Annerledesuka – torsdag

Om hvorfor denne uka er en annerledes uke kan du lese —> HER

Dagens anbefaling i bloggverdenen er plassert i Sverige. Jeg har valgt å i hovedsak holde meg til norskskrevne blogger i mine anbefalingene, men denne er lesendes for de fleste av oss. Fridens pensionat er et forholdsvis nytt (noen måneder) gammelt bekjentskap for meg. Det er flust av innlegg til oppmuntring og ettertanke, som f.eks. Att stå mitt i Guds regn. Bloggen anbefales på det varmeste.

Det er to organisasjoner jeg ønsker å fremheve i dag, jeg velger to fordi begge er viktige og dyktige innen samme felt. Det gjelder opplysning om og hjelp til forfulgte kristne. Open Doors er kjent for mange med  den norske grenen Åpne Dører. Broder Andreas som grunnla OD er kjent for mange, noe Richard Wurmbrand, grunnleggeren av VOM, også er for mange.  Den andre organisasjonen er altså Voice of the Martyrs.

Dagens anbefalte sted for å lese en andakt er på Open Doors USA side og heter Standing Strong Through the Storm. Det er et lite minus med denne siden og det er at du må registrere deg for å få de daglige andaktene. Det er dog mulig å se «et eksempel»/lese en «prøveandakt» på siden slik at du kan vurdere om dette er aktuelt for deg (alltids mulig og av-registrere seg senere).

Så går vi over til dagens repost, denne ble førstgang  postet 25.01.12.

Å gjøre noe ekstra for andre

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.(1.Pet.4:10-11)

En mann springer bortover gata med panikk i blikket. Han kikker på klokka og puster tungt mens han åpner døra til en kaffebar i rasende fart. Akkurat innenfor døra, med 15 andre foran seg i køen, hører han noen rope navnet sitt. Helt framme ved disken kikker en smilende barista på ham, rekker fram ett brett med to kopper og sier; “Her er dine to lattè!” Han raser fram og griper koppene og med ett dypt hjertesukk sier han: “Du reddet dagen min!”

Det er starten på en film jeg tilfeldigvis zappet innom, ikke spør meg om fortsettelse (eller tittel for den saks skyld) jeg vet ikke. Men en ting vet jeg, tenk om vi kunne tjene mennesker vi møter i hverdagen på denne måten? Ikke bare visste hun navnet på en fast kunde, hun visste den faste morgenbestillingen og hun gjorde noe ekstra for å hjelpe en dag hun må ha skjønt at ting skar seg litt.

Kan du komme på noen du kan gjøre noe ekstra for i dag?

Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. (Kol.3:23)

Store drømmer

Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener!
Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye.

(Matt.25:21)

Hva er vitsen med å fortsette å drømme stort? Kjenner du igjen tanken? Kanskje har du selv tenkt den endel ganger den siste tiden?
Hva er vitsen med å drømme at mange skal bli nådd gjennom mitt liv?
Hva er vitsen med å drømme at mange barn skal komme til søndagsskolen?
Hva er vitsen med å drømme om at jeg skal få dele Guds ord og mitt vitnesbyrd med de på jobb?
Hva er vitsen med å drømme om at familien skal bli frelst?
Hvaervitsen med å drømme om at jeg skal oppleve at Gud helbreder andre gjennom meg?
Hva er vitsen med å holde fast på bildet jeg fikk om at jeg skulle dele Guds ord fra talerstolen?
Hva er vitsen med å drømme at bønnegruppen skal utvikle seg til et fellesskap som tiltrekker mange?

Store drømmer som samstemmer med Guds ord skal vi aldri gi opp. Det er kanskje drømmer som virker umulig ut med menneskelig forstand, men for Gud er ingenting umulig. Bibelen er full av mektige og store løfter og samtidig er det mange vitnesbyrd og historier om hvordan Gud brukte enkeltmennesker til store ting. Gud er en stor og mektig Gud som ønsker å nå alle mennesker, og for at det skal være mulig er du en viktig brikke fordi bare du kjenner alle de du kjenner og bare du har din historie og ditt liv.

Gud ønsker å nå andre mennesker gjennom deg, men for at det skal være mulig er det viktigste for han at du tror at Gud vil virke gjennom ditt liv. Våg å drøm drømmer som er noen størrelser større enn hva du selv kan få til, og mens du gjør det, fortsetter du å være trofast i ditt eget liv, i din egen hverdag, i de situasjoner du møter. Gud vil la deg se større ting bli levende når du er klar for det og tiden er inne for det.

Vi har alle noe å bidra med, om det er evnen til å lytte , å gi råd, om det er fingre som fremskaffer den beste bakst eller de mest smakfulle kaker, om det er et hjerte som gir omsorg og tid, om det er snekker-, måke- eller klippe-gjøremål som utføres, om det er barnepass eller sjåfør-tjenester, uansett hva- vi har alle noe å bidra med. Vær tro i den hverdagen du er satt og du vil oppleve at etterhvert åpnes dører til nye og større muligheter.

Ferdiglagte gjerninger

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef. 2:10)

I mange kristne sammenhenger er det mye snakk om å finne «sitt kall», å leve ut de «store drømmene» og liknende. Det er ment som en oppmuntring og bekreftelse på den enkeltes verdi og viktighet, men det blir ofte en klam tvangstrøye som holder mennesker tilbake og nede.

Snakker Gud om «sitt kall» og «store drømmer» i den betydning vi gjør i dag?

I Bibelen var drømmer knyttet opp mot spesielle situasjoner og tjenester. Det var som et sendebud fra Herren inn i en spesiell situasjon. eller en visjon som ble lagt foran et menneske for at det skulle vite hva som var Guds plan og hensikt. Det var ikke snakk om å leve suksessfulle liv slik det i dag ofte knyttes opp mot.

Kall blir ofte knyttet til en spesiell oppgave eller retning man skal ta med livet. I Bibelen leser vi at det er enkelte mennesker som har spesielle kall, de skal være ledere, profeter, lærere, evangelister og slikt. Men dette gjelder da ikke alle? Det er mennesker som får dette lagt over seg og de får en spesiell ledelse inn i plasser, posisjoner og muligheter som åpner dører for at de kan vokse og modnes i disse tingene.

Men hva med flertallet av oss? Er det ikke slik at de fleste av oss ikke kan si helt klart hva vi føler er «vårt kall»? Er det ikke slik at de fleste av våre store drømmer er mer knyttet til egne ønsker og følelser enn at det er noe Gud har gitt oss en visjon om? Hva med oss? Hva med oss som sliter med å finne vår plass, vi som tidvis føler at vi er mindreverdige fordi vi ikke fungerer «i tjeneste»?

Er det «tjeneste» og «kall» for alle troende i den forstand det ofte fremstilles eller er det mer slik at vårt kall er at vi skal leve ut vår gudstro i vår hverdag, i vår omgangskrets og i vårt nærmiljø?

Vi må begynne å se viktigheten og verdien i å være mennesker som er tilstede for andre i hverdagen, mennesker som er «salt og lys» i alle typer sammenhenger, mennesker med mer omsorg for andre enn oss selv. Det er stor verdi i dette og det har større påvirkningskaft enn vi er klar over. Like viktig som at vi går ut i hele verden som Jesu vitner, er det at vi går ut i hverdagen som Jesu vitner.

Vi trenger ikke å lete med lykt og lupe etter all verdens unike og spesielle muligheter, vi trenger å være trofaste og tjenestevillige i vår vanlige hverdag. Vi får gå i ferdiglagte gjerninger. Det er plutselig noen som trenger en klem eller en oppmuntring, plutselig noen som trenger et lyttendes øre, noen trenger en håndsrekning, mens andre trenger litt ekstra penger.

Vi må slutte å gjøre det å tjene Gud så vanskelig. Oftest er det viktigste at vi er trofaste i hverdagen og er vi det vil vi også se og kunne benytte alle de gjerninger Gud har lagt klar for oss. Vi må åpne øynene slik at vi ser den nød og de behov, den smerte og sorg, den motløshet og maktesløshet, den frustrasjon og det sinne som mennesker rundt og sliter med, og så må vi handle gjennom å gjøre vårt for å hjelpe dem.

Ikke la dagene passere mens du venter på at den store drømmen skal skje, ikke la det der framme hindre deg fra å gjøre hva du kan i dag. Se behovene og nøden og strekk deg etter å hjelpe, Gud lar deg gå i ferdiglagte gjerninger.

Tjen hverandre

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen. (1. Pet. 4:10-11)

Her er vi inne på et område som mange synes er veldig uklart, det med nådegaver. Det står at vi skal tjene hverandre med de nådegaver vi har fått. Da er svaret mange har: Men jeg  har jo ingen nådegaver, hva med meg? Andre tenker: Hadde jeg bare visst hvilke gaver jeg har…

Nådegaver er ikke det samme som naturlig gode evner og talenter, det er som ordet sier, gaver gitt av nåde. Gud er giver av gavene, og de mottas like ufortjent som frelsen. Nådegavenes funksjon er å styrke Herrens legeme, og i denne sammenheng ser vi hvor viktig dagens vers er: Tjen hverandre med de gaver dere har fått. Nådegaver er alltid ment for fellesskapets beste og for å bringe Gud ære og takk, de er aldri ment for at mennesker skal få stort navn eller bli overlegne pga hva de ufortjent får stå i. Uansett hvor mye et menneske virker i gaven/-e sine, er det Guds verk og Gud som skal ha æren.

Det er ulike oppfatninger om hvor mange nådegaver det er, avhengig av hvilken retning innen kristenheten du spør. Enkelte tviholder på at det er bare 9, andre sier 16-17 og andre flere. Antallet er ikke viktig, hva som er viktig er hvem er giver, hvorfor har vi dem og hvordan kan vi virke i dem.

Enkelte er mer kjente enn andre, og i menneskers øyne er de også viktigere, men alle gaver har sin funksjon og hvis vi utelater noen, vil vi ikke ha den fulle helhet og styrke som Gud ønsker for sitt legeme. Gud vil bygge et sterkt hus, han vil det skal være solide murer på alle kanter, derfor er det viktig at alle gaver får virke i fellesskapene våre.

Vi trenger de som profeterer og de som helbreder, vi trenger de som kommer med kunnskapsord og de som kan tyde tunger, vi trenger de som kan skille ånder og gjøre mektige gjerninger. Vi trenger disse, men trenger vi ikke også dem som er utrolig gjestfrie, dem som er barmhjertige på en spesiell måte, de som skriver og maler bra, dem som synger inn i menneskers hjerter, dem som kan organisere og skape orden i papirer og rutiner, dem som kan igangsette arbeid med visjon og dem som kan stå løpet ut. Vi trenger alle for å være mest mulig hele og for å være sterkest mulig. Jo mer vi mangler og/eller begrenser Guds gaver, jo større slagside vil vi ha. Det vil bli huller i muren og stykker som mangler hvis vi utelater eller ser ned på enkelte nådegaver.

Hvilke områder av livet ditt er det du merker mest at Gud får virke dypest i ditt og andres liv?
I hva slags situasjoner eller oppgaver opplever du å  gjøre og si ting som du i det naturlige ikke skulle visst om eller maktet å gjøre ,men som du bare plutselig vet eller kan?

Be Gud vise deg hvordan du best kan forvalte den/de nådegaver som han har gitt til deg.