Salmene

av

Å vente på Herrens forløsning

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn og kraft til å løse ut. (Sal. 130:7)

Israelsfolket er sinte, frustrerte og redde. Foran dem er Sivsjøen og bak dem er faraos hær. De anklager Moses for å ha ført dem ut for å dø og sier de hadde det bedre i Egypt (hvor fort vi kan glemme våre tidligere vansker når vi står foran «umuligheter»). Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2. Mos. 14:13-14) Vi vet hva som skjedde, Gud skilte vannet slik at folket kunne gå tørrskodde over, mens farao og hele hans hær drukner i det vannet skyller over dem.

Abraham var en mann som opplevde at det ble konflikt mellom hans menn og nevøen Lot sine menn om hvem som skulle bruke beitemarkene. Abraham gjør noe som mange av oss kan ta lærdom av. Da sa Abram til Lot: «Det kan da ikke være strid mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine! Vi er jo slektninger.  9 Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, drar jeg til høyre. Og tar du til høyre, drar jeg til venstre.»(1.Mos. 13:8-9). Abraham prøver ikke å unngå en konflikt, men han lar ett annet menneske være fri til å ta sine egne valg. Samtidig vet vi hva slags tro og tillit Abraham hadde til Gud. Abraham vet at Gud er trofast og han stoler på at Gud vil gjøre hva som er best. Og dette er det ganger vi også bør gjøre. Vi bør slutte å prøve å løse alle problemer og konflikter med menneskelig kraft og fornuft, men heller trekke oss litt tilbake og stole på at Herren vil gjøre det beste ut av tingene.

Kong David gjorde noe viktig hver gang han skulle ut i kamp, han søkte Herren og handlet ikke før Gud selv hadde sagt hva han skulle gjøre. Det var ikke ofte David fikk det samme svaret fra Gud, men heller var det forskjellige svar og slagplaner han fikk. Slik er det med mange av de utfordringer, vansker og konflikter vi møter i hverdagen også- de må løses på forskjellige måter. Det som fungerte for hva vi opplevde for tre uker siden, trenger ikke fungere for dagens utfordring, vi må hele tiden gå inn til Herren og søke hans hjelp og vente på hans svar.

Kanskje møter du problemer og utfordringer i dag som du ikke vet hvordan du skal håndtere? Kanskje er det ting som er så vanskelige at bare Gud kan få ting til å ordne seg? Selv om det er ting du ikke kan gjøre noe med, så vit at Gud kan. Sett din tillit og tro på Guds vilje og evne til å hjelpe deg. Du kan si: Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare disse ufordringene, problemene og vanskene. Herren, men jeg vet du kan og jeg velger å stole på deg og vente på ditt svar. I stillhet og tillit venter jeg på din forløsning.

av

Det har tjent til evangeliets fremgang

Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet. (Fil.1:12)

Paulus forteller her de kristne i Fillippi at alt hva som har hendt ham har tjent til evangeliets fremgang. Dette skriver Paulus mens han sitter fengslet i Roma, og han minner de kristne om at hva de har hørt om hans opplevelser ikke skal gjøre dem bekymret eller nedtrykte.

Mange kjenner Paulus sitt liv og det var ikke en dans på roser, men Paulus vet at alt tjener til det gode. All den motgang og motstand han har møtt, all den lidelse og alle prøvelser han har måtte utholde, alle skibbruddene, all pisking og steining, all den hån og plaging, all nød og mangel, alt som har hendt Paulus har tjent til evangeliets framgang.Akkurat som der han satt i lenker i Rom, alle visste han var i lenker for Kristi skyld.

Paulus visste fra første stund at det ville bli ett liv fyllt med mange prøvelser og harde tak og de siste årene hans opplevde han at Ånden talte til han i by etter by, og at det var varsler om lenker og forfølgelse. Vi leser i bl.a. 1.Tess.3.4 at Paulus minner de troende om at han allerede på forhånd sa til dem at han ville møte motgang.

Paulus tok ikke avstand fra prøvelse, han omfavnet det som ett tegn på sann frelse. Den sanne troende vil møte motgang i denne verden, den sanne troende vil oppleve motgang, forfølgelse og prøvelse. Paulus så ikke på det som noe unaturlig, som en mangel på tro eller ett tegn på manglende gunst og velvilje hos Herren. Det å bli forfulgt og oppleve prøvelser var for han en helt naturlig del av troen.

I dag kan vi høre at hvis ikke alt er fint og flott er vi sikkert på feil plass eller har noen uting i livet vi må rette opp i, men det er langt fra sannheten. Jesus selv sa at hadde de forfulgt ham, ville de også forfølge oss. Det er ikke noe unaturlig i at kristne møter prøvelser og motgang, det er unaturlig å prøve å unngå det. Vi er i denne verden men ikke av den, selvfølgelig vil vi oppleve trengsler, prøvelser og motgang når vi står oppreist og faste i troen på Jesus. Vi er i skuddlinjen for denne verdens fyrste. Og det er ikke bare for mennesker som Paulus, enhver troende som har bestemt seg for å følge Jesus, koste hva det koste må, vil oppleve dette.

Vi avslutter med noen vers fra Salme 34 som kan bringe trøst, håp og styrke til deblant oss som opplever at nå raser det på mange kanter.

  • Mange ulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle. (v 20)
  • Herrens øyne følger de rettferdige, hans øre lytter til deres rop. (v 16)
  • Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte, han frelste ham fra alle trengsler. Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham. Han frir dem ut. (v 7-8)
  • Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet. (v 23)
  • Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg. (v 5)
av

Verdens sterkeste pappa!

Jeg er stolt over Herren, la de hjelpeløse høre det og være glade! (Sal. 34:3)

Per og Karsten er havnet litt i tottene på hverandre, og etter en kort dytt og klask-kamp kommer det:
– Per: Bare pass deg! Pappa’n min er sterkere enn din!
-Karsten: Nei-hei det er han ikke så, for min pappa er enda sterkere enn din!
-Per: Hold munnen din du, for min pappa er mye sterkere enn din, din pappa kan ikke løfte lokket av søppeldunken en gang!
– Karsten: Du er bare dum du, og pappa’n min kommer til å ta både deg og pappa’n din på en gang, og det med bare en hånd! For min pappa er den sterkeste pappa’n i hele verden!

Det er vel mange som enten har tatt del i eller vært tilskuer til liknende! Det er typisk barn! Og det er ikke bare fordi de er sinte og ville ha overtak de sier det, men fordi barn er stolt av sine foreldre og andre skal ikke snakke vondt, dårlig eller ned om noen som er i min familie! Pappa er verdens sterkeste er ett uttrykk for tillit, kjærlighet og en visshet om at pappa kan hjelpe med og ordne opp i det meste.

Gud er verdens skaper og opprettholder, han er lyset og godhetens opphav og kilde, han er den svake og hjelpeløses hjelper og støtte, han leger den med sønderbrutt hjerte, den nedbøyde løfter han opp. Gud kan stille sitt barns hjerte midt i en stormfull hverdag og gi en glede som er overstrømmende. Gud er den beste som er, han er over alt og alle, og han er mer enn mektig nok til å hjelpe oss gjennom hva som helst vi møter her i livet! Jeg er stoltav pappa’n min, og jeg vet at eneste grunnen til at jeg er den jeg er i dag, er fordi Gud er trofast, Gud er god!

Jeg er så ufattelig og ubeskrivelig stolt av Gud.
Hva med deg, er du også det og forteller du det til andre?

av

å gråte for andre

De som sår med tårer, skal høste med jubel.
Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn,
med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd.
(Salme 126:5-6)

Har du noen gang opplevd at du hører ett annet menneskes historie og tårene bare triller mens du sukker til Gud om at han må gripe inn? Eller har du opplevd at du ser nyhetene og tårene bare triller fordi du berøres av den sorg og nød du ser? Eller at du kikker rundt deg og du forferdes over all den synd du ser rundt deg på en slik måte at du tårevåt roper ut til Gud om å gripe inn? Det er ikke noe rart med det i det hele tatt.

Dine tårer er dyrebare for Herren, og vit at Han forstår den bønn de bærer med seg. Dine tårer er ett dypt uttrykk for noe du kjenner i hjertet, samtidig som det er Den Hellige Ånd som virker i deg og gjennom deg. Du bærer fram bønner som ord ikke kan romme, men som tårene uttrykker.

Tårer felt i felles sorg og nød med andre er utrolig dyrebare for Herren. Ikke bare er de ett utrykk for din medlidenhet, medfølelse og kjærlighet overfor ett annet menneskes sorg og nød, de er også bønnens såkorn som såes ut. Dine tårer er bønner som vil bli besvart.

Selvmedlidenhetens tårer over egne vanskeligheter kan være med å lette ett press i vår psyke og kropp, men bønnens tårer bringer oss inn i det aller helligste hvor vårt og Herrens hjerte for de rundt oss smelter sammen, vi er på hellig grunn og bærer fram dyprfølte forbønner for andre mennesker- og det ofte  uten å ha uttalt ett eneste ord. Våre bønne-tårer samles opp av Herren og de vil få sine svar i den rette tid.

Herre, gi oss bønne-tårer for de mennesker vi har rundt oss.

av

å bli lest av Bibelen

La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme.
Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv.
Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
(Sal. 119: 80, 93, 102, 105)

Julaften i fjor satte jeg i ett lite rop da jeg fikk den ene pakka i hånda. Med et stort smil sier jeg entusiastisk «Jeg har fått den nye Bibelen!» og jeg er bare så glad! Så smiler jeg og sier «jeg burde kanskje åpne pakka og se om det er det!». Og gleden blir ikke mindre når jeg åpner og ser at jeg hadde rett, jeg hadde fått den nye Bibelen. Den ble holdt på og luktet på flere ganger i løpet ukene som kom. Det er noe spesielt med å bla i en ny bibel og kjenne ny-lukta som sitter i.

Den er ikke blitt så mye lest i som jeg ønsket, det er fordi formen ikke har tillat særlig lesing det siste året/halvannet, men noen brev og endel andre steder er jeg kommet gjennom. Men det viktigste er ikke at jeg leser masse, det viktigste er at jeg får tatt til meg litt av Guds Ord og lar det virke i meg. Viktigere enn at jeg leser Bibelen, er det at jeg lar Bibelen få lese meg.

Lar jeg Guds Ord få forme mine tanker, holdninger og mitt liv i det lange løp? Eller håper jeg kun å finne litt småsnacks som kan ta meg gjennom den enkelte dag og den enkelte utfordring? Det siste er også viktig, men vi kan ikke bygge troslivet på ett plukk her og ett plukk der, vi trenger hele Guds Ord og vi trenger å la Ordet få lyse på oss, vurdere oss og forme oss.

Hva med deg? Bare leser du Bibelen eller lar du også Bibelen lese deg?