kjærlighet

av

Vær gode mot hverandre

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre,
slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef. 4:32)

Her hjemme har det blitt endel snakket om bussulykken i Kenya hvor en norsk ungdom døde. Vi kjente han ikke selv, men han var herfra og siden en i familien min kjente han godt, er det blitt ett naturlig samtaleemne. Det er blitt spurt om hvordan og hvorfor, om hva som vil skje med sjåføren, om mer rundt selve hendelsen og om de andre involverte har kommet hjem. Men hva jeg kjenner har berørt meg sterkest er hvordan guttene mine hedrer minnet til en ungdom de ikke kjente.

Dagen etter minnestunden i menigheten leste jeg hva avisen (på nett) skrev om den, og tårene bare trillet. Jeg viste det til guttene og leste også litt av det som stod. Èn av tingene festet seg tydeligvis i hjertet på eldstegutt og jeg har hørt ofte den siste uken: «Husker du hva han andre sa om han? At han alltid hilste, og de kjente ikke hverandre…» Gutten er tankefull mens han sier det, og vi har fått mange fine prater om det å være gode mot andre. Vi trenger ikke kjenne noen for å være snille mot dem, vi kan smile og hilse til alle, og det kan faktisk være veldig viktig og betydningsfullt for enkelte. «Ja, sånn som det var for han som sa det» sier alltid gutten tilbake da. «Ja, sånn som for han» svarer jeg.

Vi trenger ikke kjenne ett menneske for å vise godhet, vi kan gjøre det mot alle, og det kan være med på å gi den andre styrke og mot til å fortsette i en vanskelig stund.Tenk, det var noen som så meg i dag.

 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet
og gode gjerninger. (Heb. 10:24)

Info: Neste uke- uke 9- er vinterferie her i sør, så da tar jeg også ferie fra bloggen.
Håper de som har ferie nå har kost seg, og god ferie til de som skal ha!

av

å ta steinene ut av hånda…

Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd… I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?… rettet han (Jesus) seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne… Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. (utdrag Joh.8:3-9)

Vi har alt for lett til å tenke og mene ting om andre som er både dømmendes og nedlatende. Kanskje er det ting som ikke er riktige vi reagerer på, men det gir oss ikke lov til å være nedlatende, frekke eller dømmendes.

Synd er aldri riktig, og det er tider der det er rett og timelig å ta det opp med andre og å sette fingeren på at dette er ikke bra. Men vi skal ikke hele tiden gå rundt å finne feil hos andre, heller ikke påpeke dem hver gang vi ser dem.

Vi må ikke så fort glemme at vi er selv både frelst og bevart av nåde. Det er ikke pga egen fortreffelighet eller gode valg, men av ren nåde. Når Gud har tilgitt oss så utrolig mye er vi selv forpliktet til å møte andre mennesker med nåde, sannhet og kjærlighet. Hvis det er en «feil ånd» bak våre ord og ikke kjærlighet for det mennesket vi snakker med, gjør vi klokest i å holde munnen lukket. Vi skal tale mot synden, men vi skal også bevare medlidenheten og kjærligheten til ‘synderen’. Vi må være ydmyke nok til «å legge steinene» vi holder i hånda ned og møte mennesker med den kjærlighet og nåde som Jesus gjorde.

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. (Ef.4:15)

av

Evig kjærlighet

   Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn.
       Enda en gang vil jeg bygge deg så du blir bygd opp igjen.
(utdrag fra Jer. 31.3-4)

Gud elsker oss ikke mindre de dagene vi feiler, havner i grøfta eller går på trynet.
Gud elsker oss ikke mer de dagene vi er snille, hjelpsomme og lykkes.

Guds kjærlighet er uforanderlig,
han er barmhjertig og god
hans nåde tar ikke slutt

Gud elsker deg med en evig kjærlighet, han gav sitt alt for deg,
han ønsker å være ditt hjertes kjære, den du elsker mest og setter høyest.

Det er nesten så jeg hører Gud spørre oss i dag:
Vil du være min Valentine?
Vil du være min?

av

Gud hører våre nødrop

Men han så til dem i nøden da han hørte dem rope. Han husket pakten med dem og viste medynk i sin store kjærlighet. (Sal.106:44-45)

Versene over kommer etter en oppramsing av mye galt som Israelsfolket gjorde. De var ikke ett folk som vandret i trofasthet mot Gud, ofte gikk de egne veier og fulgte egne lyster. Men likevel hørte Herren deres nødrop når de var undertrykte, likevel kom han dem til hjelp. Så høyt elsket han dem.

Vi kan også ha en tendens til å streife bort fra Guds veier og Hans nærhet og det er tider der vi heller følger hva vi ønsker enn hva Gud sier. Alt dette som fører oss bort fra Guds nærvær og ut i trøbbel og vansker. Når vi i nøden roper ut til Gud, vil han komme oss til redning, slik han gjorde med Israelsfolket. Ikke på grunn av vår godhet og rettferdighet, men på grunn av hans store kjærlighet.

Ingen ting du gjør kan få Gud til å elske deg mindre eller mer, han elsker deg med hele sitt hjerte.

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. (Jer.31:3)

av

Frydefull kjærlighet

Gud, jeg roper til deg, du som svarer. Vend øret til meg og hør mine ord! Vis din underfulle miskunn! Du frelser dem som flykter fra fiender og søker tilflukt ved din høyre hånd. Vokt meg som din øyensten,  skjul meg i skyggen av dine vinger (Sal.17:6-8)

Vi ønsker alle noen som elsker oss så mye at de er villige til å både tåle oss som vi er og å kjempe for oss, slik er Gud. Han kommer oss til unnsetning om igjen og om igjen, han er alltid der for å hjelpe oss og redde oss. Selv om han til stadighet må trå til, forandrer det ikke hans kjærlighet for oss. Han får ikke nok av våre feil og tåpeligheter og lar oss være, i stede viser han på ny sin kjærlighet til oss.

Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd. (Sef.3:17)