tro

av

Troens ildprøve

Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1.Pet.1:6-7)

Jeg satt og leste litte granne og det var versene i 1.Pet.1:6-9 som var stundens vers. Jeg forstod ikke helt hvorfor de versene kom så tydelig fram på siden der og da, men det måtte jo være noe?

Minutter før hadde jeg sendt avgårde en mail til en herlig venninne. Jeg takket for omtanke og forbønn, fortalte litt om hverdagen hos oss og sa at uansett hva vi møter vil Gud gi oss styrke til å klare den enkelte dags prøvelser og utfordringer. Så lurte jeg på hvordan hun egentlig hadde det, for det var noe som ikke helt stemte.

Jeg så ikke sammenhengen med hva jeg hadde skrevet og hva jeg der og da leste, men jeg vet bare at Gud ledet meg til å nevne: Som dine dager er, skal din styrke være (5.Mos.33:25b)

Det tar ikke mange minuttene før neste mail kommer inn og jeg leser at hun tok eksamen for noen uker siden, hun mistet tanten sin dagen derpå og nå hadde hun fått bekreftet at kreften var tilbake. Hun har tidligere kjempet mot kreft og vunnet, nå var det på det igjen. Hun uttrykker håp og tro, som hun sa: Jeg vet at Gud kan helbrede meg igjen.

Jeg blir sittendes litt lamslått, jeg hadde jo følelsen av at det var noe, men dette? Kjære Gud, gi henne styrke. Gud, send din legedom. Gud hjelp henne å stå sterkt i troen under denne ildprøven.

Troens ildprøve… Verset sier at troen vår må prøves og at det skjer gjennom vanskelige ting og tider. Det er ikke i de gode tidene at vi slipes og renses mest, men når motgang kommer vår vei. Det kan være sykdom og ulykker, økonomisk vanskelige tider, tap av jobb og status, problemer i familien og mye annet.

Hva enn du møter av utfordringer i din hverdag og i ditt liv, er det en mulighet til å stole enda mer på Guds trofasthet og til å la hva som skjer bringe deg nærmere Gud. I det vonde skaper Gud noe flott og vakkert, gjennom ilden blir vi renset og vil skinne klarere av Herrens herlighet. Som det kjente utsagnet: Når livet tvinger deg i kne, er du i rett posisjon til å be!

Velger vi å stole på Gud og klynge oss til hans styrke og hans løfter, vil motgang og prøvelser ikke knekke oss, de bli snudd og brukt til noe godt og vakkert. Gud sier at uansett hva vi møter vil han ikke forlate oss eller svikte oss, han er alltid trofast og slipper oss ikke.Om du ikke skjønner hvordan du skal håndtere dine prøvelser, så velg å stol på Herrens løfte om at han er med deg.

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
(Jes. 41:10)

av

Fredfull midt i stormen

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.
La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh.14:1+27)

Legen kikker alvorlig på meg og sier med rolig men bestemt stemme: «Du vet han kan dø av det?» Hun ser ubekvem ut der hun sitter, jeg vet ikke om det er mest fordi det er ett alvorlig budskap eller fordi den ene av guttene mine sitter ved siden av meg, sikkert begge deler. Og jeg kikker henne i øynene og sier «jada, det er jeg klar over» med ett tonefall som om jeg skulle fortelle at jeg visste vaskemaskinen var ferdig. Jeg ble paff da jeg hørt ordene over leppene mine, ikke fordi de uttalte en sannhet jeg visste, men fordi det ble sagt så lett og enkelt.

Guttene mine er det kjæreste jeg har, og jeg vet at siden de begge har sine ting med helsa, er det forhåndsregler som må tas og sykdom kan gi alvorlige konsekvenser. Jeg visste at verst tenkelige utfall er døden, men den lettheten jeg hadde da legen sa det, forundret meg bak der. Men jeg vet hvorfor det ble slik…

Gud er trofast og jeg hadde i alle de år guttene hadde levd bært dem i bønn. Jeg visste og vet at de vil oppleve vonde ting og at det vil være vanskelige tider, men jeg vet at de og jeg er en familie som lever under Guds beskyttelse. Gud har tillat en ganske stor dose prøvelser inn i våre liv og samtidig vet jeg at selv om jeg ikke alltid ser det, plantes det evige verdier og gudfryktig karakter inn i både dem og meg. Vi lærer at Gud er større enn alle slags problemer, og vi lærer at Han er trofast i alle ting og tider.

Jeg hadde en «fred som overgikk forstanden» da jeg satt på legekontoret og fikk beskjeden. Det var med hjertet jeg svarte, og ikke hodet. I hjertet var jeg fullt overbevist om at Gud holder sine løfter og at noe slikt ikke vil skje. Jeg svarte utfra min tro på Gud.

Kampene er kommet når jeg har sittet gjennom timeslange anfall på nettene med telefonen innen rekkevidde, når jeg har holdt ett barn som hiver etter pusten og forandrer farge. Da har det vært heftig bombardement med tvilstanker og «har Gud virkelig sagt?».» JA! Gud har virkelig sagt at Han er vår beskytter og at våre liv er dyrebare for ham». Men jeg skal ikke lyve, i de stundene har jeg følt meg liten og hjelpesløs og jeg har ikke hatt krefter til å reise meg i motangrep. For meg var det viktigste å hjelpe og «bære» gutten min gjennom det vonde, og jeg ropte til Gud om hjelp. Jeg mintes den freden jeg hadde hatt tidligere og jeg sa «jeg vet du er trofast Gud, at dine løfter står fast. Hjelp meg å være sterk for min lille».

Stormfulle tider i livet er både vanskelige, tøffe og tunge, vi trenger ikke late som noe annet. Men uansett hva vi møter kan vi være viss på at Gud er trofast og at alle hans løfter vil bli oppfyllt.

Hva er det som styrer deg når det stormer? Hodet og fornuften eller hjertet og troen?

Info: Det blåser godt for tiden og bølgene kastes på/over oss hele tiden, så jeg tar en liten pause fra bloggen (hvertfall ut uka). Tilbake når form og omstendigheter tillater det.

av

Frontlys-tro og ledelse

For hos deg er livets kilde,  i ditt lys ser vi lys. (Sal.36:10)

Noen ganger når vi er ute og kjører kan vi se mange hundre meter eller flere kilometer foran oss. Andre ganger ved tett regn, snødriv eller tåke, kan vi nesten ikke se noen ting. Farten senkes betraktelig og vi snegler oss avgårde mens vi stirrer på den opplyste flekken foran oss. Om vi ikke ser veldig langt, ser vi nok til å vite hvor vi skal svinge og ikke.

Noen ganger er livet også slik, omgitt av så mange vanskelige omstendigheter og utfordringer at vi blir litt omtåka og vet ikke helt hvilken vei vi skal ta. Men vi må aldri glemme at vi beveger oss framover ett skritt av gangen, og så lenge neste skritt er opplyst, trenger vi ikke tenke på eller bekymre oss over hva som er ti skritt foran. Gud har lovet å lede oss skritt for skritt.

Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. (Sal.32:8)

av

Frelsen er også for i dag

Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. (Jes.43:2)

Mange klarer å stole på Gud for himmelen og evigheten, men de har samtidig problemer med å stole på Gud for her og nå. Frelsen er ikke bare for at vi skal komme til himmelen en gang der framme, frelsen er mye større enn det. Frelsen er at vårt forhold til Gud blir gjenopprettet og at vi nå kan leve livet her sammen med Gud. Vi går aldri alene gjennom livet når vi er blitt frelst, vi har den mest trofaste følgesvenn og hjelper som finnes. Klarer vi å stole like mye på Gud for denne dagen som for evigheten?

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt.28:20)

av

Mot er ikke mangel på frykt

Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Jos.1:9)

Mot er å våge å se frykten i øynene og i stede for å bli handlingslammet, gå på videre for å overvinne egen redsel.
Mot er å våge å fortsette selv om det virker umulig, å ikke la grensene begrense men heller utfordre.
Mot er å våge å feile, og kanskje falle, mens man prøver å utføre det ‘umulige’.
Mot er å stole på det usynlige Guds Ord og å gå i tro, selv når alt synlig taler i mot.

Mot er ikke mangel på frykt, men viljen til å fortsette på tross av den.