lydighet

av

Lydighet selv når det koster

Da sa Samuel: «Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer ike mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. (1. Sam. 15:22)

Verset over er en av de ting profeten Samuel forteller til kong Saul når han blir forkastet av Herren fordi han ikke gjorde som Gud, gjennom profeten, hadde sagt. Saul går egne veier og handler oftere i frykt for mennesker enn for Gud. Hans hjerte er ikke helt med Herren, og dette gjør at han blir forkastet som konge.

Maria har mange ganger fasinert meg. Hennes villighet til å lyde Herrens ord og handle i lydighet selv når hun vet det vil koste, er for meg beundringsverdig. Maria er ei ung jente som er kjent med skriftene og med Guds ord til hennes folk. Hun vet at Gud har lovet en frelser, men jeg tror aldri at tanken om at hun skulle bli en del av dette har streifet henne. En dag får hun et besøk som hadde skremt vettet at mange når det plutselig står en engel foran henne. Ikke bare er hva hun ser og opplever utrolig, men ordene hun får høre er enda mer utrolige. Gud har utvalgt henne til å bære fram hans sønn som skal bli verdens frelser.

Maria kan ikke begripe hvordan dette skal skje, forståelig nok, men hun lar ikke dette hindre henne fra å ville adlyde. Hun stiller et enkelt spørsmål: Hvordan skal dette gå til? Og hun godtar svaret hun får, selv  om hun nok ikke helt forstår hva det betyr. Men det som fasinerer meg, og som er til forbilde for meg, er at hun uten protester sier: La det skje din tjenestekvinne som du vil.

Hun svarer ja til hva Gud kaller henne til, selv om hun ikke forstår, selv om hun må ha visst at dette vil bringe mange vonde stunder i form av andres skulende blikk, harde ord og annet. Hun adlyder villig. Hun har en forståelse av Herren Gud som kanskje vi mangler litt av i dag? Hun vet at Gud er Gud, allmektig og hellig, verdens skaper og opprettholder og hun vet at det er Gud som er den rettmessige eier av alt og at han skal æres og adlydes.

Marias enkle men kraftfulle ord burde være til ettertanke og inspirasjon for oss alle:

Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk. 1:38)

Når Gud kaller oss til å gjøre noe spesielt burde vi adlyde uten protester og innvendinger og vi burde være villig til å handle selv om vi ikke forstår hvordan det hele skal gå til. Gud vil være med og han vil gi oss hva vi trenger for å fullføre den oppgave vi har fått. For Gud betyr vår lydighet mye, mye mer enn mange andre ting vi kan gi ham da sann lydighet viser respekt, kjærlighet, overgivelse og tjenersinn.

av

Gud har ikke glemt deg

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen. (Gal. 6:9-10)

Du omsorgsfulle medmenneske, du stødige medvandrer, du trofaste tjener, Gud har ikke glemt deg!

Du har i årevis gitt så mye av deg selv til andre mennesker. Du tenker sjeldent på hva du selv kunne trengt, fordi det er andre som har større behov enn deg. Du har trofast elsket, støttet og hjulpet andre, men opplever at det kommer lite tilbake til deg. Kanskje en takk og en klem en gang inni mellom, men ellers er det stille. Ingen uventede blomster, ingen som spør hvordan du egentlig har det, ingen som tilbyr hjelp, ingen ting.

Du gjør alt det rette og du lever ikke i synd, men like vel føles det som Gud har forlatt deg. Du strever og kjemper for å gi ditt beste, være ditt beste og alltid leve i overensstemmelse med Guds ord. Men kampen er tung og ensom og du begynner å bli sliten og litt lei av å vente på å se Guds løfter komme igjennom for deg også. Du vet innerst inne at Gud ikke har forlatt deg, men du føler han har glemt deg, at du er puttet i en skuff som er blitt lukket igjen. Og du tenker: Hvorfor opplever jeg ikke Guds velsignelser over mitt liv? Hvorfor gir og gir og gir jeg og får lite tilbake? Du strever litt med frustrasjon og motløshet for tiden, for du kunne trengt en klem og en klapp på skuldra, du kunne trengt en liten oppmuntring. Men ingen gir deg det… Du føler deg glemt av mennesker og av Gud.

Min venn, du dyrebare, du Herrens trofaste tjener, gi ikke opp! Din tid vil komme! Gud har ikke glemt deg, han har ikke glemt din trofaste tjeneste. Han har sett din godhet og kjærlighet, han har sett og verdsetter din oppofrelse og din hjerteholdning, Gud ser deg og hans løfter vil bli virkelige for deg også, gi bare ikke opp. Fortsett med din trofaste tjeneste, fortsett i din daglige overgivelse, Gud ser deg og han vil sende godt din vei også.

Du omsorgsfulle medmenneske, du stødige medvandrer, du trofaste tjener, Gud har ikke glemt deg!

For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning. (Heb. 6:10-11)

Neste måltid blir servert onsdag 17. juli rundt soloppgang.
PS! Lenge siden du har laget en takkeliste over alt du er glad for og takknemlig over?

av

Tilbake til grunnvollen

Hun skjønte ikke at det var jeg som ga henne korn, ny vin og fin olje og mengder av sølv og gull, som de brukte til Baal. (Hos. 2:8)

Vi lever i et land som har blitt fylt opp med Guds velsignelser. Da grunnloven for nesten 200 år siden ble laget og skrevet ned, skjedde det av mennesker som hadde stor kjennskap og kunnskap til Guds ord og Gud. Om ikke alle hadde et personlig forhold til Guds og hans ord, er grunnloven bygget på Bibelen. Den moral som var gjeldende var bygget på Guds ord, om enn mangelfull i enkelte deler. Landet ble bygget på de ord, de bud og de leveregler Gud satte for mennesker og vi har opplevde at landet har vokst i rikdom og velstand og levestandard og antatt levealder er økt betraktelig.

Men så har vi sett de siste tiårene at det er skjedd en endring. Vi ser at det er et økende problem med indre tomhet, frustrasjon og forvirring i dag enn det tidligere har vært. Det er mange mennesker som sliter med problemer og mange som lider under andres problemer, sinne og egoisme. Det som burde være et av verdens beste og mest lykkelige land, er ikke det, det er fullt av smerte, vondskap og tomhet. Hvorfor er det slik?

Vi har vendt oss bort fra grunnlaget, fra at Guds ord er sant og at levereglene Gud satte er for alles beste. Vi har tatt de velsignelser Gud gav oss og har gjort dem til guder i både vårt land og våre liv. Det er ikke Gud som giver av velsignelser, gode gaver og frihet som verdsettes, det er velsignelsene som løftes opp som guder.

Kuren? Å omvende seg og søke tilbake til kilden for alle gode gaver, kilden til liv og glede, kilden til kjærlighet og godhet. Jesus. Jesus er hva dagens moderne mennesker trenger. Ikke mer luksus, ikke høyere levestandard, ikke mer ting og velpolert ytre, Jesus.

Gud legger en lengsel i menneskers hjerter og de roper etter hjelp, hvem kan fylle tomheten i mitt indre? Gud legger et rop ned i de troendes hjerter om at Gud igjen må bli satt på tronen og få lede våre liv, Jesus vær Herre i mitt liv og ikke bare frelser. Gud virker i mennesker i dag, Gud kaller oss til å vende om og komme hjem. De som gjør dette vil oppleve at de blir tatt imot med nåde og barmhjertighet.

Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. (Esek. 34:11-12)

av

å leve i tilgivelse

… og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. (Matt. 6:12)

Det er endel som synes at Gud er streng, hard og urettferdig når han sier hva vi leser i verset over. Hvis vi ikke tilgir andre, vil ikke Gud tilgi oss. Det er urettferdig, for vet ikke Gud hva vi har opplevd? Vet ikke Gud hvor grusomt, stygt og ødeleggende det den andre gjorde var?

Jo, Gud vet, men han sier likevel at vi må tilgi andre for å selv kunne stå i en posisjon der vi kan motta hans tilgivelse. Det er for mange radikale ord og det driver dem bort fra Gud. De klarer ikke fatte med forstanden hvorfor det skal være slik og i selvrettferdighet går de bort.

Ved å tilgi noen sier vi ikke at hva de gjorde mot oss er greit. Det er heller ikke å si at hva som skjedde er glemt, for det er det ikke. Men det er å kutte båndene som binder oss til den vonde handlingen og opplevelsen. Vi velger å gå videre. Hva vi skal ha i minne er at Gud er den rette dommer i alt, ikke vi. Vi vil ved å tilgi overlate dommen til Gud og la han ta seg av det andre mennesket samtidig som vi selv kan bevege oss videre og ikke være bundet.

Ved å tilgi noen, betyr det ikke at tillit automatisk er gjenopprettet, for mens tilgivelse fås og gis som en nådeshandling, er tillit noe som må fortjenes og opparbeides.

Gud ber oss ikke om å gjøre noe han ikke vil gjøre selv, Gud har tilgitt oss alt, og han ber oss om å tilgi andre på samme måte. Viktigere enn følelser og egen evne til å klare dette, er viljen og valget om å gjøre det fordi Gud sier det.

av

Utfordring: Gud, velsign den idioten

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. (Matt. 5:44)

Er det noen mennesker du virkelig ikke kunne tenkte deg å møte på? Noen du gjør alt for å unngå og som du ikke ville tilbragt en uke på en øde øy med selv om du fikk en million? Eller kanskje det er noen som virkelig har tråkket deg på tærne og handlet dårlig mot deg og som du ikke vil tilgi? Kanskje sviktet og smerten var så stor at du føler det er riktig av deg å holde fast på hatet, motviljen og bitterheten du har mot dette mennesket?

Uansett hva årsakene bak «motviljen» er, har vi alle mennesker vi ikke liker like godt som andre. Jeg har ingen jeg ikke ville klart å oppholdt meg i samme rom med, men helt ærlig, det er mennesker jeg er raskere til å tenke nedsettende, negativt og fordømmende om enn andre. Og det er her jeg vil utfordre oss denne gangen.

Du har enten kommet på et navn allerede eller så vil jeg du skal ta litt tid og tenke etter hvem du er raskest til å fordømme eller være negativ imot. Noen av dere vil merke at det kommer mye sinne, frustrasjon og sorg når dere tenker på dette mennesket og den historien som ligger bak, for dere vil utfordringen være mer krevende. Men jeg vil du skal gjøre dette som en bestemmelse fordi Gud sier vi skal gjøre det. Du trenger ikke føle det er rettferdig, greit og godt i det hele tatt, men bestem deg for å gjøre det fordi Jesus sier det.

Når det gjelder de som er i samme båt som meg at det gjelder mennesker vi er mer negativt innstilt til enn andre, er det en viktig ting vi må erkjenne: Det er galt og det er en syndig holdning og vi må omvende oss. Vi må innrømme vår skyld og be Gud tilgi oss og hjelpe oss å vende bort fra det negative, destruktive og ugudelige tankesettet vi har. Vi har lett for å glatte over vår negative holdning siden den ikke er like tydelig som åpent sinne og bitterhet, men den er likevel feil.

Utfordringen er som følger:
Du skal bruke ett minutt  enten 3 eller 5 dager i uka på å velsigne det mennesket du har tenkt på. Og jeg mener kun ett minutt. Det minuttet skal du være fokusert på å gjøre nettopp det, velsigne det andre mennesket. Og tro meg, det vil kjennes lenge nok ut i starten. Jeg skrev 3/5 dager uka og det fordi dette skal være gjennomførbart (så vi begynner der vi er, på bånn). Hvis det er mye negativt og sårt knyttet til det mennesket vil jeg du begynner med 3 dager uka fordi det skal være på et nivå du kan håndtere og klare. For de negativt innstilte (som meg) er utfordringen ett minutt 5 dager i uka. Vanligvis har jeg ukes-utfordringer, men jeg vil oppmuntre alle til å ha denne hvertfall fram til over sommeren. Dette er krevende, men vår bestemmelse om å leve og handle etter Guds ord vil åpne oss opp slik at Gud kan gjøre et dypere verk i vårt hjerte. I tillegg vil vi oppleve frihet kommer til etter hvert (kan ta 2-3 måneder, fortvil ikke).

Så en liten praktisk kommentar til de som virkelig sliter med en negativ holdning til det mennesket de skal velsigne. Du må ikke føle for det og du kan oppleve at det vil være en kamp i sinnet mens du gjør dette. Selv om det ikke er samsvar mellom de ord du sier og hva du føler og tenker, så fortsett- gi ikke opp! Holder du på vil du til slutt oppleve at Gud griper inn og at et mirakel begynner å vokse fram.  I begynnelsen kan det ene minuttet bli noe sånt som:

Gud, du sier vi skal velsigne andre. Jeg ber om at du velsigner xxx (tankene dine sier: den idioten av et menneske). Jeg ber om at du beskytter xxx (tankene: selv om jeg ønsker han/hun datt på glatta og brakk beinet) og at du Gud, sørger for at han/hun har alt de trenger for å ha et godt liv (tankene: gi dem skikkelig godt med pepper også). Jeg føler ikke for dette, men velger å handle på ditt ord.

Som du ser, dette er en bestemmelse om å handle på Guds ord på tross av våre følelser og tanker. Og opplever du noe i duren av hva jeg beskrev over, så ikke fordøm deg selv eller gi opp, bare fortsett.

Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matt. 5:43-48)