Romerne

av

Derfor og fordi

Vi leser ofte Bibelen for fort og uten å helt ta oss tid til å reflektere over hva vi egentlig leser og hva det betyr for oss i vår hverdag. Hva mange av oss er heller ikke flinke nok til er å stoppe opp og tenke over de enkelte ords betydning og hva de viser til.

Her er to ord du bør holde øyne og hjerte åpne for. Neste gang du leser dem, se hva de peker på og hvilken sammenheng de står i.

1. Derfor
Hver gang du leser order derfor, bør du stoppe opp og tenke:
Hva står derfor der for?

2. Fordi
Ofte leser vi at det gikk bra med noen, mens for andre gikk det ikke like godt. Som eks. at den som fortsetter i synd vil oppleve at Gud trekker seg bort eller at den som vandrer i ydmykhet og lydighet vil bli velsignet. Når du leser fordi, se hva det viser til. Er det noe bra, ta lærdom og husk hva du bør gjøre. Er det noe negativt, ta lærdom og husk hva du ikke skal gjøre.

Her har du noen vers du kan begynne med. Når du tenker mer konkret over dem, ser du noe du ikke har merket deg tidligere?

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. (Fil. 3:12)

De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. (Rom.1:28)

For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. (Rom. 4:21-22)

av

en kraft til frelse

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. (Rom.1:16-17)

Enkelte er så opptatt av å tekkes mennesker og ikke bringe anstøt, at de lager en «soft&light-utgave» av evangeliet. Det er mye nåde og kjærlighet, men det er ingen synd, omvendelse og helliggjørelse. Dette kan i det korte løp gi noe som synes som en positiv effekt. Siden mennesker fasineres av ett lykkebudskap der de bare skal få det bedre og i overflod, mens de selv må gjøre lite og ingenting, vil de komme og de vil fylle benkeradene våres.

Hva vi glemmer er at hvis vi åpner døra for mennesker med en light-utgave av evangeliet, er at den samme døren vil smelle veldig hardt tilbake i vårt eget fjes. Kanskje har vi fått mennesker til å komme, men de kommer for egen vinning. De kommer fordi vi lover gull og grønne skoger, vi lover at Gud skal fikse alt i deres liv og de skal bare ta imot.

Hvis vi pakker alt inn i fluffy nåde og falsk kjærlighet, vil evangeliet fort bli uinteressant, flatt og kjedelig. Vi vanner det så mye ut at det blir smakløst og platt og evangeliet mister sin kraft til å frelse og bevare.

En frelse bygget på soft-utgaven av evangeliet vil være basert på at Gud skal behage meg, den er ikke grunnfestet i at jeg trenger Gud fordi uten ham er jeg fortapt.

Skammer du deg over evangeliets klarhet slik at du moderer det litt for å ikke skape anstøt, eller våger du å si det som Guds Ord sier det?

av

Men jeg vet ikke hva det er…

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. (Rom.8:26)

Jeg er trist og lei, men jeg vet ikke hvorfor…
Jeg er sliten og nedfor, men jeg skjønner ikke hvorfor…
Det er tungt og vanskelig, men jeg vet ikke hvorfor…

Mange ganger kan vi oppleve å kjenne på følelser og tilstander som ikke er gode og lette, men vi klarer ikke sette fingeren på hva som er den utløsende årsaken. Og derfor, fordi vi ikke vet hvorfor, lar vi være å søke Gud om hjelp. Hva skal vi si til Gud? Vi vet jo ikke hvorfor det er som det er…

Nettopp det kan vi fortelle Gud.

– Gud, jeg er trøtt og sliten, men skjønner ikke hvorfor. Hjelp meg Gud. Gi meg styrke, og gi meg visdom og innsikt.
– Gud jeg er nedfor og ting er tungt og vanskelig, men det er ingen ting som tilsier at jeg skal ha det slik. Gud hjelp meg, gi meg trøst og styrke. Vær du mitt sterke vern.
– Gud, alt er bare for mye. Jeg orker ikke dette, må du bære meg, vær min trygge havn og min styrke.

Vi trenger ikke ha svarene på hvorfor vi føler og opplever ting som vi gjør når vi går til Gud, våre sukk og tårer er nok. Gud ser hjertene og han kjenner oss bedre enn vi gjør selv. Om ikke vi vet svarene på våre hvorfor, vet Gud dem, og han vet også veien ut av dem.

av

Hverdagens misjonsmark

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj.1:8)

Det er så lett å distansere oss fra de nære og kjente ting og heller rette fokus på og mot det som er langt borte. Det er lettere å tenke på fattigdom som noe som finnes i Afrika enn å tenke på at det finnes i nabo-leiligheten. Det er mer «behagelig» å tenke på forlatte barn i de tidligere østblokklandene enn å tenke på gutten borti gata som våknet en morgen og oppdaget at mamma var borte for så å oppleve at pappa begynte å drukne sorgene. Det er lettere å forholde seg til vansker, sorg og smerter som er langt borte, enn å ta innover oss at liknende faktisk skjer rundt oss hele tiden.

Fattigdom, overgrep, død, sorg og smerte er ikke bare noe som skjer med andre og andre steder, det skjer rundt oss hele tiden. Våger vi å åpne øynene og virkelig se hva som skjer rundt oss? Våger vi å slippe andres smerte og prøvelser inn i våre egne liv? Ser vi viktigheten av å ikke bare hjelpe de på den andre siden av kloden, men også de vi møter daglig? Klarer vi å både være med OG hjelpe dem som har det vanskelig og vondt?

Det er lettere å se på misjon som noe som skal foregå ute i verden, mens sannheten er at for de fleste av oss finnes den viktigste misjonsmarken i vår egen hverdag. De nærme oss trenger Jesus like mye som de langt borte fra oss.

Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)

av

Legg vinn på gjestfrihet

Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)

En ting jeg er glad for er hva som ikke står i forbindelse med gjestfrihet i dette verset. Det står ikke at jeg må kunne lage lekre tre-retters-middager, ikke at jeg må ha det nyeste innen møbler og dekorasjon, ikke  at det må være støvfritt og/eller strøkent i alle rom og kroker- det står enkelt og greit: Legg vinn på gjestfriheten.

Jeg liker å ha en viss orden men det er ikke alle dager det ser slik ut her hjemme, og enkelte av de dagen ringer det på klokka. Gjester har måtte flytte klær og annet som fyller sofaen for å få plass til å sette seg ned, de har måtte klare seg med kaffe og ei brødskive, de har sett oppvasken som har stått ett par-tre dager fordi jeg ikke har orket. Personlig er jeg ikke komfortabel med det, som sagt jeg liker orden og jeg liker å vise fram meg selv og mitt hjem som mer presentabelt enn hverdagen mange ganger gir rom og mulighet for. Men Gud ser ut til å se mer på hjerteholdningen min enn på hvordan hjemmet ser ut den enkelte dag. Når Gud sier vi skal legge vinn på gjestfriheten, må vi se på det som noe viktig, og da må vi også tåle at enkelte ganger vil andre ser vår hverdag som den er, litt kaotisk og i uorden. Klarer vi å overse de ting som ikke er på plass, vil vi også være åpne for alt det gode som besøk gir oss. Gjester vil føle seg mer velkomne og vi vil føle oss velsignet av å ha hatt besøk. «Der det er hjerterom er det også husrom!»

Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. Amen. (1.Tess.3:12-13)