Guds ledelse

av

Å vente på Herrens forløsning

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn og kraft til å løse ut. (Sal. 130:7)

Israelsfolket er sinte, frustrerte og redde. Foran dem er Sivsjøen og bak dem er faraos hær. De anklager Moses for å ha ført dem ut for å dø og sier de hadde det bedre i Egypt (hvor fort vi kan glemme våre tidligere vansker når vi står foran «umuligheter»). Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2. Mos. 14:13-14) Vi vet hva som skjedde, Gud skilte vannet slik at folket kunne gå tørrskodde over, mens farao og hele hans hær drukner i det vannet skyller over dem.

Abraham var en mann som opplevde at det ble konflikt mellom hans menn og nevøen Lot sine menn om hvem som skulle bruke beitemarkene. Abraham gjør noe som mange av oss kan ta lærdom av. Da sa Abram til Lot: «Det kan da ikke være strid mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine! Vi er jo slektninger.  9 Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, drar jeg til høyre. Og tar du til høyre, drar jeg til venstre.»(1.Mos. 13:8-9). Abraham prøver ikke å unngå en konflikt, men han lar ett annet menneske være fri til å ta sine egne valg. Samtidig vet vi hva slags tro og tillit Abraham hadde til Gud. Abraham vet at Gud er trofast og han stoler på at Gud vil gjøre hva som er best. Og dette er det ganger vi også bør gjøre. Vi bør slutte å prøve å løse alle problemer og konflikter med menneskelig kraft og fornuft, men heller trekke oss litt tilbake og stole på at Herren vil gjøre det beste ut av tingene.

Kong David gjorde noe viktig hver gang han skulle ut i kamp, han søkte Herren og handlet ikke før Gud selv hadde sagt hva han skulle gjøre. Det var ikke ofte David fikk det samme svaret fra Gud, men heller var det forskjellige svar og slagplaner han fikk. Slik er det med mange av de utfordringer, vansker og konflikter vi møter i hverdagen også- de må løses på forskjellige måter. Det som fungerte for hva vi opplevde for tre uker siden, trenger ikke fungere for dagens utfordring, vi må hele tiden gå inn til Herren og søke hans hjelp og vente på hans svar.

Kanskje møter du problemer og utfordringer i dag som du ikke vet hvordan du skal håndtere? Kanskje er det ting som er så vanskelige at bare Gud kan få ting til å ordne seg? Selv om det er ting du ikke kan gjøre noe med, så vit at Gud kan. Sett din tillit og tro på Guds vilje og evne til å hjelpe deg. Du kan si: Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare disse ufordringene, problemene og vanskene. Herren, men jeg vet du kan og jeg velger å stole på deg og vente på ditt svar. I stillhet og tillit venter jeg på din forløsning.

av

Den gode hyrde

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. (Luk. 15:4-5)

Det må ha vært rundt 3 år siden nå, men jeg husker fortsatt den ubehagelige følelsen jeg kjente. Jeg hadde skrevet ett stykke som jeg visste ville få andre til å riste på hodet og lure på hva som var galt med meg. Og ikke bare kjente jeg at dette var riktig, men også at det skulle publiseres på 3 steder. To var norske sider jeg skrev aktivt på, den tredje en amerikansk side, alle med en god del faste lesere.

«Skal jeg virkelig sende ut dette» tenkte jeg og kjempet mot egen stolthet. Jeg likte ikke tanken på å bli sett på som rar, jeg ville jo andre skulle synes vel om meg. Men jeg visste at det var ett ord fra Gud til noen i det jeg hadde skrevet. Jeg valgte å svelge stoltheten og trykket send, selv om det var en kamp  for hver plass jeg gjorde det.

På den amerikanske siden tok det en dag før det kom en tilbakemelding fra ei som virkelig hadde blitt truffet i hjertet av budskapet, på de norske var det mer velmenende ord og tilbakemeldinger (sikkert for at noen hvertfall skulle ha sagt noe til den stakkarsen som hadde skrevet dette). Jeg følte meg dum i lange tider med tanken på hva jeg hadde sendt ut og publisert. Men Gud utfordret meg også, hva er du villig til å gjøre for at jeg skal få berøre ett av mine barn som er litt bortkommen? Ville jeg velge stolthet eller lydighet?

For ett års tid siden kom jeg tilfeldig innom en blogg, og der ser jeg at det innlegget som gav meg urolig mage var publisert. Jeg får noen ord med eieren av bloggen og han sier at det var ord Gud brukte for å hjelpe han med under en vanskelig tid, og derfor delte han det med andre. Jeg ble både målløs og ydmyk, jeg visste jo at budskapet var fra Gud, men at det hadde gjort så inntrykk…

Gud møter oss på mange forskjellige måter, og vi vet aldri helt hva vi gjør eller sier som kan være DET forløsende, oppmuntrende, trøstende, styrkende og/eller legende ord fra Herren som andre trenger. Vi må lære å i større grad være lydige overfor Den Hellige Ånds ledelse, og vi må våge å være lydige selv når det koster oss noe eller vi ikke forstår hvorfor.

Hva er du villig til å gjør og/eller gi opp for at Gud kan få møte andre med sitt ord, sin kjærlighet og legedom? Er det noe du ikke vil? Og i tilfelle, hvorfor?

av

Frontlys-tro og ledelse

For hos deg er livets kilde,  i ditt lys ser vi lys. (Sal.36:10)

Noen ganger når vi er ute og kjører kan vi se mange hundre meter eller flere kilometer foran oss. Andre ganger ved tett regn, snødriv eller tåke, kan vi nesten ikke se noen ting. Farten senkes betraktelig og vi snegler oss avgårde mens vi stirrer på den opplyste flekken foran oss. Om vi ikke ser veldig langt, ser vi nok til å vite hvor vi skal svinge og ikke.

Noen ganger er livet også slik, omgitt av så mange vanskelige omstendigheter og utfordringer at vi blir litt omtåka og vet ikke helt hvilken vei vi skal ta. Men vi må aldri glemme at vi beveger oss framover ett skritt av gangen, og så lenge neste skritt er opplyst, trenger vi ikke tenke på eller bekymre oss over hva som er ti skritt foran. Gud har lovet å lede oss skritt for skritt.

Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. (Sal.32:8)

av

GPS ledelse

Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg,  og når du våkner, skal de tale til deg. (Ordsp.6:22)

GPS er en fantastisk oppfinnelse, men feilfri er den ikke. Meningen er at vi skal ledes direkte til det bestemte sted uten feil og unødvendige omveier. Men det er tider vi finner ut at vi er havnet litt feil avsted, enten fordi vi tok en feil sving, eller fordi ‘kartet’ ikke er oppdatert. Det fantastiske med GPS’n er at den uansett hva som er årsak til at vi kom feil, igjen vil lede oss tilbake på rett vei.

Gud har også sagt at han skal lede oss hele veien mot målet som er plottet inn, himmelen. Guds Ord, sammen med Den Hellige Ånds ledelse, vil sørge for at vi hele tiden er på den rette vei mo målet. Skulle vi havne feil, er det nåde og hjelp som kommer oss i møte og igjen tar oss tilbake på det sted vi bør være.

…og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre (Jes.30:21)