verden vs Guds rike

av

Langvarig investering

Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom.5:3-5)

Det er enda noen år til guttene mine er ferdige med grunnskolen og skal velge sin egen vei videre. Hva de velger er ikke det viktigste for meg, viktigere er det at de velger etter evner og hva de finner glede i. Utdanning er en langtidsinvestering som de forhåpentligvis vil høste frukter av store deler av livet.

Da jeg tok høyskoleutdanningen min (på slutten av forrige årtusen) var jeg nøye med å legge en god del arbeid inn i det fordi jeg ville vite at jeg hadde gjort mitt beste og at jeg kunne gå god for det papiret jeg ville få i hånda. Jeg ville ha all den kunnskap og erfaring jeg kunne dra med meg, for det var jo den som ville istandsette meg til å gjøre ett godt arbeid, ikke selvet papiret om at jeg var godtkjent.

Men førskoleutdanningen min var ikke begynnelsen, den var avslutningen (til nå i alle fall). Tidligere hadde jeg jobbet et år i barnehage for å finne ut om jeg ville dette, jeg hadde videregående med påbyggingsår, et år på folkehøyskole rakk jeg også og jeg hadde alle grunnskoleårene bak meg. Det hadde hele tiden, fra første til siste skoledag vært en stigning i hva som krevdes av meg og vanskelighetsgraden i og mengden av hva jeg skulle lære økte jamt og trutt hele tiden.

Utdanning er en investering av tid, penger og arbeid for å kunne klare seg bedre senere. De årene det hele pågår er det andre ting som må legges mindre vekt på og ofte er ikke handlingsrommet for hva man kan gjøre og finne på særlig stort. Slik er enkelte av årene i livets skole også.

Da vi ble frelst investerte Gud alt sitt i oss. Det var aldri Guds mening at vi kun skulle bli frelst for deretter å seile på førsteklasse med luksuspakke som tilleggsbestilling inn i himmelen. Gud investerte alt sitt inn i oss for at vi skulle bli hans vitner og skinne av hans herlighet i denne verden. Alle våre prøvelser og motgang er endel av den utdannelse og opplæring Gud gir oss. Alt hva vi går igjennom brukes av Gud som treningsøvelser og istandsettelse for hva Han har planlagt og gjort klart for våre liv. Kanskje er det ting vi ikke forstår hvorfor vi må igjennom, men så slet jeg da også med å forstå hvorfor jeg måtte lære Mayafolkets tallsystem da jeg tok førskoleutdanningen. Hva hadde det med matematikk i barnehagen å gjøre? Vi trenger ikke å forstå alt, men vi må være villige til å gi det vårt beste og stole på at de som har lagt dette løpet har en mening med hva som er med. Gud vet hvorfor han vil lære oss visse ting, og det må i mange tilfeller være en god nok forklaring for oss.

Endel kristne er enda i barnehagen og har ikke de helt store utfordringer og prøvelser, kanskje må de dele litt på lekene og vente litt på tur. Andre har avansert til grunnskole og har litt større utfordringer og prøvelser, mens andre igjen er helt oppe i videregående. Noen tar forberedende og har mange år med harde tider i vente, mens andre har entret «universitetet» og står oppi det hele for ørtende år på rad.

Det er gradsforskjeller i de prøvelser og den motgang vi møter etter hvor modne kristne vi er. Akkurat som jeg ikke krever at 7-åringer min regner matte på universitetsnivå, krever heller ikke Gud at de nyfrelste skal gjennomgå like intense prøvelser som de modne og erfarne. Gud lærer oss opp etter hvor vi er kommet, og det er alltid en guddommelig hensikt med hva vi møter og lærer. Gud grunnfester oss og istandsetter oss for nyere og større ting. Men det er viktig å huske at Gud vil ha oss gjennom alle de ulike trinn og nivå, han vil ikke at vi skal sitte fast i barnehagen eller småskolen.Gud ønsker at vi alle skal bli fullt utrustet og være dyktige åndelige krigere og forkjempere for ham. Han vil vi alle skal ha en ballast som vitner om Herrens trofashet og nåde som vi kan gi videre til neste generasjon. Gud har investert sitt alt i deg, vil du la ham få pusse og slipe deg slik at det får komme ordentlig fram?

En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. (1.Pet.5:10)

av

i ildovnen

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»(Daniel 3:16-18)

Daniels tre venner var gudfryktige menn som ikke ville ta del i den omliggende verdens gudedyrkelse av mennesker. De ville ære og tjene Gud alene, og dette førte dem i en posisjon der de stod foran kong Nebukadneser og fikk valget: Tilbe statuen eller bli kastet i ildovnen. Mennene er faste i troen, men viktigere, deres hjerter er grepet av ærefrykt for Herren og i trofasthet mot deres Gud, nekter de å bøye seg for andre. Kong Nebukadneser blir rasende og befaler mennene sine å varme opp ovnen sju ganger mer enn normalt, når de jødiske mennene kastes i ovnen, er det så varmt at soldatene som førte dem fram øyeblikkelig dør av varmen. Men det utrolige skjer foran kongens øyne, mens hans menn døde momentant, ser han at de tre unge mennene ikke dør. De går rundt omkring i den ekstreme varmen, og det er en fjerde skikkelse der med dem, en som ser ut som en gudesønn.

Også i dag blir troende prøvd og testet på deres tro og overgivelse til Herren. Det kan være fristelser som lokker, eller tilbud om lett vinning, det kan være moralske dilemmaer eller det å stå fram med sannheten når andre vil du skal tie. Det kan være at det er snusk på arbeidsplassen og du får beskjed om å «justere» noen beløp i budsjettet hvis du ønsker den forfremmelsen. Eller kanskje er det mange som sier at det er ikke noe galt i å bare tenke på seg selv og bruke mye penger på glede og forlystelse når man tross alt har jobbet hardt for det. Det er også ett uttrykk jeg hører endel bruke: «Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse», og jeg kjenner det vrir seg i meg hver gang jeg hører det. For da vet jeg at de som sier det synes endel regelverk er tunggrodd og at de selv tar snarveier og ikke ser det som nødvendig og godt å følge gjeldende regelverk. Og greit nok  kan det være tunggrodd, men er det riktig av en troende å ta disse snarveiene? Vil ikke Gud ære oss og hjelpe oss hvis vi velger rett i stede for lett?

Vi møter ofte utfordringer i hverdagen der vår tro stilles på prøve og vi utfordres til å ta avgjørelser. Vil vi handle i ærefrykt for Herren eller vil vi velge letteste veien ut? Rett eller lett?

Disse tidene kan enkelte ganger føles som en ildovn, men akkurat som Jesus ikke lot de tre jødiske mennene være alene i ildovnen, vil han ikke la oss være alene. Akkurat som Jesus kom og var sammen med dem, trøstet dem og styrket dem, vil han komme og være sammen med oss også. Men det er en ting vi bør ta til hjertet og grunne over: Jesus kom fordi de valgte å ære Gud ved sine liv og valg, fordi de valgte å leve rett i stede for lett. Tar vi de samme valgene, uansett hvor vanskelig det er og uansett hva slags situasjoner vi kan havne i på grunn av det, kan vi være sikre på at Gud vil komme til oss og være med oss gjennom tiden i ildovnen.