Johannes evangeliet

av

Institusjonalisert omsorg

Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh. 13:35)

Vi er heldige i Norge. Vi har et velferdssystem som mangler sitt like i verdenssammenheng. Vi er rike på mange måter. Det er selvsagt mange tilfeller som viser at det hele fungerer ikke så godt som det burde, men i det store og hele- i Norge er vi mer sikret hjelp enn i de fleste andre land i verden.

Og dette er blitt noe som har gjort at mange kristne har trukket seg tilbake fra å hjelpe andre. Barmhjertigheten og den praktiske omsorgen er ikke så rikt tilstede blant oss som den burde være. «Ja men alle kan få hjelp på NAV» er uttalt flere ganger fra mange hold, også blant kristne. Men er dèt at vi har et godt velferdssystem en gyldig grunn til den ansvarsfraskrivelse for andres ve og vel som vi ser i dag? Om vi har et godt velferdssystem, har vi ikke likevel ansvar for hverandre?

Den norske stat kan ikke hjelpe og ivareta alle, vi har alle et personlig ansvar for mennesker vi kjenner og omgås med. Hvis vi alle hadde hjulpet hverandre litt mer, hadde byrden på det offentlige blitt mindre og vi hadde alle blitt rikere. Kanskje ikke rikere i banken, men hvertfall rikere når det gjelder omsorg, medansvar, barmhjertighet, fellesskap og mye mer. Omsorg er i bunn og grunn ikke statens ansvar, det er menneskers ansvar- og troende, Jesu legeme, spesielt oppfordres til å utvise barmhjertighet og omsorg for de rundt seg. Ja ikke bare vise det, de skal leve det.

av

å dømme rettferdig

Døm ikke etter det dere ser, døm heller rettferdig! (Joh. 7:24)

Det er lett å la seg irritere eller frustrere over andre, enten fordi de gjør noe galt eller fordi de unnlater å gjøre hva som er godt. Men vi må passe oss for å felle en hard dom.

For noen dager siden pirket Den Hellige Ånd på meg. Jeg overhørte noen ord mens jeg var ute og i tankene gav jeg en ikke helt positiv vurdering av saken. Da kom Den Hellige Ånd og pirket på meg: Du vet egentlig ikke hva det gjelder. Nei jeg gjorde egentlig ikke det, Gud tilgi meg for å ha felt en for rask og negativ dom.

Jesus maner oss til å dømme rettferdig og for å kunne avgi en rettferdig dom trenger vi å kjenne til mer enn hva fasaden viser. Men er det ikke nettopp etter det synlige ytre vi oftest dømmer? Er det ikke slik at hvis vi blir litt bedre kjent med mennesket bak ansiktet og vet litt mer om det liv som leves bak fasaden, så er vi ikke like snare til å være så hard i vår dom?

av

Daglig brød

“I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” (Joh.1.1)
“Jesus sa til dem: “Jeg er livets brød. Den som kommer til Meg , skal aldri sulte. Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste.” (Joh.6.35)

Kjenner du Guds løfter til deg? Vet du hva Guds Ord sier om hvordan du kan leve ett liv som behager Gud? Vet du hvem Gud er og  hvordan handler Han med sitt folk, mot sine?

Det er du som må søke inn i ordet og ta det til deg. Du kan ikke leve på hva andre mennesker fórer deg med, du må selv ta til deg næring fra Ordet på daglig basis. Gjør du det vil du se at ditt indre menneske styrkes og troen blir sterkere grunnfestet etter som du blir bedre kjent i Bibelen.

Det nye liv på innsiden beskrives også som “den indre mennesket”. Denne delen av oss trenger også daglig tilgang på mat og drikke akkurat slik vårt fysiske legeme trenger det. Vi vet at spiser vi ikke jevnt og trutt, vil kroppen bli svakere, immunforsvar svekkes og vi fungerer ikke som vi skal. Ett usunt kosthold vil også forringe kroppen, slik mangel på mosjon også gjør. Mange er mye flinkere til å passe på sitt fysiske legeme som er forgjengelig og en gang vil dø, enn sitt udødelige, evige indre menneske- ånden og sjelen

Guds rikes kosthold er trefoldig, både melk, fast føde og margfulle retter. Vi trenger å ta til oss av alt og ikke bare godbitene. Gjennom daglig lesing av Ordet- og bønn- bygger vi opp det indre mennesket til å bli sterkere og sunnere. Ja, vi trenger å minne oss selv på løftene og Guds trofasthet, men vi må også ta til oss hele ordet. Vi trenger å stadig bli bedre kjent med Gud og å bruke tid sammen med Ham. De ting vi ikke skjønner lar vi ligge og stoler på at Ånden vil lære oss og åpenbare mer og mer for oss etterhvert. Vi må også tåle de ord som stikker og svir litt når vi møter egen ufullkommenhet i døren. Vi trengerå ta til oss av hele Guds ord. Som jeg startet med denne uken:

“Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning.” (2.Tim.3.16-17)

(første gang postet mars 2010 på med Gud i hverdagen)

av

Guds Navn – Herren er fred

YAHWEH-SHALOM – «The Lord Our Peace» – Herren er {min} fred

Gideon vokser opp i en tid der folket er undertrykket og plaget av fiender på mange kanter. I tillegg har han følelsen av å ikke være god nok og av å være liten. Han sier selv at han er ubetydelig og hva kan han gjøre? Gud kaller Gideon til å stå opp og gå så sterk som han er og om han blir kalt til å gå i fronten er det Gud som skulle gjøre verket. Gud har gitt et løfte til Israelsfolket om at de skal være hans folk og han skal være deres Gud og Gud går ikke fra sine løfter. Gideon tar kallet fra Gud på alvor, men han er fortsatt redd og spør om bekreftelse på kallet og at det er Gud. Han gjør i stand et offer og tar med til hvor Herrens engel venter. Herrens engel rører offeret med spissen av staven og det går opp i flammer. Det er da det virkelig går opp for Gideon hvem han har møtt.

Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.» Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det « Herren er fred». (Dom. 6:23-24a)

I dag lever vi i en tid der verden er i stadig forandring og det er mye usikkerhet. Selv om vi i Norge er relativt beskyttet er det mye vondt  og mange utfordringer her også. I vårt land ser vi en tilsynelatende tilbakegang for evangeliet og en tydeligere motstand mot det sanne evangelium. Det er også mange mennesker og familier som opplever store utfordringer og motgang.

I dette er Gud tilstede og ønsker å være vår fred. Han vil gi oss en indre fred som vi ikke kan forklare med ord og som tar oss trygt og støtt gjennom enhver storm vi måtte møte. Jesus sa selv at dette er en annen type fred enn den fred verden kan gi oss. Når vi opplever at hjertet finner ro selv i de tyngste motbakker er det Gud selv som er med oss og fyller oss med seg, det er som en liten forsmak på og påminnelse om hvordan himmelen må være. Gud er fred og han ønsker å bringe deg fred.

Om det oppleves umulig ut og du føler deg liten og ubetydelig så husk at Gud krever ikke annet enn at du går i den styrken du har, han vil gjøre resten. Om du har mye styrke eller bare noen dråper igjen, la dine sukk stige opp for Herren og legg dine byrder over på ham, Gud er tilstede i din hverdag og han ønsker å være Jehova Shalom for deg, Herren din fred.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

av

Det var kjærlighet

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin sønn den eneste…» (Joh. 3:16a)

Før jeg deler en hendelse vi opplevde for litt over ett par år siden, tenk over spørsmålet:
Hvorfor kom Jesus til verden?

Det var rett over klokka to på ettermiddagen da telefonen ringte. Da jeg svarte visste jeg ikke at virkeligheten ville forandre seg dramatisk i løpet av de neste sekundene. Stemmen sier: Det er xxx fra … Gutten din er ikke her og vi finner han ikke. Vi har vært ute og lett og også kikket litt rundt forbi. Han er borte.

Det er ikke overdrivelse å si at hjertet mitt både sank dypt ned og hoppet opp i halsen på en og samme tid. Gutten min er borte! Ingen vet hvor gutten min er. Det raste med fortvilelse og frustrasjon på innsiden.  Jeg roper til Gud for gutten min, at han må beskyttes og at han må ha ro i hjertet. Jeg merker langt bak der at Gud hvisker at han har det bra og er i orden, men det er langt bak der. Utenpå meg ligger frustrasjonen og redselen. Jeg forter meg å ta en telefon for å sjekke om gutten plutselig var blitt hentet av far, noe han ikke var,  og så hiver jeg meg i bilen. Selvsagt er det rødt lys jeg må stoppe for og jeg er utålmodig mens jeg venter. Har ikke lyst å vente, men må… Jeg roper til Gud igjen,beskytt han, gi han ro, gi meg ro, hjelp meg. Følelsene mine er i alle kanter, for den stakkars gutten min, min høyt elskede og dyrebare sønn er alene i verden et sted. Han er et sted uten mennesker han er trygg på og akkurat nå er det ingen trygge voksne som vet hvor han er. Det er grusomme minutter som snegler seg avsted. Aldri har de få minuttene i bilen føltes så lange ut, aldri har jeg mer ønsket å ta gutten i armene og si det er i orden, mamma er her, du er trygg.

Når jeg svinger inn på parkeringen kaster jeg blikket over plassen samtidig som jeg finner en parkering. Der, DER! Der er han! Gutten min! Jeg forter meg ut av bilen og bort til han i full fart. For meg hadde min kjære gutt vært savnet og borte, og nå var han igjen hjemme og trygg. Jeg kjente steinlasset på hjertet lette da jeg tok han i armene og gav han en klem.

Den kvelden ble jeg tenkende over hvor grusomme de minuttene han hadde vært «savnet» var, og jeg vet at Gud gav meg tanken om hvordan han kjenner det når han ser så mange av sine barn være savnet. Min gutt var bare savnet rett under en halv time, Gud opplever at mange av hans barn er savnet i årevis og noen kommer aldri hjem  igjen. Gud ser den enkeltes smerte og lider med dem. Han ser tårene og de rører ved hans hjerte. Gud ser at det er mye som er vanskelig og vondt, og han ønsker så inderlig å hjelpe, være barmhjertig og beskytte oss.  Gud elsker den enkelte med en evig kjærlighet som er langt større, dypere og mer fullkommen enn den kjærligheten jeg har for mine barn.

Hvorfor kom Jesus til verden? Det var kjærlighet. Fordi Gud elsker oss så innmari mye gav han sin eneste, tenk- sin eneste, mest dyrebare og elskede sønn, for oss.