oss. Hvordan kan Gud bruke meg? Men Gud vil og kan! Da Jesus sa “Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet…” var det ett påbud ikke bare til de som hørte det der og da, men til alle som tar imot frelsen, det nye liv.

Alle som har fått himmelens rike på innsiden har også fått oppdraget med å forkynne evangeliet.  Ikke alle som bibellærere, evangelister og pastorer, noen har andre tjenester og oppgaver. Alle har mennesker rundt seg som de på en spesiell måte kan nå- fordi de er den de er og i den posisjon de er.  Noen forkledd som leger, andre som hjemmeværende mødre, noen forkledd som rørleggere, andre som lærere. Hvis vi snur tanken til at vi er i verden som himmelens ambassadører og at vi er forkledd som den rolle, posisjon eller plass vi har, er det lettere  forstå at vi alle har fått det samme oppdrag- evangeliet må forkynnes! Mennesker må få høre!

Men vi klarer ikke alltid slik vi skulle ønske, vi henger oss fast i ting som i det synlige er hindringer- både egne svakheter og motstand i omgivelsene. Men Gud er sterkere enn alt dette! Det er ikke i egen kraft vi skal gjøre og klare, men Gud har gitt oss sin Ånd på innsiden, og vi er lovet at vi alltid skal få det vi trenger.

“Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet” (2.Kor.12.9) Mange ganger glemmer vi at det er i og gjennom de ting vi ikke kan, klarer eller makter i egen kraft, at Guds kraft og allmakt virkelig blir synlig og får virke gjennom oss. I de ting vi ikke helt liker selv, som gjør at vi ydmyker oss for Gud og ber om nåde, virker Han ofte sterkt for å nå andre mennesker. Oppfordingen Gideon fikk gjelder oss i dag også “Gå avsted så sterk som du er… har ikke Jeg sendt deg?…Sannelig, Jeg skal være med deg… Fred være med deg. Frykt ikke…” (Dom.6.14,16,23)

Kjære Gud, så ofte føler jeg at jeg ikke klarer. Styrk i mitt hjerte og mine tanker vissheten om at det er Du som skal fullføre verket- både i meg og gjennom meg. Takk for at i deg kan jeg makte alt, for du er den som styrker meg, I Jesu Navn, amen!

I min svakhet er Du sterk – Du er meg alltid nær
når avmakt lett meg fanger – Din allmakt gjør meg fri
Jeg intet har i verden – Du er mitt alt, min Gud
la Din styrke virker – gjennom dette svake kar

Først publisert på med Gud i hverdagen mars 2010

av

Skriv tabbene i sanden

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. (Fil.3.12-14)

Vi vet Gud kaller oss til hellige liv, og vi er hellige. Ikke fordi vi gjør alt rett og så mye godt,men fordi Gud er hellig. Han sa det selv: ‘Dere skal være hellige, fordi jeg er hellig’. Vi er hellige fordi Han er, og ikke fordi vi har prestert bra selv. Kristus i oss vinner mer skikkelse og vi vokser i modenhet. Helliggjørelsen får større og større grep over våre liv etter som ‘Han vokser og jeg avtar’. Det hele henger sammen med vårt personlige forhold til Gud, når vi er sammen med Gud i bønn, bibellesning og gjennom hele dagene- når vi lar våre hjerter og sinn være rettet mot Han som er troens opphavsmann og fullender og lar Han være vår styrke og kraft. Kun i Kristus kan vi vokse i dette, vi kan ikke streve oss til det i egen kraft. Men så kommer de tider vi ikke klarer, når vi feiler og bommer på målet, vi ser og merker så inderlig vel at jeg kan bare ikke klare dette. Saken er jo at Gud også vet dette, mens vi selv glemmer det så ofte… Det er noe som reiser seg i oss titt og ofte at vi må klare selv og vise at vi har kommet lenger på veien… vi strever etter å klare og havner til stadig på sammen plass, i gjørma og roper ut: Gud jeg klarer ikke dette… Kanskje er det nettopp den plassen vi må havne i for igjen å bli minnet om at det er ikke i egen kraft og fortreffelighet vi skal klare? Det er i Kristus, det er i den kraft Gud gir oss, det er i hva Gud er for og i oss… Ikke vi men Han.

Tabbekvoten til de fleste av oss er overfull, vi har gjort både store og mindre feil… hva gjør vi med dem? Bærer vi dem med oss og banker opp oss selv med alle våre feil eller legger vi dem bak oss? Har vi lagt det ned ved korset og omvendt oss er det glemt… Nåden overskygger alle våre feil, blodet renser oss fra våre synder, og det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus. I Kristus er det ingen fordømmelse, men vi velger mange ganger å ikke slippe våre feil og heller fordømme oss selv, og vi vet at også djevelen bruker det trikset for å trykke ned troende, for å hindre dem fra å søke enda mer inn til Gud.

Ikke la fortiden hindre deg fra å leve i dag og strekke deg ut etter det som ligger foran. Skriv tabbene dine i sanden og seier’ne på stein, husk hva godt Gud har gjort og husk Hans trofasthet, glem det som ikke gikk så bra, så starter du over og på ny strekker deg ut etter mer av Gud og hva Han har for deg!

Kjære Gud, hjelp oss å legge det vonde og dumme bak oss og å stå fri til å leve her og nå, til å ha blikket festet på deg og hva du har for oss denne dagen og i tiden foran. I Jesu Navn, amen!

første gang publisert mai 2010 på med Gud i hverdagen
(For de som lurer, jeg er bedre i hånden men trenger fortsatt å være forsiktig)