medmennesker

av

Utfordring: Daglig give-away hele uka

Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake. (ordspr. 11:25)

Jeg har en utfordring til deg som leser. Jesus sa at «det er saligere å gi enn å få» (Ap.gj.20:35), og dette er det mange som har erfart i egen liv og hverdag. Det er en ekstra glede i å gi til andre, det å overraske noen eller hjelpe noen. Og her ligger utfordringen: Hva med å denne uke ha en daglig give-away? Hver dag gjennom uke skal du tenke på noen du kan glede, overraske eller hjelpe- og så gjøre det!

Du trenger ikke springe ut å kjøpe noe, men det er selvsagt lov. Men hva jeg vil oppfordre til er å gå til Gud i bønn: Gud, hvem vil du jeg skal gi noe til/gjøre noe for i dag? Og hva vil du jeg skal gi/gjøre? Gud kjenner alle mennesker og ser deres hjerter, tanker og liv. Gud vet hvem som sliter og har det tøft og trenger en oppmuntring eller litt hjelp. Gud vet hvem du kjenner som du kan rekke ut hånden til.

Jeg vil også oppfordre deg til å skrive ned hvem Gud minner deg om og hva du gjør. For noen vil det komme store overraskelser i ettertid når dere får se hvor mye enkelte av tingene har betydd for andre.

Så får vi jo komme med en liten liste over ting som er mulig å gjøre.
* Hva med å ringe noen du ikke har snakket med på lenge?
* Hva med å sende ett håndskrevet kort/hilsen til noen?
* Hva med å hjelpe noen som trenger hjelp?
* Hva med ett overraskelsesbesøk til noen du ikke har sett på lenge (og bring med kaffematen selv)?
* Hva med å be spesielt for det mennesket du er blitt minnet om og sende melding om at: I dag har jeg bedd for deg spesielt. Og jeg vil bare si at Gud ser deg og at du er elsket. Jeg fikk versene…. til deg. eller noe i den duren.
* Hva med å ta en tur i skog og hei og plukk med deg blomster som du gir til noen andre?
* Hva med å lage ekstra middag og invitere noen som er enslige, med eller uten barn?
* Hva med å ta naboens barn med på tur? Eller barna til noen som kunne hatt godt av ett par timer alene…

og jo, det er koselig når noen kommer med en blomst, litt ekstra kos, eller annet kjøpt på døra- men det er ikke nødvendig å bruke penger for å hjelpe og glede andre. Så; er du med?

Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’» (Ap.gj. 20:35)

av

Beveget til handling

Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? (Jak.2:15-16)

Rundt oss er det masse mennesker som sliter og har det vondt. Det er mennesker som er syke og plages med store smerter eller begrensninger. Det er mennesker som sliter økonomisk og måned etter måned ikke får endene til å møtes. Det er mennesker som har opplevd traumer og kriser som har satt sitt spor i sjela, og bare en vanlig tur til postkassa kan være for mye. Det er barn som opplever at mamma og pappa ikke kan ivareta dem godt nok. Det er mennesker som lever i undertrykkkelse og mishandling, men som ikke våger å bryte ut av det alene. Det er mange mennesker som sliter, det er mange som har det vondt…

Ser vi dem?

Og hvis vi ser dem, gjør vi noe for å lette deres byrder?

Mange ganger er det slik at godhet krever handling for å kunne oppfattes og oppleves av den som har det vondt eller sliter. Det er ikke alltid nok med ett smil og hei, det er ikke alltid nok med ett ord fra Bibelen, det trengs mer. Det trengs praktisk handling, det trengs tid, det trengs omsorg og det trengs at det gjøres om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og…

Når du ser den sorg, nød og smerte som omgir deg. Blir du kun berørt i hjertet og tenker «stakkars dem» eller blir du både berørt og beveget til handling?

av

De skjulte heltene

Blant tilhørerne var det en kvinne fra Tyatira som het Lydia. Hun handlet med purpurtøy og hørte til dem som dyrket Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa.  Sammen med alle i sitt hus ble hun døpt, og hun ba oss: «Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun overtalte oss til det.

 Da de var ute av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de søsknene og satte mot i dem. Så dro de videre. (Ap.gj.16:14-15+40)

Det er mange mennesker rundt oss som i trofasthet tjener Gud og mennesker år ut og år inn uten å få noe heder og ære, rosende omtale eller store ord. De er de skjulte heltene som gjør at andre kan vokse og blomstre i liv og tjeneste. De bærer andre fram til storhet, de hjelper de som falt tilbake på beina igjen, de leverer middag til nabokona uke ut og uke inn, de gir til misjon, de hjelper barn og barnebarn, de ber og de gråter, de tjener og serverer, de står på fra tidlig morgen til sen kveld.

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for de skjulte, de stille, de usynlige og de som er svakere stilt. Ett enkelt eksempel er at når jeg ber for pastorer jeg blir minnet om, ber jeg ofte mer for den som står bak dem. Når jeg ser noen som står på og får virke i framgang, tenker jeg på den som er bak. Jeg vet det er mange forkynner- og pastorfruer som har ofret mer enn vi kan forestille oss. De har stelt hjemme og oppdradd barn, de har vært familiens støtte og lim, de har trofast tjent i bakgrunnen. Og for mange er det få gode ord og klemmer som kommer i retur…

Kjenner du noen skjulte helter som kunne trengt en klapp på skuldra eller en oppmerksomhet som sier at «du er sett og verdsatt»?

Kunne du tenke deg å være en av de skjulte heltene som i stillhet og ydmykhet hjelper andre på beina, hjelpe andre til å stå sterkt i tjenesten og/eller til å hjelpe andre til å skinne?

av

å gråte for andre

De som sår med tårer, skal høste med jubel.
Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn,
med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd.
(Salme 126:5-6)

Har du noen gang opplevd at du hører ett annet menneskes historie og tårene bare triller mens du sukker til Gud om at han må gripe inn? Eller har du opplevd at du ser nyhetene og tårene bare triller fordi du berøres av den sorg og nød du ser? Eller at du kikker rundt deg og du forferdes over all den synd du ser rundt deg på en slik måte at du tårevåt roper ut til Gud om å gripe inn? Det er ikke noe rart med det i det hele tatt.

Dine tårer er dyrebare for Herren, og vit at Han forstår den bønn de bærer med seg. Dine tårer er ett dypt uttrykk for noe du kjenner i hjertet, samtidig som det er Den Hellige Ånd som virker i deg og gjennom deg. Du bærer fram bønner som ord ikke kan romme, men som tårene uttrykker.

Tårer felt i felles sorg og nød med andre er utrolig dyrebare for Herren. Ikke bare er de ett utrykk for din medlidenhet, medfølelse og kjærlighet overfor ett annet menneskes sorg og nød, de er også bønnens såkorn som såes ut. Dine tårer er bønner som vil bli besvart.

Selvmedlidenhetens tårer over egne vanskeligheter kan være med å lette ett press i vår psyke og kropp, men bønnens tårer bringer oss inn i det aller helligste hvor vårt og Herrens hjerte for de rundt oss smelter sammen, vi er på hellig grunn og bærer fram dyprfølte forbønner for andre mennesker- og det ofte  uten å ha uttalt ett eneste ord. Våre bønne-tårer samles opp av Herren og de vil få sine svar i den rette tid.

Herre, gi oss bønne-tårer for de mennesker vi har rundt oss.

av

Gå ut i hverdagen

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj. 1:8)

Gå ut i all verden var Jesus sin formaning, og det står: Jerusalem, hele Judea, Samaria og helt til jordens ende… Det hele skulle begynne akkurat der de var for så å bre seg utover. Mens i dag ser vi at det endel ganger blir snudd helt på hodet, misjon foregår ved jordens ende og ikke i mitt egen nærmiljø.

Hvorfor vil vi helst ha det der ute i verden og holde det mer borte fra det nære? Krever det for mye av oss?

Krever det for mye å ta inn over seg andres sorg og smerte? Krever det for mye å ikke gå ut å spise men heller gi pengene til alenepappaen som sliter? Krever det for mye av min private «kosetid» å hjelpe andre? Krever det for mye å stå opp for sannheten når andre tar lett på den? Krever det for mye å ikke bli med på baktaling og uthenging av andre, men heller stå opp for andre? Er det lettere å se mellom fingrene med dårlig og urettferdig oppførsel enn å stå opp for hva som er rett og sant?

Selv om de fleste av oss er ganske stedsfaste, ser vi likevel på misjon og evangelisering som noe utenfor vår rekkevidde og for spesielt innvidde. Gud har aldri ment at vi må reise halve verden rundt for å være hans vitner, han vil vi skal være det hele tiden og for alle vi møter. Like viktig som å gå ut i all verden er det å gå ut i hverdagen.

I verset er det viktig å ikke bare se på presiseringen av steder, at vi begynner i det nære og utvider etter hvert, men enda viktigere er det å se på avklaringen som verset starter med. Hvordan skal vi klare å leve slike liv i vårt eget nærmiljø? Jo, ikledd kraft i fra det høye. Jeg må la Gud forme, farge og virke gjennom mine handlinger og ord.

Hvordan kan du vise Guds nåde, sannhet, omsorg og kjærlighet til de menneskene du ofte er sammen med?