av

Hvorfor Gud vil utfri deg

Han berger en fattig som roper, en stakkar som ingen hjelper.
Han bryr seg om fattige og svake, han berger de fattiges liv.
Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.
(Sal.72:12-14)

Har du tenkt på hvorfor Gud har kommet deg til hjelp så mange ganger før? Hvorfor har han kommet å helbredet og gjenopprettet ditt sårede og sønderknuste hjerte? Hvorfor har han hjulpet deg ut av vanskeligheter du hadde rotet deg opp i? Hvorfor har han gjort mirakel etter mirakel for deg?

Er det fordi du tross alt prøvde så godt du kunne? Er det fordi du har gjort 6 av 10 ting riktig? Er det fordi du tidligere var veldig gavmild og hjelpsom? Stod Gud i gjeld til deg slik at han for å få balanse i regnskapet måtte komme å utfri deg da du ropte?

Ingen av de tingene er sannheten, Gud har utfridd deg fordi han elsker deg. Ditt liv er dyrebart for ham, du er dyrebar for ham. Og derfor fortsetter han å vise deg sin godhet og barmhjertighet, sin nåde og kjærlighet. Fordi han elsker deg. Fordi du er dyrebar.

Og Gud elsker deg like mye i dag som den gangen bak der da han reddet deg, hans kjærlighet til deg har ikke forandret seg. Uansett hva godt eller vondt du har gjort, Gud elsker deg med hele sitt hjerte og du er fortsatt like dyrebar og vakker for ham.

Når du roper til Gud etter hjelp, kan du hvile i vissheten om at Gud ikke bare har hørt din bønn, men at han vil komme og utfri deg. Fordi Gud elsker deg, fordi du er dyrebar for ham, vil Gud fortsette å komme deg til hjelp og redning.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.

av

Vent på Isak

Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli. Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. (Rom. 4:18-21)

Har Gud gitt oss et løfte vil han også innfri det. Vi må huske at selv om ting ser umulig ut med våre menneskelige øyne, så er ingen ting umulig for Gud.

Ofte så gjør vi det samme som Sara og Abraham,vi begynner å styre og skal fikse selv, vi skal liksom hjelpe Gud med dette. Akkurat som om Gud ikke kan det? Akkurat som om at Gud er for travel til å gjøre noe akkurat nå? Akkurat som om det er vi og ikke Gud som har hele oversikten og kontrollen?

Uansett hvor ille det ser ut med dine øyne, vent på løftet.
Uansett hva andre sier til deg, vent på løftet.
Uansett hva negativ rapport som kommer mot deg, vent på løftet.
Uansett hvor mye du blir prøvet, vent på løftet

Vent, og når det føles som om ventetiden har vært lenger enn lang og ting bare er tyngre og vondere og ser bare enda mer umulig ut, vent. Klarer vi det, sparer vi oss selv for masse hjertesorg og ekstra utfordringer.

Og skulle du ha vært der at du gav opp å vente på løftet, så husk at Gud er nådig og barmhjertig. Gud vil tilgi og Gud vil fortsatt holde sitt ord til deg. Det er en fantastisk sannhet i historien om Abraham, Ismael og Isak. Vi glemmer ofte at Gud ikke trakk løftet tilbake, han gav Abraham hva han hadde lovet,samtidig gir Gud Abraham vitnesbyrdet om at han trodde løftet og at han derfor ble regnet som rettferdig. Selv om Abraham tok noen egenproduserte svinger og utveier, var Gud trofast mot det løftet han hadde gitt.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.

av

Hvordan miste tidligere mirakler?

Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. (Sal. 103:2)

Det er enkelte ting som gjør at vi kan miste hva Gud har gitt oss. Det er ikke slik at Gud tar det tilbake, men hvordan vi lever og tenker kan gjøre at det glipper for oss. Det er litt som hvis du holder en haug med gullmynter i hendene. Så lenge du holder fingrene og hendene tett inntil hverandre, vil du bevare dem. Hvis du derimot lar fingrene og hendene gli fra hverandre, vil gullmyntene til slutt glippe for deg. De mirakler vi har mottatt fra Gud kan glippe fra oss, akkurat som gullmyntene kan slippe mellom fingrene våre.

Vi skal se kort på 3 ting som kan gjøre at hva du en gang fikk, går tapt:
1. Å tillate tvilen å få rom
2. Å ikke leve i omvendelse
3. Å ta Guds ære

Testing, testing
Mange har opplevd å bli mirakuløst helbredet og gjenopprettet. De har fått oppleve Herrens mirakelkraft i deres liv og endelig begynte ting å bli bedre. Hjertet ble gjenopprettet og de hadde det bedre og bedre, kroppen ble helbredet og de opplevde at styrke og kraft vendte tilbake. Men så plutselig en dag: KA-BOOM! Så er alt tilbake. Hva? Helbredet ikke Gud meg? Gjenopprettet ikke Gud meg? Var det bare midlertidig? Var det bare flaks? Vi vil alle oppleve å bli prøvd på hva vi har mottatt fra Herren, uansett hva det skulle være. Vi har en fiende som ikke er interessert i at vi lever i Guds nåde og fylde, og dette vil han prøve å stjele fra oss igjen. Hvis man opplever dette, er det viktig at vi bevarer troen selv om alt ser mørkt ut. Gud gjorde det og det var sant, godt og helt. Ikke la tvil få slippe til, for da stryker du i prøven og du kan risikere å igjen sitte oppi de samme gamle, problemene.

Å bli værende i gammel skitt
Endel mennesker opplever at Gud frir dem ut og helbreder dem fra gamle sår og opplevelser. Andre opplever at de trenger et økonomisk mirakel og Gud gir dem det. Men hva de ikke er interessert i er å vende om fra det livet som førte dem inn i fattigdom og bundenhet. Gud har lovet å utfri den som roper til ham, og det vil Gud gjøre, selv om han vet at vi kanskje vil vende tilbake til gamle uvaner, synder og ugudelig livsstil. Hvis vi vil bevare hva Gud har gitt oss, må vi også endre måten vi tenker på og lever på, vi må innrette oss etter Guds ord og begynne å leve hellige liv. Hvis vi blir fri, men fortsetter med samme livsstil og tankesett, vil vi tilslutt havne tilbake hvor vi var. De tanker, holdninger og bestemmelser som en gang tok oss med på ødeleggelsens vei og lot oss ende opp i ødeleggelse, fornedrelse og mismot- vil selvsagt føre oss til samme sted, om ikke verre, hvis vi ikke tar av fra den veien og begynner å gå en ny.

Å ta Guds ære
Gud er ikke interessert i å dele sin ære med noen, ikke deg og ikke meg. Hvis Gud har fridd oss ut fra noe vi tidligere var bundet av eller lå under for, vil ikke Gud at vi skal gå rundt å skryte av hvor sterke og flinke vi var. Gud vil at vi skal innrømme at vi var for svake til  klare det og at Han ble oss til hjelp og utfrielse. Æren tilhører Gud, og ikke mennesker. Hvis vi prøver å ta Guds ære, vil vi oppleve at Gud trekker seg bort fra oss. Ikke fordi han ikke elsker oss mer, men fordi vi er blitt oppblåste og lever i stolthet og egenrettferdighet. Når vi gjør det, vil vi ikke gå i Guds kraft men i egen styrke. Vi må ikke glemme at det er Gud som holder oss oppe og at det er i hans styrke og kraft vi fikk hjelp. I oss selv kan vi ikke, og der vil vi havne tilbake hvis vi ikke omvender oss og gir Gud den ære som er hans alene.

Det høres kanskje litt negativt ut for enkelte dette, men det er viktig at vi er klar over dette. Vi har selv et ansvar for å bevare hva Gud har gitt oss og vi må være bevisste de fallgruver som er eller kan komme. Hvis vi vet om den, er det lettere å vite hva vi ikke skal gjøre og også hva vi bør gjøre- og i denne sammenheng vil det kort skrevet være:

1. Å ikke tillate tvilen å få rom
2. Å  leve i stadig omvendelse
3. Å gi Gud æren

Dette innlegget er en del av serien «Guds løfter holder – mirakelet vil komme» som kan leses samlet HER.

av

Vis aktsomhet! Arbeid pågår! (2)

…og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium. Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere så ingen skulle vakle under denne motgangen… (1.Tess.3:2-3, egen uthevelse)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive en #2 post til dette emnet, men utover den dagen jeg postet første del, så kom det så sterkt opp i hjertet mitt at DETmå du dele med dem, DET må du fortelle dem om og minne dem om. Siden jeg kjente dette punktet så sterkt på hjertet, så flytter jeg på hva som skulle kommet slik at vi en dag til kan  fortsette i historien om Jairus som vi finner i  Luk. 8 og Mark. 5. I går tok vi et par ting vi skal være på vakt ovenfor (løgn og latterliggjøring), i dag tar vi 3 «lurt-å-gjøre»-punkter.

1. Tro Guds Ord
2. Husk hvem som går ved din side
3. Velg dine støttefeller med omhu

Den første høres ut som en selvfølge, men som vi så opplevde Jairus at det kom opp uventede ting mens han var på vei hjem sammen med Jesus. Det kom «forstyrrelser» inn som enten kunne 1) Bli ting/hendelser som gjorde at tvil, motløshet og depresjon økte eller 2) Ble trosstyrkende og tol påminnelser om Guds trofasthet. Det er viktig at vi holder fast på hva Gud har lovet, at vi uansett hva vi møter under vandringen tror ordet og løftet.

Akkurat som Jairus ikke gikk veien alene, men sammen med Jesus og andre mennesker, går heller ikke vi alene. Vi må aldri glemme at sammen med oss går Jesus, og trenger vi egentlig å frykte når vi har han ved vår side?

Så kommer det punktet som jeg i dag vil bruke litt mer tid på, velg dine støttefeller med omhu. To ganger ser vi at Jesus setter begrensninger på hvem som får gå sammen med han og Jairus. Rett etter at Jairus har fått beskjed av tjeneren at datteren er død, tar Jesus ut tre av disiplene som slår følge med ham og Jairus, de andre får ikke være med. Når de er framme ved huset ser vi at Jesus sender ut nesten alle menneskene som er der, kun de tre disiplene og foreldrene får bli med inn til hvor datteren ligger.

Når vi går og venter på at Gud skal gripe inn og utfri oss fra en vanskelig situasjon, eller vi venter på oppfyllelsen og virkeliggjørelsen av et løfte eller kall, er det veldig viktig hvem vi omgås med og hvem vi åpner oss opp for om disse tingene. Det er viktig at det er mennesker som har tro til Gud, som kan se forbi omstendigheter og som har tro på at Gud vil virke mirakler og store ting i våre liv. Slike mennesker vil være til stor hjelp, støtte, trøst og oppmuntring.

Vi må derimot passe oss for mennesker som bare vil rakke ned på oss eller stjele drømmer og løfter fra oss, vi må ikke ha for mye med disse å gjøre. Vi må i alle fall være varsomme med å dele kamper og undringer med dem, for deres vantro og motstand vil kunne gi grobunn for motløshet og tvil i våre liv.

Som Jesus bare tok med seg noen helt få, bør vi også være varsomme med hvem vi deler ting med. Er det ikke mennesker rundt deg som du føler du kan stole på om disse tingene, så husk at Jesus går sammenmed deg. Om du har støtte i mennesker eller ikke, snakk alltid med Jesus først.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.

av

Vis aktsomhet! Arbeid pågår!

Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger  og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. (2.Kor. 10:4-5)

Vi er fortsatt i Luk.8 og Mark.5, ved historien om Jairus og hans dødssyke datter.

Samtidig som Jairus står og hører hvordan kvinnen som hadde lidd av blødninger i 12 år ble helbredet med en gang hun rørte ved Jesus’ kappe, kommer en av tjenerne fra hans hus. Han får presset seg fram til der hvor Jairus er og ser alvorlig på ham og sier: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.» (8:49). Jesus som står rett ved Jairus får med seg hva som blir sagt og han ser Jairus fast, men mildt, inn i øynene mens han sier: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» (8:50).

Jesus tar nå med seg bare tre av disiplene og sier at de andre skal bli igjen. (5:37) Disse tre, Jairus, tjeneren og Jesus går videre og når de kommer fram er det et stort oppstyr med gråt og jammer i huset. (5:38) Når Jesus ser på dem og sier at hun er ikke død, hun sover bare, ler de av ham. (5:39-40) Hva? Er han ikke riktig bevart? Hun er død! De ler av hva de anser som tåplighet og dumhet. Jesus driver alle menneskene ut av huset og tar kun de tre disiplene og barnets foreldre med seg til hvor barnet ligger. (5:40). Jesus tar piken i hånden og snakker til henne og straks reiste jenta seg og gikk omkring (5:40-41). De som var der ble fulle av undring.

Hva kan vi trekke ut av denne historien som kan være nyttig lædom den dag vi selv opplever at det trekker litt ut før Herrens forløsning kommer? Vi vet at Jesus kom ikke for sent for Jairus’ datter, selv om det så slik ut. Akkurat som han ikke kom for sent når det gjaldt Lasarus. Jesus hadde lovet at det ville ordne seg, og slik ble det.

Vi skal huske hva Jesus sier til faren når den negative rapporten kommer: Frykt ikke, bare tro. Og dette er viktig for oss også når vi opplever at det trekker ut i tid og det ser ut til at de mørke skyene samler seg tettere og tettere over hodet vårt. Vi må velge å stole på at Guds ord er sant, vi må velge å stole på at Gud vil utfri oss slik han har lovet. Her finner vi også den ene tingen vi skal være på vakt mot: Løgn. Ofte møter vi tvil og usikkerhet på veien da det litt lett kan oppstå når det har trukket ut i tid og ting ser ut til å bli bare vanskelige i stede for bedre. Og selv om vi innerst inne vet hva Gud har sagt, lar vi tanken komme: Har Gud virkelig sagt? Var det virkelig Gud? Akkurat slik slangen lurte Eva i Edens hage, vil han nå prøve å lure oss slik at vi kan miste vårt mirakel. La ikke løgn og tvil få feste seg i ditt sinn. Hold fast på hva Gud virkelig har sagt og gå imot all løgn og tvil i Jesu Navn.

Vi så også at Jesus ble møtt av latter da han sa «piken er ikke død, hun sover bare.» Og denne latterliggjøringen vil også mange kristne oppleve å møte på deres vandring. Det kan være man har fått et kall fra Herren og så deler man den store drømmen med noen man stoler på, for så opplever at de ikke har tro på at det er mulig overhode. De rister kanskje på hodet og kaller det stormannsgalskap, de sier at skaff deg annet arbeid, du har jo ikke det du trenger til familien en gang- og så skal du (du av alle verdens mennesker) hjelpe så mange andre? Nei, ta deg sammen og kom ned på jorda. Eller det kan være mennesker som sår tvil om at vi har et rett og rent forhold til Gud. Det er din feil du sliter, du lever i synd, du er bundet. En latterliggjøring som prøver å stjele vår tro på at hva Gud har sagt han vil gjøre, vil han gjøre og at vi faktisk skal få være der å oppleve at det skjer.

Vi vil møte disse tingene- løgn og latterliggjøring som prøver å stoppe oss og stjele vår tro- flere ganger på vår vandring med Jesus, men vi skal huske hva Jesus sa til Jairus: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» Akkurat det samme sier Jesus til oss: Frykt ikke, la ikke tvilen få rom. La ikke andre mennesker stjele din tro, ei heller djevelen. Ta opp kampen og gå imot alt som reiser seg mot mitt løfte og mot mitt ord til deg.Tro på meg, tro på mitt ord, jeg vil utfri deg, jeg vil gjøre det. Frykt ikke, bare tro.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.