av

Å vente på Herrens forløsning

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn og kraft til å løse ut. (Sal. 130:7)

Israelsfolket er sinte, frustrerte og redde. Foran dem er Sivsjøen og bak dem er faraos hær. De anklager Moses for å ha ført dem ut for å dø og sier de hadde det bedre i Egypt (hvor fort vi kan glemme våre tidligere vansker når vi står foran «umuligheter»). Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2. Mos. 14:13-14) Vi vet hva som skjedde, Gud skilte vannet slik at folket kunne gå tørrskodde over, mens farao og hele hans hær drukner i det vannet skyller over dem.

Abraham var en mann som opplevde at det ble konflikt mellom hans menn og nevøen Lot sine menn om hvem som skulle bruke beitemarkene. Abraham gjør noe som mange av oss kan ta lærdom av. Da sa Abram til Lot: «Det kan da ikke være strid mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine! Vi er jo slektninger.  9 Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, drar jeg til høyre. Og tar du til høyre, drar jeg til venstre.»(1.Mos. 13:8-9). Abraham prøver ikke å unngå en konflikt, men han lar ett annet menneske være fri til å ta sine egne valg. Samtidig vet vi hva slags tro og tillit Abraham hadde til Gud. Abraham vet at Gud er trofast og han stoler på at Gud vil gjøre hva som er best. Og dette er det ganger vi også bør gjøre. Vi bør slutte å prøve å løse alle problemer og konflikter med menneskelig kraft og fornuft, men heller trekke oss litt tilbake og stole på at Herren vil gjøre det beste ut av tingene.

Kong David gjorde noe viktig hver gang han skulle ut i kamp, han søkte Herren og handlet ikke før Gud selv hadde sagt hva han skulle gjøre. Det var ikke ofte David fikk det samme svaret fra Gud, men heller var det forskjellige svar og slagplaner han fikk. Slik er det med mange av de utfordringer, vansker og konflikter vi møter i hverdagen også- de må løses på forskjellige måter. Det som fungerte for hva vi opplevde for tre uker siden, trenger ikke fungere for dagens utfordring, vi må hele tiden gå inn til Herren og søke hans hjelp og vente på hans svar.

Kanskje møter du problemer og utfordringer i dag som du ikke vet hvordan du skal håndtere? Kanskje er det ting som er så vanskelige at bare Gud kan få ting til å ordne seg? Selv om det er ting du ikke kan gjøre noe med, så vit at Gud kan. Sett din tillit og tro på Guds vilje og evne til å hjelpe deg. Du kan si: Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare disse ufordringene, problemene og vanskene. Herren, men jeg vet du kan og jeg velger å stole på deg og vente på ditt svar. I stillhet og tillit venter jeg på din forløsning.

av

Det har tjent til evangeliets fremgang

Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet. (Fil.1:12)

Paulus forteller her de kristne i Fillippi at alt hva som har hendt ham har tjent til evangeliets fremgang. Dette skriver Paulus mens han sitter fengslet i Roma, og han minner de kristne om at hva de har hørt om hans opplevelser ikke skal gjøre dem bekymret eller nedtrykte.

Mange kjenner Paulus sitt liv og det var ikke en dans på roser, men Paulus vet at alt tjener til det gode. All den motgang og motstand han har møtt, all den lidelse og alle prøvelser han har måtte utholde, alle skibbruddene, all pisking og steining, all den hån og plaging, all nød og mangel, alt som har hendt Paulus har tjent til evangeliets framgang.Akkurat som der han satt i lenker i Rom, alle visste han var i lenker for Kristi skyld.

Paulus visste fra første stund at det ville bli ett liv fyllt med mange prøvelser og harde tak og de siste årene hans opplevde han at Ånden talte til han i by etter by, og at det var varsler om lenker og forfølgelse. Vi leser i bl.a. 1.Tess.3.4 at Paulus minner de troende om at han allerede på forhånd sa til dem at han ville møte motgang.

Paulus tok ikke avstand fra prøvelse, han omfavnet det som ett tegn på sann frelse. Den sanne troende vil møte motgang i denne verden, den sanne troende vil oppleve motgang, forfølgelse og prøvelse. Paulus så ikke på det som noe unaturlig, som en mangel på tro eller ett tegn på manglende gunst og velvilje hos Herren. Det å bli forfulgt og oppleve prøvelser var for han en helt naturlig del av troen.

I dag kan vi høre at hvis ikke alt er fint og flott er vi sikkert på feil plass eller har noen uting i livet vi må rette opp i, men det er langt fra sannheten. Jesus selv sa at hadde de forfulgt ham, ville de også forfølge oss. Det er ikke noe unaturlig i at kristne møter prøvelser og motgang, det er unaturlig å prøve å unngå det. Vi er i denne verden men ikke av den, selvfølgelig vil vi oppleve trengsler, prøvelser og motgang når vi står oppreist og faste i troen på Jesus. Vi er i skuddlinjen for denne verdens fyrste. Og det er ikke bare for mennesker som Paulus, enhver troende som har bestemt seg for å følge Jesus, koste hva det koste må, vil oppleve dette.

Vi avslutter med noen vers fra Salme 34 som kan bringe trøst, håp og styrke til deblant oss som opplever at nå raser det på mange kanter.

  • Mange ulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle. (v 20)
  • Herrens øyne følger de rettferdige, hans øre lytter til deres rop. (v 16)
  • Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte, han frelste ham fra alle trengsler. Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham. Han frir dem ut. (v 7-8)
  • Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet. (v 23)
  • Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg. (v 5)
av

Troens ildprøve

Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1.Pet.1:6-7)

Jeg satt og leste litte granne og det var versene i 1.Pet.1:6-9 som var stundens vers. Jeg forstod ikke helt hvorfor de versene kom så tydelig fram på siden der og da, men det måtte jo være noe?

Minutter før hadde jeg sendt avgårde en mail til en herlig venninne. Jeg takket for omtanke og forbønn, fortalte litt om hverdagen hos oss og sa at uansett hva vi møter vil Gud gi oss styrke til å klare den enkelte dags prøvelser og utfordringer. Så lurte jeg på hvordan hun egentlig hadde det, for det var noe som ikke helt stemte.

Jeg så ikke sammenhengen med hva jeg hadde skrevet og hva jeg der og da leste, men jeg vet bare at Gud ledet meg til å nevne: Som dine dager er, skal din styrke være (5.Mos.33:25b)

Det tar ikke mange minuttene før neste mail kommer inn og jeg leser at hun tok eksamen for noen uker siden, hun mistet tanten sin dagen derpå og nå hadde hun fått bekreftet at kreften var tilbake. Hun har tidligere kjempet mot kreft og vunnet, nå var det på det igjen. Hun uttrykker håp og tro, som hun sa: Jeg vet at Gud kan helbrede meg igjen.

Jeg blir sittendes litt lamslått, jeg hadde jo følelsen av at det var noe, men dette? Kjære Gud, gi henne styrke. Gud, send din legedom. Gud hjelp henne å stå sterkt i troen under denne ildprøven.

Troens ildprøve… Verset sier at troen vår må prøves og at det skjer gjennom vanskelige ting og tider. Det er ikke i de gode tidene at vi slipes og renses mest, men når motgang kommer vår vei. Det kan være sykdom og ulykker, økonomisk vanskelige tider, tap av jobb og status, problemer i familien og mye annet.

Hva enn du møter av utfordringer i din hverdag og i ditt liv, er det en mulighet til å stole enda mer på Guds trofasthet og til å la hva som skjer bringe deg nærmere Gud. I det vonde skaper Gud noe flott og vakkert, gjennom ilden blir vi renset og vil skinne klarere av Herrens herlighet. Som det kjente utsagnet: Når livet tvinger deg i kne, er du i rett posisjon til å be!

Velger vi å stole på Gud og klynge oss til hans styrke og hans løfter, vil motgang og prøvelser ikke knekke oss, de bli snudd og brukt til noe godt og vakkert. Gud sier at uansett hva vi møter vil han ikke forlate oss eller svikte oss, han er alltid trofast og slipper oss ikke.Om du ikke skjønner hvordan du skal håndtere dine prøvelser, så velg å stol på Herrens løfte om at han er med deg.

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
(Jes. 41:10)

av

i ildovnen

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»(Daniel 3:16-18)

Daniels tre venner var gudfryktige menn som ikke ville ta del i den omliggende verdens gudedyrkelse av mennesker. De ville ære og tjene Gud alene, og dette førte dem i en posisjon der de stod foran kong Nebukadneser og fikk valget: Tilbe statuen eller bli kastet i ildovnen. Mennene er faste i troen, men viktigere, deres hjerter er grepet av ærefrykt for Herren og i trofasthet mot deres Gud, nekter de å bøye seg for andre. Kong Nebukadneser blir rasende og befaler mennene sine å varme opp ovnen sju ganger mer enn normalt, når de jødiske mennene kastes i ovnen, er det så varmt at soldatene som førte dem fram øyeblikkelig dør av varmen. Men det utrolige skjer foran kongens øyne, mens hans menn døde momentant, ser han at de tre unge mennene ikke dør. De går rundt omkring i den ekstreme varmen, og det er en fjerde skikkelse der med dem, en som ser ut som en gudesønn.

Også i dag blir troende prøvd og testet på deres tro og overgivelse til Herren. Det kan være fristelser som lokker, eller tilbud om lett vinning, det kan være moralske dilemmaer eller det å stå fram med sannheten når andre vil du skal tie. Det kan være at det er snusk på arbeidsplassen og du får beskjed om å «justere» noen beløp i budsjettet hvis du ønsker den forfremmelsen. Eller kanskje er det mange som sier at det er ikke noe galt i å bare tenke på seg selv og bruke mye penger på glede og forlystelse når man tross alt har jobbet hardt for det. Det er også ett uttrykk jeg hører endel bruke: «Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse», og jeg kjenner det vrir seg i meg hver gang jeg hører det. For da vet jeg at de som sier det synes endel regelverk er tunggrodd og at de selv tar snarveier og ikke ser det som nødvendig og godt å følge gjeldende regelverk. Og greit nok  kan det være tunggrodd, men er det riktig av en troende å ta disse snarveiene? Vil ikke Gud ære oss og hjelpe oss hvis vi velger rett i stede for lett?

Vi møter ofte utfordringer i hverdagen der vår tro stilles på prøve og vi utfordres til å ta avgjørelser. Vil vi handle i ærefrykt for Herren eller vil vi velge letteste veien ut? Rett eller lett?

Disse tidene kan enkelte ganger føles som en ildovn, men akkurat som Jesus ikke lot de tre jødiske mennene være alene i ildovnen, vil han ikke la oss være alene. Akkurat som Jesus kom og var sammen med dem, trøstet dem og styrket dem, vil han komme og være sammen med oss også. Men det er en ting vi bør ta til hjertet og grunne over: Jesus kom fordi de valgte å ære Gud ved sine liv og valg, fordi de valgte å leve rett i stede for lett. Tar vi de samme valgene, uansett hvor vanskelig det er og uansett hva slags situasjoner vi kan havne i på grunn av det, kan vi være sikre på at Gud vil komme til oss og være med oss gjennom tiden i ildovnen.

av

Jeg får det ikke til…

 Kast ditt brød på vannet, for med tiden vil du finne det igjen. (Fork.11:1)

I kveld er en av de dagene jeg ikke klarer å samle tankene rundt ett spesielt tema eller emne. Jeg hadde tenkt å fortsette ut uka med innlegg om Den Hellige Ånd, for det er fortsatt temaer som ikke er berørt (som utrustning til tjeneste, som helliggjørelse, som Åndens frukter og annet). Jeg har prøvd å få ned de ting jeg har fått for å dele tidligere, men ordene vil ikke komme riktig på plass, det blir litt kronglete og rart alt sammen… og da tenker jeg at i kveld skal jeg skrive om noe annet.

I går utfordret jeg dere til å finne ting dere kunne være takknemlig for, og jeg vil dele tre gode opplevelser fra min dag. Jeg kommer ikke til å ta det etter punktene jeg nevnte i går, men heller dele tre hverdagsopplevelser.

Etter at jeg og guttene hadde vært hjemme en stund var det tid for å ut og sparke ball. Den runde lærkula er populær her i huset og det er ikke uvanlig at både en time og to, og mer, brukes ute i gården med sparking og trening og annet. I dag var det jeg og minsten som var ute og hadde en gang i veggen med «pig» (den som bommer blir tilslutt «pig»). Sånn etter noen minutter og mange spark ser jeg det plutselig… den plassen der vi pleide å parkere (ikke lenger for å ha større plass til å sparke ball og for å verne bilen) var blitt ryddet for fjorårets løv og løvetann fra i år. Det pleide å være en stor haug løv i hjørnet av muren, det pleide å være en godt og langt «bed» med løvetann og annet ugress langs hele murkanten, alt var borte vekk… Hva? Hvem har vært her? Ikke vet jeg, men gjett om jeg ble glad og takknemlig for at noen hadde gjort det. For jeg har tenkt i over en måned at det må gjøres, men bare ikke hatt krefter, og nå er det plutselig borte!

Eldstegutten ble plutselig dårlig i ettermiddag og endte opp med å ligge i senga. Ikke helt passende siden det var bare litt over en time før vi skulle på trening med minsten. Ikke var han så god at jeg kunne gå fra ham alene hjemme heller, og jeg visste at minsten ikke ville sitte på med noen andre til trening heller. Så jeg sier at han får ta en telefon til en av onklene og høre om han kunne hjelpe. Og joda, det var ja med en gang! Gutten superfornøyd både da og etter trening! Jeg er utrolig takknemlig for at han stilte opp og hjalp!

I kveldinga var eldsten litt bedre (etter halvannen times søvn) og flyttet seg fra seng til sofa. Midt inni noe vi snakket om kom jeg på det med gårdsplassen og sier det til ham. Observant som han er kommer svaret «jeg så det tidligere jeg!». Jeg sier at jeg ble så glad og takknemlig, og så vet vi ikke en gang hvem som har gjort det. Og da kommer det ei setning som fikk meg til å bli litt paff. «Det er sikkert fordi vi hjelper så mange». Jeg må spørre om han sa hva jeg hadde hørt, jo, «det er sikkert fordi vi hjelper andre, så får vi tilbake…» Jeg tenker at gutten er mer på linje med hvordan Gud ordner og fikser ting enn jeg enkelte ganger er og jeg tror at dette ikke var hans tanker men Gud som åpenbarte dette for ham. Og jo, jeg er enig- jeg tror at vi vil få igjen fordi vi hjelper andre. Det er masse å være takknemlig for denne dagen.

Håper du også har mange gode tanker, opplevelser og velsignelser du kjenner på takknemlighet for!