Guds ledelse

av

Gud vil lede deg i dine avgjørelser

Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. (1. Mos. 24:7b)

Jeg er oppi en tid der det er mye som skjer og mange av tingene er utenfor min kontroll. Jeg har ikke nok kunnskap og erfaring, jeg har ikke nok styrke og innsikt, jeg har ikke nok kreativitet og rett type skrivetrening, ja jeg har rett og slett lite av hva som trengs for å fullføre den oppgaven jeg kjenner Gud har lagt på mitt hjerte at jeg skal gå inn i og fullføre. Kanskje har du det også slik? Hva gjør vi når vi står i slike tider og situasjoner i livet? La meg dele en historie med deg.

I 1. Mos. kap. 24 leser vi om at Abraham sender sin mest betrodde tjener for å finne en kone til sin sønn Isak. På den tiden var det vanlig at familiene arrangerte ekteskapene  men her er en spesiell historie. Abraham vil ikke at sønnen skal ha en hustru fra folket de bor blant, men at han skal gifte seg med en fra det folk han selv kommer fra. Derfor får tjeneren denne oppgaven og han føler seg ikke i stand til å fullføre den. Selv om Abraham kommer med tydelige direksjoner og beskjeder er det er mange men og hva hvis, vi leser at det er mye usikkerhet som romsterer i den eldre mannens tanker.

I vers 10 leser vi at tjeneren gjør gode og grundige forberedelser, han tar med seg både flere kameler og kostbare saker på turen. Og i vers 12 leser vi at han er i bønn og ber om hjelp fra Herren til å lykkes i den oppgave han avlagt ed på at han skal fullføre. De fleste vet hva som skjer. Gud leder Rebekka til brønnen der tjeneren hviler og det utvikler seg slik at han blir invitert hjem til hennes familie, får lagt fram ærendet sitt og får et ja fra Rebekkas far. Han kommer tilbake til Abraham med en kone til Isak slik han lovet han skulle.

Hva kan vi lære av dette? Vi ser at det var en klar oppgave som ble lagt fram for tjeneren, akkurat slik vi kjenner vi også får tidvis. Vi ser også at det var mye usikkerhet i tjenerens sinn og at han følte han ikke hadde de ressurser, den styrke og innsikt han trengte for å fullføre oppgaven, slik vi også føler det mange ganger. Så ser vi to veldig viktige ting, han gjorde likevel grundige forberedelser og han ba om ledelse og hjelp. Og her er det kanskje vi trenger et lite spark bak? Vi gir litt lett opp og gjør ikke alltid dette, vi forbereder oss ikke nok og vi ber ikke alltid om hjelp og ledelse, men det er her vi vil vinne seier og åpne døren for at oppdraget fullføres med suksess, akkurat slik tjeneren opplevde det. Gud sendte hjelp, Gud ledet mennesker til ham, Gud åpnet dører og hjerter, Gud hjalp ham å ta de rette avgjørelser og å finne favør og lykkes i sitt oppdrag.

Hva oppgave har Gud lagt foran deg? Gud vil sende sin engel foran deg, han vil hjelpe deg å ta de rette avgjørelser og hjelpe deg i å lykkes med oppgaven. Har du forberedt deg grundig? Har du bedt?

* * * * *

Jeg har skrevet at jeg tenkte det skulle komme enda en uke med gjennomgang av ulike navn på Gud, og det vil det, bare ikke denne uken. Det er et arbeid som krever endel av meg kognitivt sett og det kjenner jeg ikke overskudd til akkurat nå. Det vil derfor komme ei uke nå med innlegg som er i kategorien: Gud vil. Ber om at det skal bli til hjelp, ettertanke og oppmuntring. Guds rike fred og velsignelse! Cecilie

av

Guds Navn – Herren er vårt banner

YAHWEH-NISSI – «The Lord Our Banner» – Herren er vårt {mitt} banner

Israelsfolket er på vandring i ørkenen og er surmulte og tverre. De går så langt at de setter Gud på prøve og  Gud svarer ved å la vann komme ut av klippen. Etter dette skjer det at amalekittene går til angrep på folket. Josva blir sendt avgårde med folk for å kjempe og Moses, Aron og Hur står på høyden hvor Moses holder staven i lufta og etterhvert, når han er sliten og armene synker,  får han hjelp til å holde armene oppe av de to andre. Så lenge han har hendene oppe er det framgang for Josva og folket i kampen, når hendene synker er det tilbakegang. Som de fleste vet ender det med at israelsfolket slår amalekittene.

Da bygde Moses et alter og kalte det « Herren er mitt banner». Han sa: «En hånd på Herrens banner! Herren skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.» (2. Mos. 17:15-16)

Banner er en type flagg som indikerer en tilhørighet til noe og blir er brukt i flere sammenhenger. I historien over er staven Moses løfter opp en type banner, den er kjennetegnet på hvems ledelse de kjemper under og hvem de setter sin lit til. Og hva slags kamp er det? Amalekittene er etterkommere av Esau og hatet Israelsfolket som er etterkommere av Jakob (altså eldgammel strid og hat), i tillegg er det et bilde på kampen mellom Gud og Satan og troende og ikke troende. Det er altså helt reelt for hva vi opplever i dag. Vi er i en kamp, åndelig sett, og selv om mange ikke vil ta inn over seg den siden av troslivet, er det slik at er du en Jesu etterfølger er du automatisk på djevelens «vil-ta-og-utslette»-liste.

Det er en tydelig fordeling av oppgaver som er gitt og ledet av Gud selv. Moses skal stå på høyden med hendene løftet, han er forbeder, og Josva skal kjempe kampen på marken, også andre har spesifikke oppgaver. Gud setter mennesker inn i forskjellige tjenester og han dyktiggjør dem til å være sterke på deres plass. Sammen med de andre skal de kjempe kampen under Guds ledelse og makt og Gud vil gi seier. Både Josva og Moses blir slitne, det er hardt å kjempe både fysisk og åndelig, noe som viser viktigheten av støtte og hjelp fra andre samtidig som at kristenlivet ikke er et solospill. Vi må aldri glemme at Guds navn er løftet over oss og at ingen av de våpen som smidd mot oss skal kunne vinne over oss. Det kan for en tid se ut som at det bølger litt fram og tilbake (som i kampen mot amalekittene), men fienden vil aldri vinner over Gud og hans folk.

I vår hverdag kjemper vi under Herrens banner. Vi har tilhørighet hos Gud og ikke i denne verden, vi er en av mange som kjemper for og under den sterkeste og mektigste, vi er lem og han er hodet. Det er ikke slik at vi alene skal ta kampene, vi skal innta våre posisjoner og gi vårt beste, men kun Gud alene kan gi seier. I Jesaja leser vi at fienden vil komme inn som en flod, men Gud vil reise et banner og drive det tilbake. Vi må ta de kamper som kommer i tro og tillit til hvem Gud, hva han sier og i visshet om at Gud kjemper for oss, han er Jehova-Nissi, Gud vårt banner. Vi kjemper under Guds lederskap og makt, Guds navn er løftet over oss og Guds rike vil gå fram.

Hvert våpen som er smidd mot deg,skal mislykkes… Dette er arven Herrens tjenere får, rettferdigheten jeg gir dem, sier Herren. (Jes. 54:17a+c)

Når fienden kommer inn som en flodbølge, skal Herrens Ånd løfte et banner midt i den. (Jes. 59:19b)

av

Guds navn – den Gud som ser

EL ROI –  «God of Seeing» – den Gud som ser

Dette navnet på Gud bruker Hagar etter å ha fått et møte med Gud i ødemarken. Etter turbulent forhold med Sarah har hun rømt ut i ørkenen og her, i hennes nød og fortvilelse, kommer Gud til henne med trøst og veiledning. Hagar opplever hva mange lengter etter, Gud er en Gud som ser oss, også i vår nød og fortvilelse. Det er ikke den ting som går forbi Gud, han ser både våre glede og vår sorg, han ser vår lykke og vår fortvilelse. Etter sitt møte med Gud vitner Hagar om at Gud er en Gud som lever og ser den enkelte.

Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?» (1. Mos. 16:13)

Uansett hvor du er i livet, uansett hva du møter av omstendigheter her og nå så ser Gud både deg og din sak. Gud ser og har omsorg for den enkelte og som han var tilstede og hadde trøst, oppmuntring og råd å gi Hagar, så har han det for deg også. Om du føler deg glemt og oversett så ta til deg dagens ord: Gud ser deg og din sak, Gud er El Roi, den Gud som ser.

Det er løgn at Gud ikke hører, at Den veldige ikke ser. Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! (Job 35:13-14)

Fra den andre bloggen om El Roi – «den Gud som ser»
Ser du meg?

av

Det va’kke no’ greit likevel

Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! (Ordspr. 3:5)

Den ene av guttene er sur på den andre fordi han er syk. Det er urettferdig at broren kan være inne og kose seg med spilling og godteri, det er urettferdig at han kan være hjemme fra skolen igjen. Den som er sur har ikke vært syk og borte fra skolen på halvannet år og mine ord om at han er den heldige som er frisk, når ikke inn. Det er bare urettferdig og broren er dum.

Det varte til tirsdags morgen da han selv lå og spydde, da var det plutselig ikke kjekt å være syk, da forstod han hva jeg mente med at han var den heldige, for dette var ikke greit. Ikke orket han tanken på godteri (som han trodde broren pleide å stappe seg med når han var hjemme og syk), kroppen var i ulage, sliten var han i hele seg og det var vondt og ubehagelig. «Vær forsiktig med hva du ønsker deg, for du kan få det» fortalte jeg guttene at det er vanlig å si, og at det betyr at vi ikke alltid helt vet hva vi ønsker oss. De forstod det begge to, for den ene var syk nå og den andre var for ett par dager siden. Det som virket som greit fra utsiden, var jo ikke det i det hele tatt.

Vi voksne ønsker oss også mange ting som egentlig ikke er bra for oss. Gud- i sin visdom og store kjærlighet- lar være å gi oss hva vi lyster og ordne ikke det vi spør om på den måten vi spurte om. Han vet bedre enn oss at det ikke er bra for oss, enten fordi det vil bringe smerte og fortvilelse inn i livene våres, eller fordi det kan føre oss inn i stolthet og overmot og med det bort fra den tette nærheten og avhengigheten med Gud.

Vi vet ikke alltid best, egentlig er det sjeldent vi vet hva som er bra for oss. Men vi kan stole på at Gud vet det og at hans ønske er håp, glede og fred for oss. Om Gud sier nei til noe, er det mest sannsynlig fordi vi ikke ville hatt godt av det.

Så er det de som ikke vil godta Guds stille hvisken om at dette er ikke til ditt beste, derfor kan du ikke ha det. De fortsetter å mase om det samme, de fortsetter å innrette livene og tankene etter hva de selv tror vil bringe lykke og suksess. Noen ganger må Gud la oss få en smak av det som glitrer for at vi skal skjønne at det ikke er gull. Da vil vi fort forstå at det smakte ikke like godt som det så ut, akkurat som den ene gutten fort fant ut da det var hodet hans som var over bøtta.

Vi gjør klokt å å lytte til Guds råd og ledelse da alltid han handler og leder oss etter hva som er best for oss. Stiller fornuften vår seg mellom hva vi tror er bra og Guds ledelse/ord/stille hvisken, burde valget være enkelt- eller?

av

Ordet holder oss på den rette veien

“Ditt Ord er en lykt for min fot og ett lys på min sti.” (Sal.119.105)

I går  stod jeg på kjøkkenet og forberedte endel til selskap i dag og i morgen, en av tingene som måtte gjøres var bakingen. Muffins, noen med Non-stop og andre med kakao, bløtkake og sjokolade-gitar-kake måtte bli ferdig. For å få ett vellykket resultat er en av de åpenbare hemmelighetene å følge oppskriften! Selvsagt, vil mange si, man bytter ikke ut egg med gulrøtter og melk med eplejuice når man skal bake, man følger oppskriften- da er man sikret at resultatet er brukbart.

Vel… tenk om vi hadde tenkt slik ellers i livet også, at vi går til “bruksmanualen” og følger den… Bibelen er Guds Ord, gitt oss til hjelp, veiledning, rettledning, trøst og styrke- for at vi på en best mulig måte skal komme oss gjennom livet og helt hjem til himmelen. I alle ting kan vi søke inn i Ordet og få ett svar, Gud vet alt og Han er villig til å svare hver den som søker Ham. Hans Ord vil ikke bare peke ut retningen vi skal bevege oss i, det vil også lyse opp veien mens vi går. Vi trenger ikke famle rundt i mørket å prøve og finne ut hva som er rett og galt og fungere best, vi bør heller bruke tiden på hva Gud sier er rett og godt. Skaperen og opprettholderen av alt liv, vet best- akkurat som en nytenkende ingeniøren som finner opp ett nytt teknisk vidunder vet best hvordan det henger sammen og fungerer.

Som jeg nevte som ett av punktene til gårsdagens vers er Ordet nyttig til opplæring (pkt.3) her er verset en gang til: “Hele Skriften er innåndet (inspirert) av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, tll rettledning og til opplæring i rettferdighet…” (2.Tim.3.16) Gjennom Bibelen vil vi lære hva som er til behag for Gud, og vi vil lettere finne vår plass og vårt kall i livet, hvordan vi bør leve den tid vi er her på jorden. Ordet bør i alle ting være vår rettesnor, ikke en følelse eller en relativ sannhet. For sannheten er IKKE relativ, den er bestemt av Gud og finnes i Hans Ord.

Allmektige Far, takk for at Du har gitt oss Ditt Ord slik at vi kan lære Deg og Din plan med våre liv bedre å kjenne. Takk for at Ditt Ord alltid vil vise oss veien og at vi alltid kan stole på at Du holder ord! Må Ditt Ord grunnfestes i våre hjerter, slik at våre avgjørelser er tatt etter hva som Du sier er rett og sant. I Jesu Navn, amen”

postet første gang på med Gud i hverdagen mars 2010