av

en visjon av Gud

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. (Ef. 1:3)

Har vi en visjon av Gud, har vi mer enn hva vi trenger.

Hvis vi har sett Gud i hans storhet og allmakt, vet vi at han er og har mer enn vi noen gang vil trenge. Vi vet at i hans nærvær er det fylde av glede, vi vet at hos ham er styrke og trøst. Hos Gud er alt vi trenger og mere til.

Vi har lett for å henge oss opp i hva vi trenger for den enkelte dag og den enkelte aktivitet, men hvis dette er vårt fokus lever vi veldig begrenset i forhold til hva Gud ønsker for oss. Vi blir veldig opptatt av å ha og å ikke ha og vi mister av synet sannheten om at i Gud har vi mer enn nok.

Er vårt fokus på Gud og har vi fått en visjon av ham, en åpenbaring om hvem han er, dypt i våre hjerter, vil vi ikke være opptatt av hva vi har og ikke har og de daglige behov- for vi vil vite at Gud sørger for oss og at han har lovet å gi hva vi trenger. I stede for å være opptatte av ting og oppgaver, vil vi være opptatt av å tjene, ære og behage Gud. Begge deler innebærer praktiske oppgaver og gjøremål, men utgangspunktet og resultatet er ulikt.

av

Du er ansvarlig for dine valg

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspr. 4:23)

Bibelen sier at vi ikke skal dømme en annens tjener (Rom. 14:14) og at vi skal passe på at vi ikke faller selv (1. Kor. 10:12). Uansett hvor galt det andre gjør eller ikke gjør er, så må vi aldri glemme at vi er ansvarlige for hvordan vi selv tenker og forholder oss til ting og mennesker.

Det kan godt være at hva vi irriterer oss over er helt riktig, men det gir oss like vel ingen Gud-godkjent rett til å la frustrasjon, irritasjon, bitterhet og motvilje få fotfeste i våre tanker og i vårt hjerte. Lar vi dette få rom så skaper vi åpning for splid i fellesskapet og vi stenger oss selv ute fra å motta all den hjelp og velsignelse Gud ønsker å overøse oss med. Vi vil da bærer med oss en motvilje mot andre mennesker og i Guds øyne er dette ikke bare litt dumt, det er synd.

Jo, det er mange ting som ikke er som det burde i menigheter og fellesskap, men ingen av oss skal stå til ansvar for mer enn oss selv. Vi skal formane og oppmuntre hverandre til å leve gudfryktige og gode liv, men til slutt, ved dommen, er det vårt eget liv vi skal stå fram for Gud med.

Uansett hva godt eller vondt andre mennesker gjør så er du ansvarlig for hva du tenker og hvordan du handler. Lever du i opposisjon til Guds ord om å tilgi andre, å dømme rettferdig og vise nåde, medfølelse og barmhjertighet, skader du deg selv mest. Vi burde være mer opptatt av at våre egne liv leves i samsvar med Guds ord enn at andres liv ser ut til å ikke gjøre det.

av

å leve i tilgivelse

… og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. (Matt. 6:12)

Det er endel som synes at Gud er streng, hard og urettferdig når han sier hva vi leser i verset over. Hvis vi ikke tilgir andre, vil ikke Gud tilgi oss. Det er urettferdig, for vet ikke Gud hva vi har opplevd? Vet ikke Gud hvor grusomt, stygt og ødeleggende det den andre gjorde var?

Jo, Gud vet, men han sier likevel at vi må tilgi andre for å selv kunne stå i en posisjon der vi kan motta hans tilgivelse. Det er for mange radikale ord og det driver dem bort fra Gud. De klarer ikke fatte med forstanden hvorfor det skal være slik og i selvrettferdighet går de bort.

Ved å tilgi noen sier vi ikke at hva de gjorde mot oss er greit. Det er heller ikke å si at hva som skjedde er glemt, for det er det ikke. Men det er å kutte båndene som binder oss til den vonde handlingen og opplevelsen. Vi velger å gå videre. Hva vi skal ha i minne er at Gud er den rette dommer i alt, ikke vi. Vi vil ved å tilgi overlate dommen til Gud og la han ta seg av det andre mennesket samtidig som vi selv kan bevege oss videre og ikke være bundet.

Ved å tilgi noen, betyr det ikke at tillit automatisk er gjenopprettet, for mens tilgivelse fås og gis som en nådeshandling, er tillit noe som må fortjenes og opparbeides.

Gud ber oss ikke om å gjøre noe han ikke vil gjøre selv, Gud har tilgitt oss alt, og han ber oss om å tilgi andre på samme måte. Viktigere enn følelser og egen evne til å klare dette, er viljen og valget om å gjøre det fordi Gud sier det.

av

Nådens verk i hverdagen

Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. (Kol. 3:13)

Nåde er noe vi alle søker og ønsker.

Når det er vi som har gjort andre galt lengter vi etter å bli møtt med nåde, og får vi det er det forfriskende og styrkende.

Men er det vi selv som er den som skal vise andre nåde kan det være både foruroligende og vanskelig, for hvordan (og hvorfor) vise nåde til noen som har gjort oss vondt og kanskje til og med har frarøvet oss noe godt og dyrebart? I de tilfeller koster nåden noe og vi blir utfordret på det dypeste.

Vil vi være lik Gud eller vil vi hevde egen rett?

av

å dømme rettferdig

Døm ikke etter det dere ser, døm heller rettferdig! (Joh. 7:24)

Det er lett å la seg irritere eller frustrere over andre, enten fordi de gjør noe galt eller fordi de unnlater å gjøre hva som er godt. Men vi må passe oss for å felle en hard dom.

For noen dager siden pirket Den Hellige Ånd på meg. Jeg overhørte noen ord mens jeg var ute og i tankene gav jeg en ikke helt positiv vurdering av saken. Da kom Den Hellige Ånd og pirket på meg: Du vet egentlig ikke hva det gjelder. Nei jeg gjorde egentlig ikke det, Gud tilgi meg for å ha felt en for rask og negativ dom.

Jesus maner oss til å dømme rettferdig og for å kunne avgi en rettferdig dom trenger vi å kjenne til mer enn hva fasaden viser. Men er det ikke nettopp etter det synlige ytre vi oftest dømmer? Er det ikke slik at hvis vi blir litt bedre kjent med mennesket bak ansiktet og vet litt mer om det liv som leves bak fasaden, så er vi ikke like snare til å være så hard i vår dom?