av

Ukens utfordring

…takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
(1.Tess.5:18)

Jeg har mange ganger med sorgfullt hjerte hørt mennesker som har det skikkelig tungt eller tøft fortelle at andre som snakker med dem sier: «Slutt å sutre så, det er mange som har det verre enn deg!» Og for de fleste av oss er det faktisk sant, det er mange som har det verre enn oss. Men står vi i en livssituasjon som er full av prøvelse, motgang og harde tider, er det lite trøst og oppmuntring i å få en slik kommentar slengt i ansiktet. Det viser egentlig manglende medfølelse og evne til å forholde seg til andres tunge tider.

Det er dager der jeg ikke «tåler» å høre en slik kommentar fordi jeg har mer enn nok med å holde hodet over vannet, da klarer jeg bare ikke andres ovenfra-og-ned-holdning, for det er alltid de som har det «greit nok» selv som sier slike ting, aldri de som har det (eller har hatt det) skikkelig tøft selv. Jeg vil gjerne ha en klapp på skuldra, en stor klem og en oppmuntring om at «dette klarer du!».

Men når kvelden kommer og roen senker seg er det mer rom for at jeg kan tenke lenger enn hva jeg akkurat der og da trenger å komme meg igjennom. Da kan jeg finne ting som jeg kan være takknemlig over, da kan jeg se at selv om det har vært mer enn tungt den dagen, har jeg likevel så utrolig mye å være glad for og takknemlig over. Jeg har mine to skjønne gutter og vi har hverandre, vi har alltid hatt mat og klær og en plass å bo, vi har leker og annet, vi har hva vi trenger og mere til. Det kan jeg alltid være takknemlig for. Selv om det til tider har vært skikkelig stramt og skrapet, vi har aldri dødd av sult. Selv om det har vært bitende kaldt og ikke mulig å få god varme i leiligheten, vi har alltid hatt tepper og dyner til å pakke oss inn i. Om jeg ikke har hatt styrke til å ta en dusj eller en oppvask etter guttene er sovnet, har jeg tross all smerte og manglende krefter, kommet gjennom den dagen også, Om det ikke er så mange som kommer eller hjelper til, jeg har familie og noen få nære og gode venner. Det er mye å være takknemlig for, selv når livet har smelt døra i ansiktet på meg.

Så er vi der jeg ville, ukens utfordring:

Finn tre ting hver dag som du er/kan være takknemlig for.

  • En ting om noe du har som du trengte den dagen
  • En ting om ett menneske i ditt liv som enten er til hjelp, støtte, oppmuntring, glede eller annet
  • En ting om noe du har fått lov til å gjøre for noen andre eller som Gud har minnet deg om.

Og hvis det er vanskelig å finne en ting på de ulike punktene, så bestem deg for å hver kveld  finne tre ting som har skjedd den dagen som du kan takke Gud for.

av

Ånden og Ordet

Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. (1.Joh.2:27)

Ånden har en viktig oppgave i å åpenbare Herrens Ord for oss. Selv om det står at vi ikke trenger opplæring av noen, betyr ikke dette at vi ikke trenger lærere i menighetene, men det betyr at vi alle kan se dybder og sannheter i Ordet som er skjult for menneskets forstand. Vi skal alle ha nytte av å lese Ordet, vi skal alle finne hjelp, trøst og mat. Og dette kommer Ånden oss til hjelp i. Vi forstår kanskje ikke så mye av det vi leser alltid, men hvis vi ber Gud åpenbare Ordet for oss og vi fortsetter å lese, vil Guds Ånd la sitt lys gå opp over de ting vi leser.

Hva de troende trenger å få åpenbart ved ordet er annerledes enn hva de i verden trenger å ha åpenbart. Mens vi trenger hjelp til å stå støtt i og vokse i troen, trenger ufrelste å få evangeliets sannhet åpenbart. Jesus sa om talsmannen/Ånden:

Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er… (Joh. 16:8)

Det er Guds Ånd som skal og må åpenbare sannheten for mennesker om at de er syndere og trenger Jesus. Ånden må få åpenbare dette i menneskers hjerter slik at de ser hvem de er og hvem Gud er slik at det kan bli en sann og fra-dypet-av-hjertet-omvendelse. Derfor er det viktig at vi lar Ånden få tid til å jobbe med mennesker og ikke selv presser mennesker til å ta valg før de er klare for det. Paulus sier til korintermenigheten at det var ikke med fremragende visdom og overtalelseskunster han kom og delte evangeliet med dem, men med Ånd og kraft som bevis- for at deres tro skulle være bygd på Guds kraft og ikke menneskelig visdom. Uansett hvor gode vi er til å snakke og overtale mennesker, kan vi aldri snakke dem til en sann omvendelse. Det er Gud som ved sin Ånd må åpenbare ordet for mennesker.

Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. (1.Kor.2:4-5)

Ånden har altså som oppgave å lede troende dypere inn i ordet, han er vår lærer. Vi skal ikke være avhengige av andre mennesker for å forstå mer av Guds Ord, men vi skal sette vår tillit til at Gud selv vi la sitt lys skinne i våre hjerter. Ånden lærer oss om sannheten i ordet, og for at vi skal kunne gå dypere inn i Ordet er det viktig at vi praktiserer de sannheter Ånden åpenbarer for oss. Vi må vise oss tro mot det vi ser, slik vil vi også få åpenbart andre og dypere sannheter.

Ånden er den som må åpenbare evangeliet om synd, rettferdighet og dom for de som ikke tror. Vi må trofast forkynne ordet, men Ånden må åpenbare det for mennesker. Vi skal utfordre mennesker til å ta ett valg, men det er lite nytte i å presse fram en avgjørelse de ikke er klare for å ta.

Alt Åndens virke er med på å herliggjøre Jesus. Om det er alt hva vi får åpenbart i Guds Ord eller det er at mennesker drives til frelse. Åndens arbeid i menneskers liv kjennetegnes av at Jesus herliggjøres.

Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. (Joh.16:13-14)

av

Med himmelen i hjertet

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. (2.Kor.1:21-22)

Da vi ble frelst fikk vi også den Hellige Ånd dette er beviset på at vi er født på ny. Samtidig som Ånden vil hjelpe oss i vår daglige vandring med Gud og til å leve gudfryktige liv, er de ting Ånden er og gjør i våre liv også med på å gi oss en forsmak av hvordan himmelen vil bli.

Gud har satt sitt segl på oss står det i dagens vers. Ordet segl sier oss kanskje ikke like mye i dag som det gjorde for mennesker i tidligere tider. Et segl tjente som en underskrift og markerte eierskap og eiendomsrett, samtidig som det garanterte ektheten av en handelsvare eller et dokument. Det vil si at de mennesker som er fylt av Guds Ånd ikke bare er Guds rettmessige eiendom, men de er også ekte barn av Gud. Ånden er vårt «stempel» på at vi er tatt inn i varmen, vi er elsket og akseptert! Samtidig er det ett bevis på at Gud har tatt ansvar for å bevare oss og bringe oss fram til vårt mål, både hel og uskadet. Og det er som sagt tidligere, av bare nåde! Når du leser at du er merket med Herrens segl, betyr det at Gud har gjort deg til sin og at han garanterer at Han vil ta vare på deg til den siste dag.

Så leser vi også at Gud har gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. Når vi tenker på hva pant er, tenker vi på en gjenstand som er i vår besittelse mot en liten motytelse som vi vil få tilbake når vi leverer gjenstanden tilbake. Som når vi kjøper og panter flasker, vi betaler litt for flaska men får det igjen hvis vi leverer flaska tilbake. Men det er ikke denne betydningen det har når vi leser det i dagens vers. Ordet pant er her hentet fra handelsspråket og betegner den første utbetalingen ved en handel. Pantet er altså første «avdrag», men samtidig fungerte det også som en sikkerhet for at det ville komme mer. Og her er en dybde i verset som vi ofte ikke forstår, de ting Ånden gjør i våre liv, er en forsmak på hva vi vil oppleve i himmelen. Ånden er pantet, den første utbetalingen, men det er mye mer i vente. Du har kanskje opplevd at noen ganger blir du helt plutselig fylt av en ubeskrivelig glede som egentlig er uforståelig? Det er Ånden som virker i ditt liv, samtidig er det en forsmak på himmelen! Kanskje har du opplevd å få en dyp fred i hjertet mens alt stormer rundt deg? Det er Guds fred som overgår forstanden, og i himmelen vil du alltid ha det slik! Du har kanskje opplevd at smerte eller verk plutselig er borte fra kroppen? Det er Guds verk, og en forsmak på at i himmelen er det ikke sykdom og smerter.

Gud har satt sitt segl på deg og gitt deg Ånden som pant i ditt hjerte. Du er Guds rettmessige og ekte barn, han har tatt deg til seg som din og han lover å bevare deg og ta deg trygt fram til den siste dag. Og alle de mektige og guddommelige ting du opplever her i dette liv, er både for å hjelpe deg og bevare deg, men de er også en liten forsmak på hva du har i vente i himmelen!

av

Jesus sendte selv Den Hellige Ånd

Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. (Joh.16:7)

Jesus sa at jeg vil sende dere en talsmann. Dette er noe Jesus har for oss for å hjelpe oss å leve ett liv som er Gud til behag. Du kan ikke gjøre deg fortjent til Ånden da dette er like mye av nåde som frelsen er og vi får alle den Hellige Ånd når vi tar imot Jesus som frelser og blir født på ny. Den første fødsel er menneskelig og fysisk, den andre er åndelig.

For meg har det med Den Hellige Ånd aldri vært noe problem, Gud sendte oss Ånden for å hjelpe oss og det var det. Jeg har ikke hatt de store motforestillinger og spørsmål, for meg har Den Hellige Ånd alltid vært en like naturlig del av troen som Faderen og Sønnen, selv om det selvsagt er MYE jeg ikke har forstått. Men jeg vet at det ikke er slik for alle, og derfor bruker jeg noen linjer på å si at Den Hellige Ånd ikke er noe mystisk og uforklarlig, men Ånden er gitt oss for å hjelpe oss å leve ett kristenliv som er Gud til behag.

At Ånden kom og at vi blir fylt med Den Hellige Ånd er faktisk en oppfyllelse av flere av Bibelens profetier og løfter. Mange kjenner versene i Joel om at Gud vil utgyte av sin Ånd over alle mennesker, og de vet også at Jesus sa jeg vil sende dere talsmannen. Men samtidig som de ikke klarer å se viktigheten av Den Hellige Ånd, ønsker de likevel ALT Jesus har å gi dem- og til disse vil jeg si: Dette er noe Jesus har for deg, og det er til din hjelp og det vil føre til at Gud vil bli herliggjort i enda større grad gjennom ditt liv.

Ånden er ikke noe vi kan komme til Gud å kreve å få, det er noe Gud gir- villig og uten å gjøre forskjell på folk. Ånden er like mye en nådesgave som frelsen er. Ånden kommer utenfra, eller ovenfra kan vi si, og han bærer med seg mye som vi selv ikke kan romme eller makte. Ved Åndens hjelp vil vi bli forvandlet i sinnet, vi vil likedannes Kristus, vi vil få en sterkere Kristus-opplevelse og vi vil begynne å bry oss om andre på en dypere og mer altomfattende måte, bare for å nevne noe.

Hadde det å være kristen vært å følge ett sett av regler, kunne vi klart det selv. Hadde det å være kristen vært det samme som å følge tradisjoner og gå fast på møter, kunne vi klart det også selv. Men å leve som Jesu etterfølger er noe helt annet, det er å ta imot nåden i Jesus, å bli gjenfødt ved Ånden, det er å bli mer lik Jesus og å vokse og modnes i de gaver og frukter som bare Ånden kan gi, det er å bli utrustet til tjeneste og kall og å leve ett liv som er til Guds ære og andres beste- og i dette må vi melde pass. Dette kan vi ikke klare i egen kraft, i dette blir vi stående hjelpesløse og maktesløse, men takk Gud, vi blir ikledd kraft i fra det høye slik at vi ved Guds hjelp kan klare dette.

Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» (Luk.24:49)

av

Den glemte høytid

Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne. (Ap.gj.2:4)

Jeg er ikke den første som kaller pinsen den glemte høytid. Men hvorfor er det slik at vi har lettere for å ta denne høytiden som ekstra fridager og pusterom enn de andre kristne høytidene? Vi gjør alle noe spesielt ut av jula som er feiring av Jesu fødsel, mange har egne tradisjoner rundt påska som er til minne om Jesu død og oppstandelse, men færre går og venter med spenning og forventning på å markere pinsa. Hvorfor?

Kan det ha noe med at vi ikke helt vet hva pinsa egentlig er? Kan det ha noe med at vi ikke forstår alt rundt Den Hellige Ånd? Kan det være at det er så lite snakket om at vi ikke helt vet hva vi skal markere og derfor snakker vi ikke så mye om det fordi vi selv er usikre?

Ofte kalles pinsa for kirkens bursdag, men det blir litt feil, for det viktigste med hele pinsa er at det løftet Jesus gav disiplene sine ble oppfylt. Disiplene var samlet på øvresalen og plutselig var det som om en kraftig vind fra himmelen fyllte rommet der de var. Ildtunger viste seg, delte seg og satte seg på hver enkelt. De ble alle FYLT MED DEN HELLIGE ÅND. Her er pinsens grunnvoll, Ånden som Jesus hadde lovet kom og de ble alle fylt.

Men hvorfor har vi den Hellige Ånd? Hvem er han? Hva gjør han? Er det virkelig viktig å vektlegge Ånden  og hans gjerninger? Jeg har ikke alle svarene, men vi vil bruke denne uka til å snakke om noen av disse tingene.

Hva betyr pinsen for deg?
Hva ville du sagt hvis noen spurte deg om pinsens betydning for kirken, de kristne og deg?