Andakt

av

Guds Navn – Herren er vårt banner

YAHWEH-NISSI – «The Lord Our Banner» – Herren er vårt {mitt} banner

Israelsfolket er på vandring i ørkenen og er surmulte og tverre. De går så langt at de setter Gud på prøve og  Gud svarer ved å la vann komme ut av klippen. Etter dette skjer det at amalekittene går til angrep på folket. Josva blir sendt avgårde med folk for å kjempe og Moses, Aron og Hur står på høyden hvor Moses holder staven i lufta og etterhvert, når han er sliten og armene synker,  får han hjelp til å holde armene oppe av de to andre. Så lenge han har hendene oppe er det framgang for Josva og folket i kampen, når hendene synker er det tilbakegang. Som de fleste vet ender det med at israelsfolket slår amalekittene.

Da bygde Moses et alter og kalte det « Herren er mitt banner». Han sa: «En hånd på Herrens banner! Herren skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.» (2. Mos. 17:15-16)

Banner er en type flagg som indikerer en tilhørighet til noe og blir er brukt i flere sammenhenger. I historien over er staven Moses løfter opp en type banner, den er kjennetegnet på hvems ledelse de kjemper under og hvem de setter sin lit til. Og hva slags kamp er det? Amalekittene er etterkommere av Esau og hatet Israelsfolket som er etterkommere av Jakob (altså eldgammel strid og hat), i tillegg er det et bilde på kampen mellom Gud og Satan og troende og ikke troende. Det er altså helt reelt for hva vi opplever i dag. Vi er i en kamp, åndelig sett, og selv om mange ikke vil ta inn over seg den siden av troslivet, er det slik at er du en Jesu etterfølger er du automatisk på djevelens «vil-ta-og-utslette»-liste.

Det er en tydelig fordeling av oppgaver som er gitt og ledet av Gud selv. Moses skal stå på høyden med hendene løftet, han er forbeder, og Josva skal kjempe kampen på marken, også andre har spesifikke oppgaver. Gud setter mennesker inn i forskjellige tjenester og han dyktiggjør dem til å være sterke på deres plass. Sammen med de andre skal de kjempe kampen under Guds ledelse og makt og Gud vil gi seier. Både Josva og Moses blir slitne, det er hardt å kjempe både fysisk og åndelig, noe som viser viktigheten av støtte og hjelp fra andre samtidig som at kristenlivet ikke er et solospill. Vi må aldri glemme at Guds navn er løftet over oss og at ingen av de våpen som smidd mot oss skal kunne vinne over oss. Det kan for en tid se ut som at det bølger litt fram og tilbake (som i kampen mot amalekittene), men fienden vil aldri vinner over Gud og hans folk.

I vår hverdag kjemper vi under Herrens banner. Vi har tilhørighet hos Gud og ikke i denne verden, vi er en av mange som kjemper for og under den sterkeste og mektigste, vi er lem og han er hodet. Det er ikke slik at vi alene skal ta kampene, vi skal innta våre posisjoner og gi vårt beste, men kun Gud alene kan gi seier. I Jesaja leser vi at fienden vil komme inn som en flod, men Gud vil reise et banner og drive det tilbake. Vi må ta de kamper som kommer i tro og tillit til hvem Gud, hva han sier og i visshet om at Gud kjemper for oss, han er Jehova-Nissi, Gud vårt banner. Vi kjemper under Guds lederskap og makt, Guds navn er løftet over oss og Guds rike vil gå fram.

Hvert våpen som er smidd mot deg,skal mislykkes… Dette er arven Herrens tjenere får, rettferdigheten jeg gir dem, sier Herren. (Jes. 54:17a+c)

Når fienden kommer inn som en flodbølge, skal Herrens Ånd løfte et banner midt i den. (Jes. 59:19b)

av

Guds Navn – Herren er fred

YAHWEH-SHALOM – «The Lord Our Peace» – Herren er {min} fred

Gideon vokser opp i en tid der folket er undertrykket og plaget av fiender på mange kanter. I tillegg har han følelsen av å ikke være god nok og av å være liten. Han sier selv at han er ubetydelig og hva kan han gjøre? Gud kaller Gideon til å stå opp og gå så sterk som han er og om han blir kalt til å gå i fronten er det Gud som skulle gjøre verket. Gud har gitt et løfte til Israelsfolket om at de skal være hans folk og han skal være deres Gud og Gud går ikke fra sine løfter. Gideon tar kallet fra Gud på alvor, men han er fortsatt redd og spør om bekreftelse på kallet og at det er Gud. Han gjør i stand et offer og tar med til hvor Herrens engel venter. Herrens engel rører offeret med spissen av staven og det går opp i flammer. Det er da det virkelig går opp for Gideon hvem han har møtt.

Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.» Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det « Herren er fred». (Dom. 6:23-24a)

I dag lever vi i en tid der verden er i stadig forandring og det er mye usikkerhet. Selv om vi i Norge er relativt beskyttet er det mye vondt  og mange utfordringer her også. I vårt land ser vi en tilsynelatende tilbakegang for evangeliet og en tydeligere motstand mot det sanne evangelium. Det er også mange mennesker og familier som opplever store utfordringer og motgang.

I dette er Gud tilstede og ønsker å være vår fred. Han vil gi oss en indre fred som vi ikke kan forklare med ord og som tar oss trygt og støtt gjennom enhver storm vi måtte møte. Jesus sa selv at dette er en annen type fred enn den fred verden kan gi oss. Når vi opplever at hjertet finner ro selv i de tyngste motbakker er det Gud selv som er med oss og fyller oss med seg, det er som en liten forsmak på og påminnelse om hvordan himmelen må være. Gud er fred og han ønsker å bringe deg fred.

Om det oppleves umulig ut og du føler deg liten og ubetydelig så husk at Gud krever ikke annet enn at du går i den styrken du har, han vil gjøre resten. Om du har mye styrke eller bare noen dråper igjen, la dine sukk stige opp for Herren og legg dine byrder over på ham, Gud er tilstede i din hverdag og han ønsker å være Jehova Shalom for deg, Herren din fred.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

av

Guds navn – den Gud som ser

EL ROI –  «God of Seeing» – den Gud som ser

Dette navnet på Gud bruker Hagar etter å ha fått et møte med Gud i ødemarken. Etter turbulent forhold med Sarah har hun rømt ut i ørkenen og her, i hennes nød og fortvilelse, kommer Gud til henne med trøst og veiledning. Hagar opplever hva mange lengter etter, Gud er en Gud som ser oss, også i vår nød og fortvilelse. Det er ikke den ting som går forbi Gud, han ser både våre glede og vår sorg, han ser vår lykke og vår fortvilelse. Etter sitt møte med Gud vitner Hagar om at Gud er en Gud som lever og ser den enkelte.

Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?» (1. Mos. 16:13)

Uansett hvor du er i livet, uansett hva du møter av omstendigheter her og nå så ser Gud både deg og din sak. Gud ser og har omsorg for den enkelte og som han var tilstede og hadde trøst, oppmuntring og råd å gi Hagar, så har han det for deg også. Om du føler deg glemt og oversett så ta til deg dagens ord: Gud ser deg og din sak, Gud er El Roi, den Gud som ser.

Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job 35:13-14)

Fra den andre bloggen om El Roi – «den Gud som ser»
Ser du meg?

av

Jesus forstår

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. (Heb. 4:15)

Vi har en herre og mester som vet hva det vil si å være menneske og å møte forkastelse, mistro  og mye annet. De årene Jesus gikk på jorden var ikke fylt med bare godt, det var også en mengde prøvelser og vonde ting. I motsetning til oss handlet alltid Jesus rett, han tråkket ikke i salaten eller lot sinne ta overhånd, i enhver situasjon viste han seg som et forbilde for oss.

At Jesus levde livet på jorden uten synd betyr ikke at han var skjermet fra alt det vonde, men at han i alle ting handlet rett. Jesus vet at det er situasjoner som både er tøffe, vanskelige og sårende. Og nettopp fordi han selv opplevde disse tingene, kan han ha medlidenhet med oss. Jesus forstår faktisk at det er vondt og vanskelig. Samtidig som han forstår er også hans liv et vitnesbyrd til oss om at det går an å overvinne det vonde med det gode. Fordi om vi utsettes for harde og vonde ting, er det vårt ansvar å svare tilbake med god livsførsel og rette ord. Vi kan ikke bestemme hva livet fører vår vei, men vi velger alltid selv hvordan vi reagerer tilbake.

Hos Jesus finner vi både forståelse og trøst for hva som er sårt, tungt og vanskelig, men vi finner også hjelp, visdom og styrke til å kunne handle riktig.

av

Å leve i forandring

Jeg sier: Herren er min del, jeg setter mitt håp til ham.
Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham.
Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.
(Klag. 3:24-26)

Nå er det gått rett over en måned siden forsettene lyste like klart som rakettene som gikk til himmels. Hadde du noen forsetter og i tilfelle, hvordan har det gått?

Nyttårsforsettene finnes i mange av landets hjem og de er av både oppnåelig og uoppnåelig karakter. Er det noe du har satt deg fore å forandre dette året, håper jeg du ikke har lagt lista så høyt at det er umulig. I løpet av måneden som er gått er de fleste forsetter allerede lagt på hyllen eller is, det ble ikke som øyeblikkets impulser ønsket. Når vi strekker oss etter forandring utført i egen styrke må vi gjøre det innenfor rimelighetens grenser, men det er faktisk en annen mulighet også: Å oppleve og leve i det umulige.         

Mange av de forandringer vi ønsker henger i bunn og grunn sammen med vårt hjerte og det å forandre sitt eget hjerte er en vanskelig prosess. Men takk Gud, han har sagt at når vi klynger oss til ham og setter vår tillit til ham, skal han gjøre verket i oss og gjennom oss. Da vi tok imot Jesus ble vi en ny skapning. Noe nytt ble født fram på innsiden og dette nye livet ønsker å vokse seg sterkere og sterkere og gjennom det få skyve unna og utslette hva som ikke er av det gode og til vårt og andres beste. Mens vi kan gi dette nye livet riktig mat gjennom å ta til oss Guds ord, bruke tid i fellesskap med Gud og å leve i lydighet mot hva vi ser Gud sier er gudfryktig, er det Gud alene som skaper forandringen.

I stede for å prøve enda en gang å forandre hva vi ikke har klart tidligere burde vi kanskje heller bruke tiden på å gjøre hva Gud kaller godt og riktig? Jeg tror faktisk at det vil forandre oss mer og på et dypere plan enn det å ta oss selv i nakken noen gang vil kunne gjøre. Når vi vandrer i godhet og rettferdighet og hviler i tillit til at Gud er med oss, hjelper oss og gjør sitt verk i oss, finner vi både glede og velsignelser vi ellers ville oversett og vi vil også ha større ro og tålmodighet i det å være underveis.