Å vente på den siste morgenen

De som sår med tårer, skal høste med jubel. (Sal. 126:5)

Som det alltid kommer morgen etter natt og det er alltid kommer vår etter vinter, lover Gud at det alltid vil følge jubel etter tårer.

Er vi i tunge tider og vi hver kveld væter puten med tårer, lengter vi intenst etter en ny morgen der latteren og jubelen får slippe løs. De nettene kan være lange og tunge, de kan være trykkende mørke og virke som de aldri ende vil ta. Men de vil gjøre det… til slutt… en gang. Det at vi vet de tar slutt gjør derimot ikke smerten lettere, men det gir oss et lite håp som gjør at vi holder ut litt lenger.

Mange av oss har fått erfare flere slike morgener i livet. Tider der de tunge stundene og periodene plutselig er over og vi merker at nå gryr det av dag. Vi kjenner at byrden letter og at gleden vinner mer og mer plass. En jubel vi egentlig ikke kan beskrive fyller hjertene. Det er en forsmak på himmelen, en liten appetittvekker på hva vi har i vente.

Om jeg lengter etter morgen i livet her på jord, så lengter jeg enda mer etter at den siste morgenen skal komme. Den dagen Jesus henter sine hjem og det aldri mer skal være sorg, smerte og plager. Når de morgener vi opplever her i livet kan være så herlige, så jubelskapende, så intense, tenk hvilken herlig dag det vil være når det for siste gang gryr av morgen!

Med himmelen i hjertet

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. (2.Kor.1:21-22)

Da vi ble frelst fikk vi også den Hellige Ånd dette er beviset på at vi er født på ny. Samtidig som Ånden vil hjelpe oss i vår daglige vandring med Gud og til å leve gudfryktige liv, er de ting Ånden er og gjør i våre liv også med på å gi oss en forsmak av hvordan himmelen vil bli.

Gud har satt sitt segl på oss står det i dagens vers. Ordet segl sier oss kanskje ikke like mye i dag som det gjorde for mennesker i tidligere tider. Et segl tjente som en underskrift og markerte eierskap og eiendomsrett, samtidig som det garanterte ektheten av en handelsvare eller et dokument. Det vil si at de mennesker som er fylt av Guds Ånd ikke bare er Guds rettmessige eiendom, men de er også ekte barn av Gud. Ånden er vårt «stempel» på at vi er tatt inn i varmen, vi er elsket og akseptert! Samtidig er det ett bevis på at Gud har tatt ansvar for å bevare oss og bringe oss fram til vårt mål, både hel og uskadet. Og det er som sagt tidligere, av bare nåde! Når du leser at du er merket med Herrens segl, betyr det at Gud har gjort deg til sin og at han garanterer at Han vil ta vare på deg til den siste dag.

Så leser vi også at Gud har gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. Når vi tenker på hva pant er, tenker vi på en gjenstand som er i vår besittelse mot en liten motytelse som vi vil få tilbake når vi leverer gjenstanden tilbake. Som når vi kjøper og panter flasker, vi betaler litt for flaska men får det igjen hvis vi leverer flaska tilbake. Men det er ikke denne betydningen det har når vi leser det i dagens vers. Ordet pant er her hentet fra handelsspråket og betegner den første utbetalingen ved en handel. Pantet er altså første «avdrag», men samtidig fungerte det også som en sikkerhet for at det ville komme mer. Og her er en dybde i verset som vi ofte ikke forstår, de ting Ånden gjør i våre liv, er en forsmak på hva vi vil oppleve i himmelen. Ånden er pantet, den første utbetalingen, men det er mye mer i vente. Du har kanskje opplevd at noen ganger blir du helt plutselig fylt av en ubeskrivelig glede som egentlig er uforståelig? Det er Ånden som virker i ditt liv, samtidig er det en forsmak på himmelen! Kanskje har du opplevd å få en dyp fred i hjertet mens alt stormer rundt deg? Det er Guds fred som overgår forstanden, og i himmelen vil du alltid ha det slik! Du har kanskje opplevd at smerte eller verk plutselig er borte fra kroppen? Det er Guds verk, og en forsmak på at i himmelen er det ikke sykdom og smerter.

Gud har satt sitt segl på deg og gitt deg Ånden som pant i ditt hjerte. Du er Guds rettmessige og ekte barn, han har tatt deg til seg som din og han lover å bevare deg og ta deg trygt fram til den siste dag. Og alle de mektige og guddommelige ting du opplever her i dette liv, er både for å hjelpe deg og bevare deg, men de er også en liten forsmak på hva du har i vente i himmelen!

Frelsesverket er både for evigheten og nå

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (1.Pet. 1:18-19)

Det er av en eller annen merkelig grunn lettere å stole på Gud for evigheten enn for hverdagen. Mange frelste har intet problem med å stole på at de vil komme til himmelen når den dag er der, men samtidig sliter de med å tro at Gud kan hjelpe dem i dag. Burde det ikke være lettere å tro på Gud for denne dag enn for en evighet vi vet lite om? Det er hvertfall ikke slik.

Frelsen gjelder ikke bare at vi i evighet skal være sammen med Gud og glede og latter skal råde. Det er snakk om ett personlig forhold som gjenopprettes det øyeblikk vi sier ja til Jesus som herre og frelser. Gud vil at vi allerede her på jorden, hvert dag og hvert skritt, skal leve i fellesskap med ham. Ett fellesskap som innebærer trøst og omsorg, oppmuntring og visdom, helbredelse og gjenopprettelse, glede og fred og så mye annet. Hele vårt liv er viktig for Gud og han ønsker å få være med i alt.

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus,  så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. (Heb. 10:19-22)

fra A til B

«bil-metafor-uka«
Vi finner en god del lignelser i Bibelen. Noen veldig korte, andre lengre. Fellesnevner er at de er knyttet til mennesker og hverdagshendelser, om noe menneskene rundt Jesus var vel kjent med. I dag er det ikke sau, fisk og jordbruk som er gjengs, men heller teknologi, velferd og kommunikasjon. Denne uka vil vi gå gjennom bibelske prinsipper med utgangspunkt i bilen.

Fra A til B

Det finnes ikke frelse i noen annen (Jesus Kristus), for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. (Ap.gj.4:12)

Bilen er ett fremkomstmiddel vi benytter oss av for å komme fra ett sted til ett annet, fra A til B. Mens vi for å komme oss rundt har ulike muligheter å velge mellom (bil, buss, sykkel, bein, båt og annet) er det derimot, når det gjelder å komme til himmelen, bare en mulig fremkomstmåte. Gode gjerninger, ett godt liv, gavmildhet og annet holder ikke, selv om det er en utbredt oppfatning at mange vil være i himmelen fordi de var snille og gode. Bibelen er tydelig på at det er bare gjennom å ta imot Jesus som Frelser og Herre at man kan komme til himmelen. Det er mange måter å bli kjent med Jesus på, men Jesus er den eneste måte å komme til himmelen på.

Frelsen er også for i dag

Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. (Jes.43:2)

Mange klarer å stole på Gud for himmelen og evigheten, men de har samtidig problemer med å stole på Gud for her og nå. Frelsen er ikke bare for at vi skal komme til himmelen en gang der framme, frelsen er mye større enn det. Frelsen er at vårt forhold til Gud blir gjenopprettet og at vi nå kan leve livet her sammen med Gud. Vi går aldri alene gjennom livet når vi er blitt frelst, vi har den mest trofaste følgesvenn og hjelper som finnes. Klarer vi å stole like mye på Gud for denne dagen som for evigheten?

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt.28:20)