Andakt

av

Gud er glad i deg!

Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag. (Sef. 3:17-18a)

Kveldskosen har strekt seg litt lenger denne kvelden. Vi har badet og hatt kvelds, vi har pusset tenner og lest, vi har sunget og kost. Og som alltid er det den gutten som «pakkes sist inn» som får litt ekstra tid og oppmerksomhet. Ikke spør meg hvorfor, jeg husker ikke den dag i dag, men den kvelden ble sangen litt tullete. Det ble litt ekstra vrier og det ble tøys og latter ut av det. Vi snakker og ler og jeg ser glitrende øyner fra verdens herligste minstegutt stråle mot meg. Etter litt knuff, kiling og latter kommer det: «Oi, oi, oi! DU er virkelig glad i meg du!» På en så herlig, ren, glad og god måte som bare ban kan si det. «Ja gjett om jeg er, du er go’gutten min du!» sier jeg smilende tilbake og vi klemmer igjen.

Akkurat den kvelden sank sannheten om hvor mye jeg virkelig elsker min lille gutt litt lenger ned i hjertet hans. Han fikk oppleve på et dypere nivå at han er elsket, og med herlig, ærlig barnslighet uttrykte han det slik han kan: Oi, oi, oi! DU er virkelig glad i meg du!

Det er ikke alle dager guttene mine føler at de er elsket like mye som han følte da. Jeg vet at jeg etter knuffing enkelte ganger har sagt: «Vet du at jeg er like glad i deg nå som alltid? Vet du at du fortsatt er go’gutten min?» og det er litt forundra øyner som kikker på meg. «Mener hun virkelig det?» «Jeg elsker deg for den du er, og det forandrer seg ikke selv om vi kanskje knuffer eller annet dumt skjer, jeg er alltid like glad i deg, du er alltid MIN go’gutt»

For mange er ordet elsker litt skummelt, fordi de egentlig aldri har opplevd ubetinga kjærlighet som tåler alt og er der på tross av mye. Det å oppleve seg elsket og ivaretatt, respektert og verdsatt, akseptert og oppmuntret er ukjent territorium fo flere. De er ikke vante med at kjærligheten alltid er det og bare fordi de er dem. Slik er Guds kjærlighet, g så mye mer. Visste du at Gud elsker deg så mye at han fryder og gleder seg over deg med jubel? Visste du at når du vender deg til Gud med spørsmål og undring, med kjærlighet og takk, så fanger du hans hjerte med et eneste blikk? Visste du at Gud er «cray in love» med deg? Han synes du er så fantastisk og strålende vakker at han vil være sammen med deg hele tiden, han vil hjelpe deg, beskytte deg og elske deg, han vil snakke med deg, le med deg og danse med deg, han vil.

Jeg ber at vi alle denne dagen her skal få oppleve og erfare på et dypere nivå hvor høyt Gud virkelig elsker oss. Må sannheten om hans evige kjærlighet synke inn og fylle de bortertste hjørner av hjerte og sjel, må han hengivenhet og barmhjertighet vaske over våre tanker og rense dem, må hans nåde føre oss videre. Må vi oppleve at: Oi, oi, oi! DU er virkelig glad i meg du Gud!

av

Hvorfor Gud vil utfri deg

Han berger en fattig som roper, en stakkar som ingen hjelper.
Han bryr seg om fattige og svake, han berger de fattiges liv.
Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.
(Sal.72:12-14)

Har du tenkt på hvorfor Gud har kommet deg til hjelp så mange ganger før? Hvorfor har han kommet å helbredet og gjenopprettet ditt sårede og sønderknuste hjerte? Hvorfor har han hjulpet deg ut av vanskeligheter du hadde rotet deg opp i? Hvorfor har han gjort mirakel etter mirakel for deg?

Er det fordi du tross alt prøvde så godt du kunne? Er det fordi du har gjort 6 av 10 ting riktig? Er det fordi du tidligere var veldig gavmild og hjelpsom? Stod Gud i gjeld til deg slik at han for å få balanse i regnskapet måtte komme å utfri deg da du ropte?

Ingen av de tingene er sannheten, Gud har utfridd deg fordi han elsker deg. Ditt liv er dyrebart for ham, du er dyrebar for ham. Og derfor fortsetter han å vise deg sin godhet og barmhjertighet, sin nåde og kjærlighet. Fordi han elsker deg. Fordi du er dyrebar.

Og Gud elsker deg like mye i dag som den gangen bak der da han reddet deg, hans kjærlighet til deg har ikke forandret seg. Uansett hva godt eller vondt du har gjort, Gud elsker deg med hele sitt hjerte og du er fortsatt like dyrebar og vakker for ham.

Når du roper til Gud etter hjelp, kan du hvile i vissheten om at Gud ikke bare har hørt din bønn, men at han vil komme og utfri deg. Fordi Gud elsker deg, fordi du er dyrebar for ham, vil Gud fortsette å komme deg til hjelp og redning.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.

av

Vent på Isak

Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli. Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. (Rom. 4:18-21)

Har Gud gitt oss et løfte vil han også innfri det. Vi må huske at selv om ting ser umulig ut med våre menneskelige øyne, så er ingen ting umulig for Gud.

Ofte så gjør vi det samme som Sara og Abraham,vi begynner å styre og skal fikse selv, vi skal liksom hjelpe Gud med dette. Akkurat som om Gud ikke kan det? Akkurat som om at Gud er for travel til å gjøre noe akkurat nå? Akkurat som om det er vi og ikke Gud som har hele oversikten og kontrollen?

Uansett hvor ille det ser ut med dine øyne, vent på løftet.
Uansett hva andre sier til deg, vent på løftet.
Uansett hva negativ rapport som kommer mot deg, vent på løftet.
Uansett hvor mye du blir prøvet, vent på løftet

Vent, og når det føles som om ventetiden har vært lenger enn lang og ting bare er tyngre og vondere og ser bare enda mer umulig ut, vent. Klarer vi det, sparer vi oss selv for masse hjertesorg og ekstra utfordringer.

Og skulle du ha vært der at du gav opp å vente på løftet, så husk at Gud er nådig og barmhjertig. Gud vil tilgi og Gud vil fortsatt holde sitt ord til deg. Det er en fantastisk sannhet i historien om Abraham, Ismael og Isak. Vi glemmer ofte at Gud ikke trakk løftet tilbake, han gav Abraham hva han hadde lovet,samtidig gir Gud Abraham vitnesbyrdet om at han trodde løftet og at han derfor ble regnet som rettferdig. Selv om Abraham tok noen egenproduserte svinger og utveier, var Gud trofast mot det løftet han hadde gitt.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.

av

Hvordan miste tidligere mirakler?

Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. (Sal. 103:2)

Det er enkelte ting som gjør at vi kan miste hva Gud har gitt oss. Det er ikke slik at Gud tar det tilbake, men hvordan vi lever og tenker kan gjøre at det glipper for oss. Det er litt som hvis du holder en haug med gullmynter i hendene. Så lenge du holder fingrene og hendene tett inntil hverandre, vil du bevare dem. Hvis du derimot lar fingrene og hendene gli fra hverandre, vil gullmyntene til slutt glippe for deg. De mirakler vi har mottatt fra Gud kan glippe fra oss, akkurat som gullmyntene kan slippe mellom fingrene våre.

Vi skal se kort på 3 ting som kan gjøre at hva du en gang fikk, går tapt:
1. Å tillate tvilen å få rom
2. Å ikke leve i omvendelse
3. Å ta Guds ære

Testing, testing
Mange har opplevd å bli mirakuløst helbredet og gjenopprettet. De har fått oppleve Herrens mirakelkraft i deres liv og endelig begynte ting å bli bedre. Hjertet ble gjenopprettet og de hadde det bedre og bedre, kroppen ble helbredet og de opplevde at styrke og kraft vendte tilbake. Men så plutselig en dag: KA-BOOM! Så er alt tilbake. Hva? Helbredet ikke Gud meg? Gjenopprettet ikke Gud meg? Var det bare midlertidig? Var det bare flaks? Vi vil alle oppleve å bli prøvd på hva vi har mottatt fra Herren, uansett hva det skulle være. Vi har en fiende som ikke er interessert i at vi lever i Guds nåde og fylde, og dette vil han prøve å stjele fra oss igjen. Hvis man opplever dette, er det viktig at vi bevarer troen selv om alt ser mørkt ut. Gud gjorde det og det var sant, godt og helt. Ikke la tvil få slippe til, for da stryker du i prøven og du kan risikere å igjen sitte oppi de samme gamle, problemene.

Å bli værende i gammel skitt
Endel mennesker opplever at Gud frir dem ut og helbreder dem fra gamle sår og opplevelser. Andre opplever at de trenger et økonomisk mirakel og Gud gir dem det. Men hva de ikke er interessert i er å vende om fra det livet som førte dem inn i fattigdom og bundenhet. Gud har lovet å utfri den som roper til ham, og det vil Gud gjøre, selv om han vet at vi kanskje vil vende tilbake til gamle uvaner, synder og ugudelig livsstil. Hvis vi vil bevare hva Gud har gitt oss, må vi også endre måten vi tenker på og lever på, vi må innrette oss etter Guds ord og begynne å leve hellige liv. Hvis vi blir fri, men fortsetter med samme livsstil og tankesett, vil vi tilslutt havne tilbake hvor vi var. De tanker, holdninger og bestemmelser som en gang tok oss med på ødeleggelsens vei og lot oss ende opp i ødeleggelse, fornedrelse og mismot- vil selvsagt føre oss til samme sted, om ikke verre, hvis vi ikke tar av fra den veien og begynner å gå en ny.

Å ta Guds ære
Gud er ikke interessert i å dele sin ære med noen, ikke deg og ikke meg. Hvis Gud har fridd oss ut fra noe vi tidligere var bundet av eller lå under for, vil ikke Gud at vi skal gå rundt å skryte av hvor sterke og flinke vi var. Gud vil at vi skal innrømme at vi var for svake til  klare det og at Han ble oss til hjelp og utfrielse. Æren tilhører Gud, og ikke mennesker. Hvis vi prøver å ta Guds ære, vil vi oppleve at Gud trekker seg bort fra oss. Ikke fordi han ikke elsker oss mer, men fordi vi er blitt oppblåste og lever i stolthet og egenrettferdighet. Når vi gjør det, vil vi ikke gå i Guds kraft men i egen styrke. Vi må ikke glemme at det er Gud som holder oss oppe og at det er i hans styrke og kraft vi fikk hjelp. I oss selv kan vi ikke, og der vil vi havne tilbake hvis vi ikke omvender oss og gir Gud den ære som er hans alene.

Det høres kanskje litt negativt ut for enkelte dette, men det er viktig at vi er klar over dette. Vi har selv et ansvar for å bevare hva Gud har gitt oss og vi må være bevisste de fallgruver som er eller kan komme. Hvis vi vet om den, er det lettere å vite hva vi ikke skal gjøre og også hva vi bør gjøre- og i denne sammenheng vil det kort skrevet være:

1. Å ikke tillate tvilen å få rom
2. Å  leve i stadig omvendelse
3. Å gi Gud æren

Dette innlegget er en del av serien «Guds løfter holder – mirakelet vil komme» som kan leses samlet HER.

av

Vis aktsomhet! Arbeid pågår! (2)

…og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium. Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere så ingen skulle vakle under denne motgangen… (1.Tess.3:2-3, egen uthevelse)

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive en #2 post til dette emnet, men utover den dagen jeg postet første del, så kom det så sterkt opp i hjertet mitt at DETmå du dele med dem, DET må du fortelle dem om og minne dem om. Siden jeg kjente dette punktet så sterkt på hjertet, så flytter jeg på hva som skulle kommet slik at vi en dag til kan  fortsette i historien om Jairus som vi finner i  Luk. 8 og Mark. 5. I går tok vi et par ting vi skal være på vakt ovenfor (løgn og latterliggjøring), i dag tar vi 3 «lurt-å-gjøre»-punkter.

1. Tro Guds Ord
2. Husk hvem som går ved din side
3. Velg dine støttefeller med omhu

Den første høres ut som en selvfølge, men som vi så opplevde Jairus at det kom opp uventede ting mens han var på vei hjem sammen med Jesus. Det kom «forstyrrelser» inn som enten kunne 1) Bli ting/hendelser som gjorde at tvil, motløshet og depresjon økte eller 2) Ble trosstyrkende og tol påminnelser om Guds trofasthet. Det er viktig at vi holder fast på hva Gud har lovet, at vi uansett hva vi møter under vandringen tror ordet og løftet.

Akkurat som Jairus ikke gikk veien alene, men sammen med Jesus og andre mennesker, går heller ikke vi alene. Vi må aldri glemme at sammen med oss går Jesus, og trenger vi egentlig å frykte når vi har han ved vår side?

Så kommer det punktet som jeg i dag vil bruke litt mer tid på, velg dine støttefeller med omhu. To ganger ser vi at Jesus setter begrensninger på hvem som får gå sammen med han og Jairus. Rett etter at Jairus har fått beskjed av tjeneren at datteren er død, tar Jesus ut tre av disiplene som slår følge med ham og Jairus, de andre får ikke være med. Når de er framme ved huset ser vi at Jesus sender ut nesten alle menneskene som er der, kun de tre disiplene og foreldrene får bli med inn til hvor datteren ligger.

Når vi går og venter på at Gud skal gripe inn og utfri oss fra en vanskelig situasjon, eller vi venter på oppfyllelsen og virkeliggjørelsen av et løfte eller kall, er det veldig viktig hvem vi omgås med og hvem vi åpner oss opp for om disse tingene. Det er viktig at det er mennesker som har tro til Gud, som kan se forbi omstendigheter og som har tro på at Gud vil virke mirakler og store ting i våre liv. Slike mennesker vil være til stor hjelp, støtte, trøst og oppmuntring.

Vi må derimot passe oss for mennesker som bare vil rakke ned på oss eller stjele drømmer og løfter fra oss, vi må ikke ha for mye med disse å gjøre. Vi må i alle fall være varsomme med å dele kamper og undringer med dem, for deres vantro og motstand vil kunne gi grobunn for motløshet og tvil i våre liv.

Som Jesus bare tok med seg noen helt få, bør vi også være varsomme med hvem vi deler ting med. Er det ikke mennesker rundt deg som du føler du kan stole på om disse tingene, så husk at Jesus går sammenmed deg. Om du har støtte i mennesker eller ikke, snakk alltid med Jesus først.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.