15 ting Gud ikke kan (del 2)

6. Gud kan ikke ta på seg en jobb han ikke klarer

  • Se, jeg, Herren, er Gud for alt som lever. Finnes det noe som er umulig for meg?(Jer. 32:17)
  • Er det noe som er umulig for Herren? Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne. Da skal Sara ha en sønn. (1. Mos. 18:14)
  • For ingen ting er umulig for Gud. (Luk. 1:37)

7. Gud kan ikke ta parti

  • For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke. (5. Mos. 10:17)
  • La nå frykt for Herren være over dere! Pass på hva dere gjør, for hos Herren vår Gud er det ingen urett. Han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot bestikkelser. (2. Krøn. 19:7)
  • For Gud gjør ikke forskjell på folk. (Rom. 2:11)

8. Gud kan ikke være «uhellig»

  • De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet. (Jes. 6:3)
  • For jeg er Herren deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved smådyrene som det kryr av på jorden. For jeg er Herren som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (3. Mos. 11:44-45)
  • Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du; det er ingen klippe som vår Gud. (1. Sam. 2:2)

9. Gud kan ikke huske synder han har tilgitt

  • Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke. (Jes. 43:25)
  • Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn. Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.(Mika 7:18-19)
  • For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres og ikke lenger huske syndene deres. (Heb. 8:12)

10. Gud kan ikke handle uten hensikt

  • Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt. (Fork. 3:11)
  • Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre godt mot dem. Jeg legger frykt for meg i hjertet deres, for at de ikke skal vike fra meg. Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet. (Jer. 32:40-41)
  • Store ting har du gjort for oss, Herre, min Gud, underfulle verk og planer, ingen er din like. Vil jeg fortelle og tale om dem, er de for mange til å telles. (Sal. 40:6)

Alle tre delene er samlet HER

Gud er Gud

Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du; det er ingen klippe som vår Gud. (1. Sam. 2:2)

Vi mennesker har et ønske om å forstå med vår forstand, og det gjelder også Gud. Vi føler vi trenger å forstå Gud for å kunne tro og for å forklare andre om hvem Gud er. Enkelte ganger føler vi også at vi må unnskylde Gud og forklare hva han mener med det ene og andre. Det er ikke noe galt i å ville forstå, Gud har gitt oss evne til å tenke, ressonere og øke vår kunnskap, men det må ikke bli det viktigste for oss. Det må ikke være slik at vi ikke kan tro fordi vi ikke forstår.

Troen hviler på villigheten til å tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han vil gjøre. Troen er alt annet enn menneskelig fornuftig. Men hvis vi er villige til å tro, vil vi erfare at troen blir belønnet med erfaringer og dypere innsikt.

Uansett hvor mye vi ser og forstår, vil det alltid være et hav vi ikke kan gripe med tanken. Gud kan ikke gripes med tanken, Gud kan ikke fullt ut forståes, Gud er Gud. Han er over alt og alle, han holder universet i sin hånd, han ser enhver spurv som faller til jorden, han er allmektig og hellig, han vet alt og har oversikten og kontrollen over alt. Han er alltid rettferdig og alt han gjør har en hensikt. Han går forbi tid og rom og han kan skape liv i det døde. Ut av ingenting skapte han verden og han vekker opp mennesker som var døde.

Denne Gud tror vi på, denne Gud tror vi at vi kan gripe med tanken og forstanden. Er det egentlig ikke utrolig at mennesker må forstå Gud for å tro på ham, men de forstår ikke medlemmer av egen familie? Er det ikke forunderlig at vi må kunne gripe Gud med tankene for å tro, men vi kan ikke forstå vårt eget hjerte? Er det ikke merkelig at vi mener vi må forstå for å tro?

Lar vi Gud være Gud slik han selv- vil til og med når vi ikke forstår- eller prøver vi heller å forme Gud i vårt bilde og etter våre egne ønsker?

Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. (Jes. 40:28)

Guds hjerte for de fortapte

Å, om hodet mitt var vann og øyet mitt en tårekilde! Da ville jeg gråte dag og natt over de falne i folket, min datter. (Jer. 9:1)

Jeremia ble utvalgt av Gud til å være profet. Han levde i en tid der folket var langt fra Gud og selv om han kom med mange formanende og advarende ord mot dem, ville de ikke omvende seg. Gud ønsket å tilgi og gjenopprette, men folket ville ikke vende om fra avgudsdyrkelse, selvrettferdighet og egne lyster og ønsker. Jeremia minnet folket om Guds bud og lover, om han godhet og løfter, men også om den dom som ville komme hvis de ikke vendte om med fortsatte sine egne veier.

Så sier Herren: Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så skal dere finne hvile for deres liv. Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.» (Jer. 6:16)

Hva jeg ønsker å sette fokus på denne gangen er den nød, sorg og barmhjertighet Jeremia viser. Han elsker virkelig folket sitt og sorgen over hva han ser tar plass virkelig tynger ham. Vi ser i verset vi startet med at han er villig til å gråte både dag og natt for de falne i folket.

Spørsmålet mitt, til både meg og deg, er:
Kjenner vi på slik en sorg og smerte når vi ser på de rundt oss som er på avveier og fortapte? Blir vi rørt til tårer over hva vi ser av smerte og vondskap? Blir vi fortvilet over at mennesker velger å gå bort fra Herren? Eller trekker vi bare på skuldrene og tenker at slik er det bare.

Guds plan er frelse for alle og han har en kjærlighet og medlidenhet med mennesker som skaper handling. Jesus ble ofte fylt med medlidenhet overfor mennesker han. Han kunne ikke bare stå og se på lidelsen og fortvilelsen, for det var for de fortapte, de sårede, de sønderknuste de hjelpesløse han kom.

Har vi Guds hjerte for de fortapete, slik Jeremia viste det, eller har vi nok med oss selv og våre nærmeste?

en visjon av Gud

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. (Ef. 1:3)

Har vi en visjon av Gud, har vi mer enn hva vi trenger.

Hvis vi har sett Gud i hans storhet og allmakt, vet vi at han er og har mer enn vi noen gang vil trenge. Vi vet at i hans nærvær er det fylde av glede, vi vet at hos ham er styrke og trøst. Hos Gud er alt vi trenger og mere til.

Vi har lett for å henge oss opp i hva vi trenger for den enkelte dag og den enkelte aktivitet, men hvis dette er vårt fokus lever vi veldig begrenset i forhold til hva Gud ønsker for oss. Vi blir veldig opptatt av å ha og å ikke ha og vi mister av synet sannheten om at i Gud har vi mer enn nok.

Er vårt fokus på Gud og har vi fått en visjon av ham, en åpenbaring om hvem han er, dypt i våre hjerter, vil vi ikke være opptatt av hva vi har og ikke har og de daglige behov- for vi vil vite at Gud sørger for oss og at han har lovet å gi hva vi trenger. I stede for å være opptatte av ting og oppgaver, vil vi være opptatt av å tjene, ære og behage Gud. Begge deler innebærer praktiske oppgaver og gjøremål, men utgangspunktet og resultatet er ulikt.

en klippe og borg

… min Gud er klippen der jeg søker ly. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern, min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold. (2. Sam. 22:3)

Når solen steiker er det godt å finne et tre som kaster litt skygge. Det under treet finner vi en liten pause fra den varme, stekendes og stikkendes sola. Men selv om vi er i skyggen, er lufta fortsatt varm. Vi er beskyttet fra selve lyset, men ikke så mye fra varmen sola bringer med seg.

Søker du derimot tilflukt ved en klippe vil du oppleve at den ikke bare beskytter mot lyset, men også  at den fjerner den verste varmen. Klippen gir både vern mot det skarpe lyset og mot varmen.

Det er  tider i livet der vi føler vi virkelig blir tatt gjennom ilden. Motgang og prøvelser kastes mot oss og navnene deres er mange. Sykdom, økonomiske problemer, arbeidsløshet, familiekonflikter, trøblete barn, ekteskap som hangler, venner som svikter og mye annet. Det er ikke det at det er unormalt å oppleve slikt, og vi takler det vanligvis greit nok, men det er tider der flere ting kommer oppå hverandre og på løpende bånd. Ikke rekker vi å trekke pusten mellom kampene og ikke klarer vi å samle ny styrke til de nye slagene.

Kong David opplevde dette mange ganger, det var utfordringer og prøvelser på løpende bånd. Men en ting hadde han lært fra barnsbein av, å søke Gud om hjelp. Gjennom flere år hadde han satt sin lit til Herren og Gud hadde vist seg trofast i alle ting og tider. Gud hadde gitt visdom til å verne farens sauer mot villdyr, Gud hadde gitt styrke til å bekjempe Goliat, Gud hadde vært med og hadde også over årene fått forme David.

Dagens vers er hentet fra en sang David bar fram for Gud etter at Han hadde fridd David fra alle hans fiender og Saul. David hadde erfart at det fantes vern fra den stekende sola og kampene som raste. Han visste at hos Herren var det hjelp, visdom og styrke å hente. Hos Gud kunne han øse ut sitt hjerte og søke trøst og visdom. David sa selv: Herren er mitt berg og min borg og min befrier (2. Sam. 22:2)

Uansett hva du møter i livet kan du søke til Herren og finne ly, Han vil være en fast klippe og borg for deg, Han vil være din befrier. Ikke vent, gå til Gud med alt i dag.