Nåde for den som falt i seksuell synd

Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Joh. 8:11)

Alle kjenner historien om kvinnen som var tatt i hor. Lederne kommer dragendes med henne og plasserer henne foran Jesus for å teste Herren selv, hva vil han gjøre? Vi vet hvordan Jesus møter henne. Nåde.

Kong David hadde en periode i livet der han lot litt for mye skli mellom fingrene. Han ble litt lei alle de vante oppgavene og pliktene og meldte seg litt ut for en tid. Dette førte til at han ikke var i krig som han skulle, og der han gikk og kjedet seg fant han lite mening i det meste. Øynene falt på en vakker dame og da var det gjort. David spinner ett nett av løgn og får til og med utført ett drap for å dekke sin skyld og skam. Men Gud vet, og Gud stiller David til veggs fordi han elsker ham og ønsker å bruke ham mer. Kong David måtte ta konsekvensene av sin synd og sine dårlige valg, men Gud tilgav, gjenopprettet og brukte mannen videre. Nåde.

Også i dag er seksuell umoral ett stort problem, også innad i menighetene. Jesus strammet inn lovens bud om hor til å også gjelde tankene: Den som ser på en kvinne med begjær driver hor, sa Jesus. Og her må vi alle innrømme vi har falt. Vi har sett på mennesker av det andre kjønn og både begjært og lystet det ene og andre. Vi har studert opp og ned og gjort våre oi oi’er. Vi har alle. For endel har det stoppet med nettopp dette, å bare sett, vurdert, likt og litt lystet hva øynene falt på, mens for en god del andre har det gått videre. Det har ført til sex med kjæreste og/eller tilfeldige andre, sex utenfor ekteskapet (hor) og for flere og flere er også porno blitt ett stort problem. Vi skal ikke stikke under en stol at mange innen kristenheten sliter med pornoavhengighet, og for endel har det ødelagt både deres kvinnesyn, deres seksuelle samliv, flere relasjoner og også ekteskap. Det er ett dypt alvor i dette som vi ikke må dekke over. Porno er ikke bare ett personlig og privat problem, det er synd mot Gud og andre mennesker.

Mange mennesker har fått oppleve hvordan andres seksuelle fall har ødelagt deres hjerter og liv. Den som opplevde utroskap, den som ble forlatt til fordel for en annen, den som ble ett objekt for en annens begjær og lignende. Endel har opplevd legedom og gjenopprettelse, mens andre opplevde dype sår og brutte relasjoner. Det er alvorlige konsekvenser som kan komme av seksuell umoral, både for den som «utfører handlingene» og for de uskyldige.

Gud ser ikke med lette øyne på synden, men han ser på synderen med nåde. Det er nåde, det er hjelp, legedom og gjenopprettelse for den som har falt. Det er mulig å igjen reise seg, å stå med haka opp og å tjene Herren. Gud er rede til å tilgi, husk hva Jesus sa til kvinnen de bragte foran ham: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Det er mulig å bli tilgitt synd av seksuell karakter, tro ikke løgnen om at det er for for flaut, for skittent til at Gud vil tilgi. Gud ønsker å utfri, lege og gjenopprette de mennesker som har falt i disse ting, men også de som er påført sår og problemer pga andres fall. Gud møter disse menneskene med nåde. Har du omvendt seg, så la ikke fordømmelse trykke deg ned. Gud tilgir og glemmer, Gud ser på deg med nåde. Det er konsekvenser å ta i denne verden og kanskje en god del ting som må jobbes med, men Gud er nådig, han tilgir og er rede til å gi deg den hjelp du trenger videre.

Ånden og Ordet

Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. (1.Joh.2:27)

Ånden har en viktig oppgave i å åpenbare Herrens Ord for oss. Selv om det står at vi ikke trenger opplæring av noen, betyr ikke dette at vi ikke trenger lærere i menighetene, men det betyr at vi alle kan se dybder og sannheter i Ordet som er skjult for menneskets forstand. Vi skal alle ha nytte av å lese Ordet, vi skal alle finne hjelp, trøst og mat. Og dette kommer Ånden oss til hjelp i. Vi forstår kanskje ikke så mye av det vi leser alltid, men hvis vi ber Gud åpenbare Ordet for oss og vi fortsetter å lese, vil Guds Ånd la sitt lys gå opp over de ting vi leser.

Hva de troende trenger å få åpenbart ved ordet er annerledes enn hva de i verden trenger å ha åpenbart. Mens vi trenger hjelp til å stå støtt i og vokse i troen, trenger ufrelste å få evangeliets sannhet åpenbart. Jesus sa om talsmannen/Ånden:

Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er… (Joh. 16:8)

Det er Guds Ånd som skal og må åpenbare sannheten for mennesker om at de er syndere og trenger Jesus. Ånden må få åpenbare dette i menneskers hjerter slik at de ser hvem de er og hvem Gud er slik at det kan bli en sann og fra-dypet-av-hjertet-omvendelse. Derfor er det viktig at vi lar Ånden få tid til å jobbe med mennesker og ikke selv presser mennesker til å ta valg før de er klare for det. Paulus sier til korintermenigheten at det var ikke med fremragende visdom og overtalelseskunster han kom og delte evangeliet med dem, men med Ånd og kraft som bevis- for at deres tro skulle være bygd på Guds kraft og ikke menneskelig visdom. Uansett hvor gode vi er til å snakke og overtale mennesker, kan vi aldri snakke dem til en sann omvendelse. Det er Gud som ved sin Ånd må åpenbare ordet for mennesker.

Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (1.Kor.2:4-5)

Ånden har altså som oppgave å lede troende dypere inn i ordet, han er vår lærer. Vi skal ikke være avhengige av andre mennesker for å forstå mer av Guds Ord, men vi skal sette vår tillit til at Gud selv vi la sitt lys skinne i våre hjerter. Ånden lærer oss om sannheten i ordet, og for at vi skal kunne gå dypere inn i Ordet er det viktig at vi praktiserer de sannheter Ånden åpenbarer for oss. Vi må vise oss tro mot det vi ser, slik vil vi også få åpenbart andre og dypere sannheter.

Ånden er den som må åpenbare evangeliet om synd, rettferdighet og dom for de som ikke tror. Vi må trofast forkynne ordet, men Ånden må åpenbare det for mennesker. Vi skal utfordre mennesker til å ta ett valg, men det er lite nytte i å presse fram en avgjørelse de ikke er klare for å ta.

Alt Åndens virke er med på å herliggjøre Jesus. Om det er alt hva vi får åpenbart i Guds Ord eller det er at mennesker drives til frelse. Åndens arbeid i menneskers liv kjennetegnes av at Jesus herliggjøres.

Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. (Joh.16:13-14)

Jesus sendte selv Den Hellige Ånd

Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. (Joh.16:7)

Jesus sa at jeg vil sende dere en talsmann. Dette er noe Jesus har for oss for å hjelpe oss å leve ett liv som er Gud til behag. Du kan ikke gjøre deg fortjent til Ånden da dette er like mye av nåde som frelsen er og vi får alle den Hellige Ånd når vi tar imot Jesus som frelser og blir født på ny. Den første fødsel er menneskelig og fysisk, den andre er åndelig.

For meg har det med Den Hellige Ånd aldri vært noe problem, Gud sendte oss Ånden for å hjelpe oss og det var det. Jeg har ikke hatt de store motforestillinger og spørsmål, for meg har Den Hellige Ånd alltid vært en like naturlig del av troen som Faderen og Sønnen, selv om det selvsagt er MYE jeg ikke har forstått. Men jeg vet at det ikke er slik for alle, og derfor bruker jeg noen linjer på å si at Den Hellige Ånd ikke er noe mystisk og uforklarlig, men Ånden er gitt oss for å hjelpe oss å leve ett kristenliv som er Gud til behag.

At Ånden kom og at vi blir fylt med Den Hellige Ånd er faktisk en oppfyllelse av flere av Bibelens profetier og løfter. Mange kjenner versene i Joel om at Gud vil utgyte av sin Ånd over alle mennesker, og de vet også at Jesus sa jeg vil sende dere talsmannen. Men samtidig som de ikke klarer å se viktigheten av Den Hellige Ånd, ønsker de likevel ALT Jesus har å gi dem- og til disse vil jeg si: Dette er noe Jesus har for deg, og det er til din hjelp og det vil føre til at Gud vil bli herliggjort i enda større grad gjennom ditt liv.

Ånden er ikke noe vi kan komme til Gud å kreve å få, det er noe Gud gir- villig og uten å gjøre forskjell på folk. Ånden er like mye en nådesgave som frelsen er. Ånden kommer utenfra, eller ovenfra kan vi si, og han bærer med seg mye som vi selv ikke kan romme eller makte. Ved Åndens hjelp vil vi bli forvandlet i sinnet, vi vil likedannes Kristus, vi vil få en sterkere Kristus-opplevelse og vi vil begynne å bry oss om andre på en dypere og mer altomfattende måte, bare for å nevne noe.

Hadde det å være kristen vært å følge ett sett av regler, kunne vi klart det selv. Hadde det å være kristen vært det samme som å følge tradisjoner og gå fast på møter, kunne vi klart det også selv. Men å leve som Jesu etterfølger er noe helt annet, det er å ta imot nåden i Jesus, å bli gjenfødt ved Ånden, det er å bli mer lik Jesus og å vokse og modnes i de gaver og frukter som bare Ånden kan gi, det er å bli utrustet til tjeneste og kall og å leve ett liv som er til Guds ære og andres beste- og i dette må vi melde pass. Dette kan vi ikke klare i egen kraft, i dette blir vi stående hjelpesløse og maktesløse, men takk Gud, vi blir ikledd kraft i fra det høye slik at vi ved Guds hjelp kan klare dette.

Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» (Luk.24:49)

Fredfull midt i stormen

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.
La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh.14:1+27)

Legen kikker alvorlig på meg og sier med rolig men bestemt stemme: «Du vet han kan dø av det?» Hun ser ubekvem ut der hun sitter, jeg vet ikke om det er mest fordi det er ett alvorlig budskap eller fordi den ene av guttene mine sitter ved siden av meg, sikkert begge deler. Og jeg kikker henne i øynene og sier «jada, det er jeg klar over» med ett tonefall som om jeg skulle fortelle at jeg visste vaskemaskinen var ferdig. Jeg ble paff da jeg hørt ordene over leppene mine, ikke fordi de uttalte en sannhet jeg visste, men fordi det ble sagt så lett og enkelt.

Guttene mine er det kjæreste jeg har, og jeg vet at siden de begge har sine ting med helsa, er det forhåndsregler som må tas og sykdom kan gi alvorlige konsekvenser. Jeg visste at verst tenkelige utfall er døden, men den lettheten jeg hadde da legen sa det, forundret meg bak der. Men jeg vet hvorfor det ble slik…

Gud er trofast og jeg hadde i alle de år guttene hadde levd bært dem i bønn. Jeg visste og vet at de vil oppleve vonde ting og at det vil være vanskelige tider, men jeg vet at de og jeg er en familie som lever under Guds beskyttelse. Gud har tillat en ganske stor dose prøvelser inn i våre liv og samtidig vet jeg at selv om jeg ikke alltid ser det, plantes det evige verdier og gudfryktig karakter inn i både dem og meg. Vi lærer at Gud er større enn alle slags problemer, og vi lærer at Han er trofast i alle ting og tider.

Jeg hadde en «fred som overgikk forstanden» da jeg satt på legekontoret og fikk beskjeden. Det var med hjertet jeg svarte, og ikke hodet. I hjertet var jeg fullt overbevist om at Gud holder sine løfter og at noe slikt ikke vil skje. Jeg svarte utfra min tro på Gud.

Kampene er kommet når jeg har sittet gjennom timeslange anfall på nettene med telefonen innen rekkevidde, når jeg har holdt ett barn som hiver etter pusten og forandrer farge. Da har det vært heftig bombardement med tvilstanker og «har Gud virkelig sagt?».» JA! Gud har virkelig sagt at Han er vår beskytter og at våre liv er dyrebare for ham». Men jeg skal ikke lyve, i de stundene har jeg følt meg liten og hjelpesløs og jeg har ikke hatt krefter til å reise meg i motangrep. For meg var det viktigste å hjelpe og «bære» gutten min gjennom det vonde, og jeg ropte til Gud om hjelp. Jeg mintes den freden jeg hadde hatt tidligere og jeg sa «jeg vet du er trofast Gud, at dine løfter står fast. Hjelp meg å være sterk for min lille».

Stormfulle tider i livet er både vanskelige, tøffe og tunge, vi trenger ikke late som noe annet. Men uansett hva vi møter kan vi være viss på at Gud er trofast og at alle hans løfter vil bli oppfyllt.

Hva er det som styrer deg når det stormer? Hodet og fornuften eller hjertet og troen?

Info: Det blåser godt for tiden og bølgene kastes på/over oss hele tiden, så jeg tar en liten pause fra bloggen (hvertfall ut uka). Tilbake når form og omstendigheter tillater det.

lydighet utfra kjærlighet

Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. (Joh. 14:23-24)

Vi har endel faste rutiner i løpet av dagen, og en av dem er at jeg alltid spør guttene hva de vil ha på skolematen den enkelte dag og hva de vil ha til frokost og de får det de sier (så lenge det er innenfor sunnhetens og rimelighetens grenser).

Det høres ut som en liten og ubetydelig ting. Men tenk deg hvis jeg spurte dem om hva de ville ha og så gikk hen og laget noe helt annet, og at jeg gjorde det oftere enn jeg laget hva de spurte etter. Hvordan tror du de ville opplevd det? Ville de følt seg sett, hørt og ivaretatt? Ville de tenkt at «mamma er glad i meg» eller ville de trodd jeg ikke brydde meg? Jeg lager hva de sier som ett lite tegn på min kjærlighet for dem, det er en av mine praktiske måter å vise at de er viktige og betydningsfulle for meg.

Gud ønsker vi skal lyde hans ord fordi vi elsker ham og ikke fordi vi er redd for straff eller fordi vi blir vettskremt med tanken på å havne i helvete. Lydighet fordi vi elsker Gud og vil være ham tilbehag.

Hva driver deg til å være lydig mot Herrens ord og tiltale? Kjærlighet eller frykt?

å ta steinene ut av hånda…

Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd… I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?… rettet han (Jesus) seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne… Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. (utdrag Joh.8:3-9)

Vi har alt for lett til å tenke og mene ting om andre som er både dømmendes og nedlatende. Kanskje er det ting som ikke er riktige vi reagerer på, men det gir oss ikke lov til å være nedlatende, frekke eller dømmendes.

Synd er aldri riktig, og det er tider der det er rett og timelig å ta det opp med andre og å sette fingeren på at dette er ikke bra. Men vi skal ikke hele tiden gå rundt å finne feil hos andre, heller ikke påpeke dem hver gang vi ser dem.

Vi må ikke så fort glemme at vi er selv både frelst og bevart av nåde. Det er ikke pga egen fortreffelighet eller gode valg, men av ren nåde. Når Gud har tilgitt oss så utrolig mye er vi selv forpliktet til å møte andre mennesker med nåde, sannhet og kjærlighet. Hvis det er en «feil ånd» bak våre ord og ikke kjærlighet for det mennesket vi snakker med, gjør vi klokest i å holde munnen lukket. Vi skal tale mot synden, men vi skal også bevare medlidenheten og kjærligheten til ‘synderen’. Vi må være ydmyke nok til «å legge steinene» vi holder i hånda ned og møte mennesker med den kjærlighet og nåde som Jesus gjorde.

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. (Ef.4:15)