Guds ord

av

Ord til trøst

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal.119:50)

Søndags formiddag satt jeg ute på verandaen og leste Bibelen. Jeg leste litt fordi jeg trenge ord fra Gud å dele, men mest fordi jeg selv trengte styrke og trøst. Det er ett eller annet «i lufta» som jeg ikke får tak i for tiden, det skjer noe som er utenfor min forstand og fatteevne. Jeg skulle ønske jeg visste hva, men jeg kjenner bare det er tungt, trist og ensomt.

Da er det godt å søke inn i Herrens ord. Det er ikke alltid jeg får «blinkende skriftsteder» og de store aha!, men bare det at sjelen fylles med Herrens ord er til trøst og styrke. I de stundene er det ofte noen favoritter som slås opp, og denne gangen var det Jakobs brev, som i tiår har vært en kjær favoritt hos meg. Der i første kapittel (1:17) ble jeg minnet om at hos Gud er det ingen skiftende skygge. Selv i en kaotisk og stadig skiftende verden og hverdag; Gud er alltid den samme. Alltid god og barmhjertig, alltid klar med trøst og styrke, alltid nådig og barmhjertig. Det ble en påminnelse som bragte trøst og styrke.

av

Plutselig

For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. (Jes.55:10-11)

Plutselig var vinteren her igjen! Å kikke ut av vinduet i kveld er noe helt annet enn i går kveld. I går var det mørkt og bart, i dag er trærne helt hvite av snø og rekkverket viser at noen og 20 cm er falt. På vei hjem tidligere i dag var den lange sletta, alle grøftekanter og trær helt dekket av snø som gir en egen stemning og skaper ett helt spesielt lys. Når vi ikke tenker på alt arbeidet den bringer med seg, er det hele ganske idyllisk.

«Det er typisk mars» sa ei eldre dame da jeg smilte til henne og sa «for ett vær», og jeg er enig. Det er typisk denne tiden av året og det skjer hvert år, både høst og vår, og likevel blir vi «tatt på senga» av de plutselige snøfallene. Hvorfor blir vi så overrasket når det kommer? Det skjer jo hvert år. og de sa jo på værmeldinga at det kunne komme. Likevel blir vi overrasket, likevel er det like plutselig hver gang.

Slik er det med endel av de ting Gud gjør for oss også. Vi kan ha glemt hva vi ba om eller vi kan ha gitt litt opp fordi det tar tid, men Gud glemmer ikke og gir ikke opp. Plutselig en dag er hans perfekte tid der og ting/-ene blir virkelige og synlige.

Mist ikke håpet eller troen på en bedre morgendag, plutselig griper Gud inn og snur på alt.

av

Full tank takk!

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal.119:50)

Jeg husker godt Lotto-reklamen som gikk for noen år siden med kallen som vanligvis bare fylte bensin for 50 kr, men som plutselig en gang sier «Full tank takk!» med dèt smilet rundt munnen! Jeg lo godt da jeg så den de første gangene, og fremdeles får den meg til å trekke på smilebåndet.

Dessverre når det gjelder å ta til seg Guds ord og å være sammen med Gud, er vi mer lik «50-kroners-fyllingen» enn «full-tank-fyllingen». Vi leser nok til å akkurat komme oss gjennom det som er rett foran oss eller vi søker Gud bare når vi trenger litt ekstra for å tåle dagens hete og nattens kulde. Gud vil ikke det skal være slik, han vil vi skal være så mye sammen med ham og ta til oss så mye Guds ord, at vi alltid har «full-tank». Ikke bare nok til å klare egne utfordringer, men også nok til å dele ut til andre.

Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld… Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. (Sal.23:1-3,5)

av

GPS ledelse

Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg,  og når du våkner, skal de tale til deg. (Ordsp.6:22)

GPS er en fantastisk oppfinnelse, men feilfri er den ikke. Meningen er at vi skal ledes direkte til det bestemte sted uten feil og unødvendige omveier. Men det er tider vi finner ut at vi er havnet litt feil avsted, enten fordi vi tok en feil sving, eller fordi ‘kartet’ ikke er oppdatert. Det fantastiske med GPS’n er at den uansett hva som er årsak til at vi kom feil, igjen vil lede oss tilbake på rett vei.

Gud har også sagt at han skal lede oss hele veien mot målet som er plottet inn, himmelen. Guds Ord, sammen med Den Hellige Ånds ledelse, vil sørge for at vi hele tiden er på den rette vei mo målet. Skulle vi havne feil, er det nåde og hjelp som kommer oss i møte og igjen tar oss tilbake på det sted vi bør være.

…og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre (Jes.30:21)