Bibelvers

av

Viktigheten av å bli grunnfestet i ordet

Mange kjenner lignelsen om såmannen, og det er mange momenter om hverdagstro- og etterfølgelse vi kan finne i denne korte snutten. Det vi i dag skal se kort på er den delen med kornet som faller på steingrunn.

Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt… På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. (Mark. 4:5, 16-17)

Jeg har opplevd det, og jeg tror du også har, vi ser og kjenner mennesker som er ivrige og glade etter å ha hørt forkynnelse. De er så glade for frelsen og for alt godt Gud gjør. De sier det ser så mye bra som står i Bibelen og de snakker varmt om den siste talen de hørte. De virker mer enn helhjerta ut og derfor er det så vanskelig å forstå hvorfor de ett eller to år senere ikke har den samme iver og tiltro til Gud og hans ord. Hva skjedde med dem? Hvorfor har raketten mistet all kraft og kræsjlandet?

Jesus sier når han forklarer lignelsen at det som faller på steingrunn mottas med glede. Såkornet skyter raskt i været og det leder til den øyeblikkelig glede og utbasunering av alt det gode som vi ser hos disse menneskene. Men Jesus fortsetter: Kornet har ikke slått rot og derfor står det bare for en kort tid og det tåler ikke tyngre tider. Det kan se utrolig bra ut i begynnelsen, men det er kortvarig og gir heller ingen frukt eller avkastning da korn som skyter raskt opp og mangler rot, ikke har tilgang til den næring og heller ikke har den kraft det trenger for å produsere «frukt».

Dette forklarer hvorfor mange er ivrige i starten men fort dabber av, men enda viktigere enn å forklare andres oppførsel er det at vi selv tar en hjertesjekk. Er jeg en som mottar ordet med glede for så å falle fort ned igjen? Et annet spørsmål er om vi handler og innretter våre liv etter det ord vi hører. Hvis vi ikke gjør det, vil vi gjøre våre hjerter harde og da vil de ord vi hører og leser vil ikke ha godt nok jordsmonn til å kunne slå rot, vokse og gi frukt.

Gud vis oss hvordan det egentlig står til i våre hjerter og tenn en brann og lengsel etter å leve enda mer overgitt deg. I Jesu Navn, amen.

av

Å lære av historien

Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. (Rom. 15:4)

Er det en ting historie lærer oss, så er det at vi ikke lærer av historien. Av en eller annen grunn tror vi at vi i dag vet mye bedre enn de som levde før oss og at vi derfor er hevet over å ta lærdom av hva de erfarte, på godt og vondt.

Mange kristne har liten eller ingen kjennskap til Guds Ord av den helt enkle grunn at de ikke leser. Det er andre som leser bare hva de liker, men ikke de «tunge og kjedelige» greiene. Andre igjen, har lest en gang og tror at de vet hva det er å vite. Det er også de som leser kun for å lære og ikke for å mate sjelen, men kunnskap alene kan ikke forandre liv i noen annen retning enn at vi blir fastgrodde og oppblåste. Vi trenger å kjenne hele Guds ord og vi trenger at Guds Ånd åpenbarer ordet for oss.

Guds ord er gitt oss for at vi skal lære å kjenne Gud, hans hjerte og planer. Men det gir oss også masse historier som vi kan- og bør- ta lærdom av. Vi leser om mennesker som kong David som var en mann etter Guds hjerte. Hva gjorde han til en mann etter Guds hjerte? Vi leser om kong Saul som ble forkastet, hvorfor ble han det? Vi leser om folk som roper til Gud i nød etter å ha høstet frukten av egen villfarelse og egenrådighet, hva kan vi lære? Vi leser om enken som fikk overnaturlig forsørgelse av mel og olje, hva trøst kan vi finne? Vi leser om at mennesker trykker andre ned, men at Gud utfrir sine trofaste og de svake, hva håp, trøst og styrke kan vi finne?

Å lese Guds ord er ikke bare en plikt vi gjennomfører for å få dagens godkjent i pannen, det skal være mat og hjelp for oss, det skal være vår hjelp og trøst, det skal bringe styrke og håp, det bringer liv. Og siden vi hver dag glemmer noe av Guds ord er det viktig at vi hver dag tar til oss av ordet.

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. (2. Tim. 3:16-17)

av

Dette skal du gjøre

Endel sitter og lurer på hvorfor Gud ikke er mer synlig i og gjennom deres liv og for en god del av disse er det enkle svaret: De lever ikke i overenstemmelse med Guds ord. De gjør ikke hva Gud har sagt de skal gjøre og like vel så forventer de at Gud skal gjøre all verdens for dem. De fortsetter å leve i synd, selv om Gud har sagt de skal bryte ut av dette. De lever for seg selv og unner sjelden andre og deres behov en tanke, selv om Gud sier at vi skal elske Ham høyest og andre som oss selv.

Det fungerer ikke slik. Det er enkelte ting Gud sier vi skal gjøre, og det er ting han sier vi ikke skal gjøre. Vil vi se og erfare mer av Guds velsignelse og kraft i våre liv, må vi leve etter Guds ord. Vi kan ikke velge og plukke etter hva vi føler for og hva vi synes passer inn i vårt liv. Har Gud sagt noe, så er det slik, om det passer meg og mine følelser eller ikke.

Jesaja kap 58:6-12 sier tydelig enkelte av de ting Gud forventer av oss. Hvis du kikker etter så ser du også at det står at du skal gjøre disse tingene først, SÅ vil du erfare at Gud gjør mer i ditt eget liv.

Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker,

å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg.

Da skal du kalle, og Herren skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!» Om du tar bort hvert åk hos deg, ikke peker med fingrene og snakker ondskapsfullt,

om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag.

Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.

Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen, du skal gjenreise  grunnmurer fra eldgamle slekter. Du skal kalles Den som murer igjen revner, Den som setter i stand veier så folk kan bo der.

av

Da Peter gikk på vannet

Det er dager der livet stormer både på innsiden og utsiden. Vi begynner å tenke på alt vi ikke makter og alt vi ikke klarer, og vi starter å synke ned i fortvilelse, tvil, motløshet og annet. Men visste du at Peter til slutt gikk på vannet? I dag er oppfordringen til oss alle at vi holder ut slik at også vi kan oppleve det!

Peter er ikke sikker på at det er Jesus som kommer gåendes på vannet, så han må rope å spørre. Når han får det bekreftet spør han om å få komme og Jesus sier kom. Jesus inviterer Peter til å komme ut til ham, til å gå på vann i stormende vær. Og Peter går ei lita stund, men så husker han plutselig at det var jo ordentlig skittvær. Han begynner å se på frådende bølger og merker at vinden river skikkelig i kjortelen. Han slipper Jesus av syne og fokuserer på stormen i stede for, og da synker han.

Livet oppleves slik ut mange ganger også. Det raser på utsiden og etter litt begynner det å rase på innsiden også. Vi møter omstendigheter som virker som kjemper og med en kropp som ikke fungerer som den skal, føler vi oss bare enda mindre og mer maktesløse etter som dagene går. Vi glemmer å holde blikket på Jesus og vi kjenner at sammen med våre begrensninger og smerter, sniker det seg inn fortvilelse, motløshet og håpløshet. Vi strever med å holde hodet over vannet og føler for å gi opp å prøve.

Peter sank, og han gav opp å prøve i egen kraft. Han visste at dette var utenfor hans makteevne, og han roper: Jesus, berg meg! Jesus rekker ut hånda og trekker han opp igjen. Peter opplevde hjelp og nåde, han opplevde Guds styrke og Guds omsorg. Han sank, men Jesus hjalp han opp igjen.

Peter opplever lignende ting i tiden som følger etterpå også. Det er ganger han er bråkjekk og Jesus må irettesette han, det er ganger han ikke forstår og trenger å bli opplyst og det er ganger han svikter totalt, som den famøse flukten fra forgården er et eksempel på. Peter kunne gitt opp hele “kristenlivet” underveis, han kunne pakket sekken og reist hjem igjen. Han kunne tenkt “jeg klarer ikke dette, jeg faller og feiler for ofte”, og bestemt seg for å gi opp og forlate Jesus. Men han blir. Og igjen og igjen opplever han Guds hjelp, styrke, nåde og kjærlighet.

Er du der at du må velge hva du vil? Vil du fortsette å følge Jesus eller vil du gi slipp på alt og vende Jesus ryggen? Peter visste at det er noe med Jesus, at han var Messias, og fordi Gud var så viktig for han, fortsetter han selv om han feiler, faller, synker og svikter. Og etter hvert tilfelle erfarer han at det er nåde, kjærlighet og hjelp å få. Om han svikter, så er Gud trofast, hver eneste gang.

I apostlenes gjerninger kap. 12 leser vi at Herodes har tatt Peter og satt han i fengsel. Herodes har tenkt å halshugge Peter da han merket at det gleder jødene at han kvitter seg med de kristne lederne. Det er på ny som om livet har kastet en orkan hans vei, men vet du hva Peter gjør kvelden før Herodes skal føre han fram? Han sover! Han ligger lenket mellom to soldater og sover! Peter har tidligere erfart så mange ganger at Gud er tilstede og at Gud er der at nå han har fred i hjertet og tro til at Gud er større. Hvis ikke dette er det samme som å gå på vannet, så vet ikke jeg hva vi skulle sammenligne med! Der ligger en dødsdømt mann og sover!

Føler du at troen nesten er borte og at du bare orker å hviske “Jesus hjelp…” Gud hører deg da også.

Han bryter ikke et knekket siv og slukker ikke en rykende veke. Med troskap skal han føre retten ut. (Jes. 42:3)

Har du falt mange ganger og trengt hjelp av jesus til å komme deg på beina igjen? Fortvil ikke, husk hva Gud har lovet:

 Herren støtter alle som faller, og reiser alle nedbøyde opp. (Sal. 145:15)

Om du akkurat nå sliter med å tro, så spring til Jesus, han vil hjelpe deg.

Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. (Sal. 34:19)

Det er kanskje slik at du i dag vil trenger hjelp av Gud for å klare å tro og for å klare å reise deg igjen, men fortsett vandringen, ikke gi opp. En dag der framme vil du oppleve som Peter gjorde, at troen og freden flytter inn i hjertet og du kan “sove” selv om livet stormer på sitt verste. En dag vil du også, hvis du ikke gir opp, oppleve å gå på vannet!

Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengselet ble bevoktet av vaktposter som sto utenfor døren. (Ap.gj. 12:6)

Dette innlegget er også blitt postet på bloggen «med Gud i hverdagen»

av

Jeg klarer det ikke Gud…

Gud, jeg har så lyst til å gjøre deg stolt og jeg vil at du skal være fornøyd med meg, men jeg svikter alltid. Jeg klarer ikke å være god kristen, jeg klarer ikke å gjøre noe godt nok. Når jeg endelig har en mulighet til å fortelle om deg, så kjenner jeg at magen knytter seg og at halsen snører seg sammen. I stede for å si noe godt om deg, blir jeg liten og redd og leter etter en utvei. Jeg ønsker å stole på deg for alle ting, men Gud… jeg tviler… og så er jeg redd mange ganger. Jeg føler at jeg ikke lever opp til dine forventninger og jeg føler at du er sinna på meg. Du må være så skuffa over meg de gangene jeg faller og de gangene jeg trekker meg unna. Jeg er hvertfall innmari skuffa over meg selv, så hvorfor skulle ikke du være det også… Jeg er redd jeg har sviktet deg for mange ganger og at nå vil du ikke ha mer med meg å gjøre, jeg tror faktisk jeg har passert grensen for hva du tåler og tillater… Jeg ville bare at du skulle være stolt av meg, men så svikter jeg igjen og igjen og igjen…

Noen som leser dette føler at de leser om seg selv. Du tror at nå er alt håp ute og du føler at Gud må ha fått nok av deg. Du har sunket sammen og gitt opp. Gitt opp å kjempe for å klare alt det du trodde du måtte klare. Gitt opp å prøve å være en god kristen, for det var umulig for deg. Og du tror Gud er sint og skuffa på deg.

Vet du hva jeg tror Gud vil si til deg?

Mitt barn, jeg elsker deg over alt på denne jord. Ingenting du gjør- eller ikke gjør- kan få meg til å elske deg mindre. Jeg har lenge sett på at du kjemper i egen kraft og det har vært vondt å se på. Jeg har sett at du sliter deg ut på å være en du ikke er og ved å prøve å leve opp til forventninger som ikke er der. Mitt barn, jeg er ikke skuffet over deg. Jeg elsker deg! Og vet du hva, nå har du endelig kommet dit hen at du har gitt opp å kjempe i egen kraft, nå har du endelig innsett at det er ikke du som skal klare det. Barnet mitt, det var aldri meningen at du skulle leve troens liv i egen kraft. Jeg er her og jeg skal hjelpe deg. Jeg skal forandre innsiden din, jeg skal virke gjennom deg og jeg skal fullføre det verk jeg har startet! Jeg har ventet på at du skulle gi opp slik at jeg kunne få hjelpe deg. Vil du det barnet mitt? Vil du la meg få elske deg, la meg få hjelpe deg, la meg få forme deg i min Sønns bilde? Jeg vil gjøre det, hvis du lar meg. Det er ikke når du er sterkest du er til mest nytte og glede for meg, men når du innser at du ikke kan gjøre noe uten meg. Når du gir opp å klare i egen kraft og du åpner opp ditt hjerte og ditt liv for meg, da gleder jeg meg!. Nei barnet mitt, jeg er ikke skuffet, langt i fra. Og bare så du vet det, jeg ser virkelig fram til alt du og jeg skal oppleve fremover. Jeg vil hjelpe deg!

 «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.  (2. Kor. 12:9-10)

Til de av dere som leser dette gjennom RSS eller e-post. Det er en video knyttet til innlegget som jeg anbefaler du tar tid til å kikke på hvis innlegget var til deg. Siden jeg vet videoer ikke alltid «vises» gjennom RSS og e-post, nevner jeg det slik at dere er klar over det.