tilstedeværelse

av

Ettertiden vitner om Guds trofasthet

Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. (Sal.77:12)

Midt i prøvelse, smerte og lidelse kan vi oppleve at vi ikke kjenner Gud er nær, vi føler oss ensomme og forlatte. I de stunder er det viktig å huske at Gud har sagt han aldri vil svikte oss eller forlate oss. Kan vi ikke se Guds hånd virke i våre liv, må vi stole på hans hjerte. Gud er trofast og han bærer oss igjennom.

Ettertiden vil ofte vise dette. Når vi er kommet igjennom og ser tilbake, kan vi se Guds fingeravtrykk over hele vårt liv, vi kan se at hans sterke armer bar oss da vi ikke klarte mer selv. Gud gav oss styrke nok til å fortsette ett skritt og en dag til, Gud gav oss oppmuntring og trøst nok til å tåle all smerten, Gud gav oss glede nok til å tåle sorgen, Gud gav oss kjærlighet nok til å tåle avvisning og bedrag. Gud gav oss alltid hva vi trengte for å klare den enkelte dag og natt, vi så det bare ikke der og da. Ettertiden vil alltid vitne om Guds trofasthet.

Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kjærlighet. Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelseløste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem… (Jes.63:7-9)

av

Ta en dag om gangen

Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:34)

Vi har en tendens til å tenke mer på hva som ligger foran oss enn hva vi akkurat står midt oppi. Det er lett å la seg fange inn av bekymringer for de ting vi frykter og for alle de oppgaver vi vet er foran oss. Vi lurer på hvordan vi skal få tiden til å strekke til neste uke, hvordan det skal gå når bursdager skal feires, hvordan det blir til våren, alle oppgavene som venter neste måned og selvsagt, hvordan vil det gå med barna, ektefellen, eldre foreldre og andre vi er glade i.

Fokuset vårt er oftere på hva som kommer eller kan skje, enn på dagen i dag. Mange ganger tenker vi ikke over at vi går og gruer oss for hva som kommer eller kan komme, det er rett og slett helt naturlig for oss å bekymre oss for morgendagen. Men Gud sier vi skal ikke bekymre oss for hva som ligger foran oss, vi skal ha fokuset fullt og helt på denne dagen og hva den bringer oss. Uansett hva vi møter denne dagen er Guds forsørgelse stor nok, og skulle morgendagen bringe større utfordringer, vil Guds forsørgelse da være større. La ikke bekymringer for morgendagen stjele dagens styrke.

Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss på den!
(Sal. 118:24)

 Som dine dager er, skal din styrke være.
(5.Mos. 33:25b)

av

Stor frontrute og lite sladrespeil

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet… (Jes.61:1)

Det er mange rundt oss som lever mer i fortiden enn her og nå. De lar vonde opplevelser og tidligere sår få prege dem i så stor grad at det hemmer deres livsutfoldelse og glede her og nå. Det er lett å bli fanget av fortiden hvis man ikke er bevisst, og det er viktig å gjøre noe med fortidens sår og vonde opplevelser slik at vi kan bli fri fra de bånd de har på oss. Gud kan lege alle slags sår og gjøre oss fri fra alle slags lenker.

Stor frontrute og lite sladrespeil viser tydelig hvor vi skal rette vår oppmerksomheten når vi er på veien. Slik er livet også, vi må se mer framover enn bakover, hvis ikke går det galt. Det betyr ikke at hva som hendte, ikke vil prege oss, men det betyr at vi skal ikke leve i fortiden. Vi skal ha fokus på hva som er nå og på hva som er foran oss.

Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. (Jes.43:18-19)

av

Frelsen er også for i dag

Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. (Jes.43:2)

Mange klarer å stole på Gud for himmelen og evigheten, men de har samtidig problemer med å stole på Gud for her og nå. Frelsen er ikke bare for at vi skal komme til himmelen en gang der framme, frelsen er mye større enn det. Frelsen er at vårt forhold til Gud blir gjenopprettet og at vi nå kan leve livet her sammen med Gud. Vi går aldri alene gjennom livet når vi er blitt frelst, vi har den mest trofaste følgesvenn og hjelper som finnes. Klarer vi å stole like mye på Gud for denne dagen som for evigheten?

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt.28:20)

av

Skapt med en mening

For om du tier i denne tiden, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, mens du og ditt farshus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?» (Ester 4:14)

Historien om Ester som går fra en foreldreløs jente til dronning er facinerende. Vi ser tydelig hvordan Gud legger ting tilrette, selv om det ikke er tydelig og klart for Ester selv hvorfor ting skjer og blir som de gjør. Hennes onkel Mordekai har en litt større forståelse, noe dette verset viser.

Som for Ester har Gud en mening for alle sine liv. Vi er alle skapt for en mening, og vi har alle en viktig plass å fylle. Om vi ikke redder ett helt folk, eller forandrer en hel verden, er vi ett av de viktigste menneskene i noens liv. Du er noens «Ester» og er den som kan dele Guds hjelp og redning inn i deres liv.

Kan du komme på mennesker du har kjent som der og da (for en tid som denne) var som en «Ester» for deg?
Har du følt deg som en «Ester» inn i andres liv? At du på forunderligvis fikk gå veien sammen med dem gjennom deres vanskeligheter før dere igjen skilte veier?

Takk Gud for alle «Ester’ne» rundt forbi!