Andakt

av

å være ett mislykka kar

Når karet han holdt på å lage av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det om til et annet kar, slik han syntes det var riktig. (Jer. 18.4)

Ofte føler vi at vi ikke er så gode som vi burde være. Vi feiler i mangt og vi har kort lunte og handler irrasjonelt. Enkelte dager har vi bare lyst å gi opp, pakke sekken og flytte ut i ei hule langt uti ødemarka. Da ville hvertfall andre slippe å ha med oss å gjøre, for stakkars dem som må ha meg rundt seg…

Og ikke nok med det, jeg kaller meg kristen… Jeg tror på Jesus og jeg ønsker å leve ett liv som bringer ham ære og som er til andres beste. Men jeg tør nesten ikke si noe eller gjøre noe, for jeg går jo så totalt på trynet… Jeg vil ikke at Gud skal bringes i vanære fordi jeg ikke klarer selv…

Jeg tror mange av oss kan kjenne oss igjen i slike tanker, vi har vært der mer enn en gang. Vi kan aldri gjøre mer enn vårt beste, og vi vil feile, men det gjør ikke at Gud gir oss opp. Gud vet vi er sprukne, ødelagt kar, men likevel kommer han til oss, pappa elsker oss uansett. Faktisk er vår svakhet ett sted hvor Guds kraft og herlighet virkelig kan få lyse og skape forandring. Vi trenger ikke være sterke i oss selv, Guds kraft fullendes i vår svakhet.

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger, og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær som Herren har plantet for å vise sin herlighet. (Jes. 61:1-3)

av

Evig kjærlighet

   Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn.
       Enda en gang vil jeg bygge deg så du blir bygd opp igjen.
(utdrag fra Jer. 31.3-4)

Gud elsker oss ikke mindre de dagene vi feiler, havner i grøfta eller går på trynet.
Gud elsker oss ikke mer de dagene vi er snille, hjelpsomme og lykkes.

Guds kjærlighet er uforanderlig,
han er barmhjertig og god
hans nåde tar ikke slutt

Gud elsker deg med en evig kjærlighet, han gav sitt alt for deg,
han ønsker å være ditt hjertes kjære, den du elsker mest og setter høyest.

Det er nesten så jeg hører Gud spørre oss i dag:
Vil du være min Valentine?
Vil du være min?

av

Kjenner du Gud?

Mine søsken, jeg ønsker av hjertet og ber til Gud at de må bli frelst. For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. (Rom.10:1-3)

Det er mange som kjenner til Gud. Det er de som har hørt og lest om ham, de som har gått på møter og kristne samlinger, de som har vært med i de riktige aktivitetene, de som har sagt og gjort de «riktige» tingene og endel av alle disse kaller seg også kristne.Men kjenner de Gud og hans rettferdighet?

Og dette er spørsmål vi bør stille oss selv:
Prøver vi å gjøre oss rettferdige og gode nok gjennom eget strev og egne gjerninger, eller har vi opplevd Guds underfulle nåde og ikledd oss hans rettferdighet?

Kjenner vi bare til Gud eller kjenner vi Gud personlig?

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Ef. 2:8-9)

av

Full tank takk!

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal.119:50)

Jeg husker godt Lotto-reklamen som gikk for noen år siden med kallen som vanligvis bare fylte bensin for 50 kr, men som plutselig en gang sier «Full tank takk!» med dèt smilet rundt munnen! Jeg lo godt da jeg så den de første gangene, og fremdeles får den meg til å trekke på smilebåndet.

Dessverre når det gjelder å ta til seg Guds ord og å være sammen med Gud, er vi mer lik «50-kroners-fyllingen» enn «full-tank-fyllingen». Vi leser nok til å akkurat komme oss gjennom det som er rett foran oss eller vi søker Gud bare når vi trenger litt ekstra for å tåle dagens hete og nattens kulde. Gud vil ikke det skal være slik, han vil vi skal være så mye sammen med ham og ta til oss så mye Guds ord, at vi alltid har «full-tank». Ikke bare nok til å klare egne utfordringer, men også nok til å dele ut til andre.

Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld… Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. (Sal.23:1-3,5)

av

Stor frontrute og lite sladrespeil

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet… (Jes.61:1)

Det er mange rundt oss som lever mer i fortiden enn her og nå. De lar vonde opplevelser og tidligere sår få prege dem i så stor grad at det hemmer deres livsutfoldelse og glede her og nå. Det er lett å bli fanget av fortiden hvis man ikke er bevisst, og det er viktig å gjøre noe med fortidens sår og vonde opplevelser slik at vi kan bli fri fra de bånd de har på oss. Gud kan lege alle slags sår og gjøre oss fri fra alle slags lenker.

Stor frontrute og lite sladrespeil viser tydelig hvor vi skal rette vår oppmerksomheten når vi er på veien. Slik er livet også, vi må se mer framover enn bakover, hvis ikke går det galt. Det betyr ikke at hva som hendte, ikke vil prege oss, men det betyr at vi skal ikke leve i fortiden. Vi skal ha fokus på hva som er nå og på hva som er foran oss.

Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. (Jes.43:18-19)