Ordet holder oss på den rette veien

“Ditt Ord er en lykt for min fot og ett lys på min sti.” (Sal.119.105)

I går  stod jeg på kjøkkenet og forberedte endel til selskap i dag og i morgen. En av tingene som måtte gjøres var bakingen. Muffins, noen med Non-stop og andre med kakao, bløtkake og sjokolade-gitar-kake måtte bli ferdig. For å få ett vellykket resultat er en av de åpenbare hemmelighetene å følge oppskriften! Selvsagt, vil mange si, man bytter ikke ut egg med gulrøtter og melk med eplejuice når man skal bake, man følger oppskriften- da er man sikret at resultatet er brukbart.

Vel… tenk om vi hadde tenkt slik ellers i livet også, at vi går til “bruksmanualen” og følger den. Bibelen er Guds Ord, gitt oss til hjelp, veiledning, rettledning, trøst og styrke- for at vi på en best mulig måte skal komme oss gjennom livet og helt hjem til himmelen. I alle ting kan vi søke inn i Ordet og få ett svar, Gud vet alt og Han er villig til å svare hver den som søker Ham. Hans Ord vil ikke bare peke ut retningen vi skal bevege oss i, det vil også lyse opp veien mens vi går. Vi trenger ikke famle rundt i mørket å prøve å finne ut hva som er rett og galt og hva som fungere best, vi bør heller bruke tiden på hva Gud sier er rett og godt. Skaperen og opprettholderen av alt liv vet best- akkurat som den nytenkende ingeniøren som finner opp ett nytt teknisk vidunder vet best hvordan det henger sammen og fungerer.

Som jeg nevte i ett av punktene til gårsdagens vers er Ordet nyttig til opplæring (pkt.3); her er verset en gang til:“Hele Skriften er innåndet (inspirert) av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, tll rettledning og til opplæring i rettferdighet…” (2.Tim.3.16) Gjennom Bibelen vil vi lære hva som er til behag for Gud, vi vil lettere finne vår plass og vårt kall i livet og lære hvordan vi bør leve den tid vi er her på jorden. Ordet bør i alle ting være vår rettesnor, ikke en følelse eller en relativ sannhet. For sannheten er faktisk IKKE relativ, den er bestemt av Gud og finnes i Hans Ord.

Allmektige Far, takk for at Du har gitt oss Ditt Ord slik at vi kan lære Deg og Din plan med våre liv bedre å kjenne. Takk for at Ditt Ord alltid vil vise oss veien og at vi alltid kan stole på at Du holder ord! Må Ditt Ord grunnfestes i våre hjerter, slik at våre avgjørelser er tatt etter hva som Du sier er rett og sant. I Jesu Navn, amen»

(Første gang postet mars 2010 på med Gud i hverdagen)

Gud gir oss ikke opp

Nå vil jeg helbrede ham og lede ham og gi ham trøst. (Jes. 57:18)

Linja over er utrolig fantastisk! Den inneholder tre store og gode løfter fra Gud. Gud lover at han 1) vil helbrede et frafall som er skjedd, 2) han vil lede mennesket som er helbredet og 3) han lover å gi trøst! Er ikke det tre gode løfter?

Verset kommer i sammenheng med et frafall der mennesker gikk bort fra Gud og søkte sine egne veier. De fulgte sine egne hjerter og lyster og ikke Herrens bud og regler, ei heller ville de la seg formane og rettlede. Men selv om de gikk bort fra Gud så er Gud nådig og barmhjertig. Hans kjærlighet er så stor at han ønsker ikke å straffe for evig, hans ønske er å tilgi og gjenopprette.

Har du vandret litt bort fra Gud i det siste? Har det vært ting i livet Gud har pekt på og sagt du må legge ned, men så ville du ikke? Har hjertet vært fylt med sinne mot Gud fordi livet ble tøft? Har du ubevisst kommet på avstand fordi livets gode, eller onde, dager holdt deg for opptatt? Er du usikker på om du kan vende tilbake? Om Gud virkelig vil tilgi?

Gud venter på deg, han gir deg aldri opp! Hans nåde er stor nok og hans kjærlighet er evig! Vent ikke, vend om og løp hjem og rett inn i Fars armer. Gud lover å helbrede ditt frafall, å lede deg på veien og å trøste deg! Hva venter du på? Gud venter på deg med lengsel i hjertet og åpne armer.

Gud vil gi deg ord å dele

Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.» (2. Mos. 4:12)

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på mennesker mens de snakker og lurt på hva jeg skal si. Der og da har jeg sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jeg har sittet foran dataen og lest brev og kommentarer og sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Veldig ofte er jeg rådvill og vet ikke hva jeg skal si eller skrive. Jeg ser og hører at det er behov for oppmuntring, trøst, ord til ettertanke eller annet, men selv er jeg skål tom.

Helt sant.

Jeg har ofte hørt at «men du vet jo alltid hva du skal si/skrive», men det er ikke sant. Det er sjeldent jeg har glupe innfall som jeg vet er rette for det øyeblikket, jeg blir oftest veldig liten og avhengig av Guds ledelse og hjelp.

Har du vært i de situasjonene?  De øyeblikk der du står og vet at den andre forventer et svar av deg ganske snart men så har du har ingen aning om hva du skal si? Det kan være i forbindelse med vanlige hverdagslige handlinger, det kan være mennesker i nød, det kan være mennesker som lurer på noe i forhold til Gud og Jesus, det kan være du må forsvare troen din eller mye annet. Uansett hva den spesifikke situasjon er, er dilemmaet det samme: Hva skal vi svare/si/skrive?

Verset som er brukt i dag er ord Herren selv taler til Moses. Moses er ikke en mann av de mange og dype ord, han føler seg ganske forkommen og ute av stand til å fullføre det kall Gud akkurat har gitt ham. Gud gir et løfte om at Han selv skal både gi Moses de rette ord og Han skal lære ham hva han skal si.

I Luk. 12:11-12 sier Jesus noe av det samme til disiplene. Når de fremstilles for styresmakter og andre skal de ikke bekymre seg for hva de skal si, men Den Hellige Ånd vil gi dem ord å tale.

Jeremia opplever å bli kalt til profet mens han er ganske ung. Han føler seg ikke i stand til å stå i den oppgave han har fått og han er usikker på hva ha skal si. Gud sier klart og tydelig at han skal ikke si han er for ung, han skal konsentrere seg om å lyde Herren og de ord han får å dele skal han dele. (se Jer. 1:6-7).

Gud er tydelig i Bibelen på at han vil gi oss ord og dele og at Han vil lære oss hva som er riktig å si. Det som også er viktig å huske er at det er ikke våre egne kloke ord som skaper forandring og forvandling, det er kun de ord som går ut fra Gud selv og som Han puster liv og kraft inn i som har makt til å berøre og forvandle menneskers liv og omstendigheter. Våre ord kommer til kort men Guds ord kan skape forandring av evig verdi.

Nettopp det siste, at det er bare Guds ord som kan skape forandring av evig verdi, gjør at jeg mange ganger er usikker på hva jeg skal si/skrive, for jeg vet at det er ikke mine ord de trenger, det er Guds ord. Og da er det godt å vite hvilke fantastiske løfter Gud har gitt oss. Gud vil gi oss ord å dele. Når vi ikke vet hva som er riktig og si og vender oss til Herren med bønn om hjelp, vil vi oppleve å kunne gi ord i rette tid.

Gud vil lede deg i dine avgjørelser

Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. (1. Mos. 24:7b)

Jeg er oppi en tid der det er mye som skjer og mange av tingene er utenfor min kontroll. Jeg har ikke nok kunnskap og erfaring, jeg har ikke nok styrke og innsikt, jeg har ikke nok kreativitet og rett type skrivetrening, ja jeg har rett og slett lite av hva som trengs for å fullføre den oppgaven jeg kjenner Gud har lagt på mitt hjerte at jeg skal gå inn i og fullføre. Kanskje har du det også slik? Hva gjør vi når vi står i slike tider og situasjoner i livet? La meg dele en historie med deg.

I 1. Mos. kap. 24 leser vi om at Abraham sender sin mest betrodde tjener for å finne en kone til sin sønn Isak. På den tiden var det vanlig at familiene arrangerte ekteskapene  men her er en spesiell historie. Abraham vil ikke at sønnen skal ha en hustru fra folket de bor blant, men at han skal gifte seg med en fra det folk han selv kommer fra. Derfor får tjeneren denne oppgaven og han føler seg ikke i stand til å fullføre den. Selv om Abraham kommer med tydelige direksjoner og beskjeder er det er mange men og hva hvis, vi leser at det er mye usikkerhet som romsterer i den eldre mannens tanker.

I vers 10 leser vi at tjeneren gjør gode og grundige forberedelser, han tar med seg både flere kameler og kostbare saker på turen. Og i vers 12 leser vi at han er i bønn og ber om hjelp fra Herren til å lykkes i den oppgave han avlagt ed på at han skal fullføre. De fleste vet hva som skjer. Gud leder Rebekka til brønnen der tjeneren hviler og det utvikler seg slik at han blir invitert hjem til hennes familie, får lagt fram ærendet sitt og får et ja fra Rebekkas far. Han kommer tilbake til Abraham med en kone til Isak slik han lovet han skulle.

Hva kan vi lære av dette? Vi ser at det var en klar oppgave som ble lagt fram for tjeneren, akkurat slik vi kjenner vi også får tidvis. Vi ser også at det var mye usikkerhet i tjenerens sinn og at han følte han ikke hadde de ressurser, den styrke og innsikt han trengte for å fullføre oppgaven, slik vi også føler det mange ganger. Så ser vi to veldig viktige ting, han gjorde likevel grundige forberedelser og han ba om ledelse og hjelp. Og her er det kanskje vi trenger et lite spark bak? Vi gir litt lett opp og gjør ikke alltid dette, vi forbereder oss ikke nok og vi ber ikke alltid om hjelp og ledelse, men det er her vi vil vinne seier og åpne døren for at oppdraget fullføres med suksess, akkurat slik tjeneren opplevde det. Gud sendte hjelp, Gud ledet mennesker til ham, Gud åpnet dører og hjerter, Gud hjalp ham å ta de rette avgjørelser og å finne favør og lykkes i sitt oppdrag.

Hva oppgave har Gud lagt foran deg? Gud vil sende sin engel foran deg, han vil hjelpe deg å ta de rette avgjørelser og hjelpe deg i å lykkes med oppgaven. Har du forberedt deg grundig? Har du bedt?

* * * * *

Jeg har skrevet at jeg tenkte det skulle komme enda en uke med gjennomgang av ulike navn på Gud, og det vil det, bare ikke denne uken. Det er et arbeid som krever endel av meg kognitivt sett og det kjenner jeg ikke overskudd til akkurat nå. Det vil derfor komme ei uke nå med innlegg som er i kategorien: Gud vil. Ber om at det skal bli til hjelp, ettertanke og oppmuntring. Guds rike fred og velsignelse! Cecilie

Guds Navn – Herren er vårt banner

YAHWEH-NISSI – «The Lord Our Banner» – Herren er vårt {mitt} banner

Israelsfolket er på vandring i ørkenen og er surmulte og tverre. De går så langt at de setter Gud på prøve og  Gud svarer ved å la vann komme ut av klippen. Etter dette skjer det at amalekittene går til angrep på folket. Josva blir sendt avgårde med folk for å kjempe og Moses, Aron og Hur står på høyden hvor Moses holder staven i lufta og etterhvert, når han er sliten og armene synker,  får han hjelp til å holde armene oppe av de to andre. Så lenge han har hendene oppe er det framgang for Josva og folket i kampen, når hendene synker er det tilbakegang. Som de fleste vet ender det med at israelsfolket slår amalekittene.

Da bygde Moses et alter og kalte det « Herren er mitt banner». Han sa: «En hånd på Herrens banner! Herren skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.» (2. Mos. 17:15-16)

Banner er en type flagg som indikerer en tilhørighet til noe og blir er brukt i flere sammenhenger. I historien over er staven Moses løfter opp en type banner, den er kjennetegnet på hvems ledelse de kjemper under og hvem de setter sin lit til. Og hva slags kamp er det? Amalekittene er etterkommere av Esau og hatet Israelsfolket som er etterkommere av Jakob (altså eldgammel strid og hat), i tillegg er det et bilde på kampen mellom Gud og Satan og troende og ikke troende. Det er altså helt reelt for hva vi opplever i dag. Vi er i en kamp, åndelig sett, og selv om mange ikke vil ta inn over seg den siden av troslivet, er det slik at er du en Jesu etterfølger er du automatisk på djevelens «vil-ta-og-utslette»-liste.

Det er en tydelig fordeling av oppgaver som er gitt og ledet av Gud selv. Moses skal stå på høyden med hendene løftet, han er forbeder, og Josva skal kjempe kampen på marken, også andre har spesifikke oppgaver. Gud setter mennesker inn i forskjellige tjenester og han dyktiggjør dem til å være sterke på deres plass. Sammen med de andre skal de kjempe kampen under Guds ledelse og makt og Gud vil gi seier. Både Josva og Moses blir slitne, det er hardt å kjempe både fysisk og åndelig, noe som viser viktigheten av støtte og hjelp fra andre samtidig som at kristenlivet ikke er et solospill. Vi må aldri glemme at Guds navn er løftet over oss og at ingen av de våpen som smidd mot oss skal kunne vinne over oss. Det kan for en tid se ut som at det bølger litt fram og tilbake (som i kampen mot amalekittene), men fienden vil aldri vinner over Gud og hans folk.

I vår hverdag kjemper vi under Herrens banner. Vi har tilhørighet hos Gud og ikke i denne verden, vi er en av mange som kjemper for og under den sterkeste og mektigste, vi er lem og han er hodet. Det er ikke slik at vi alene skal ta kampene, vi skal innta våre posisjoner og gi vårt beste, men kun Gud alene kan gi seier. I Jesaja leser vi at fienden vil komme inn som en flod, men Gud vil reise et banner og drive det tilbake. Vi må ta de kamper som kommer i tro og tillit til hvem Gud, hva han sier og i visshet om at Gud kjemper for oss, han er Jehova-Nissi, Gud vårt banner. Vi kjemper under Guds lederskap og makt, Guds navn er løftet over oss og Guds rike vil gå fram.

Hvert våpen som er smidd mot deg,skal mislykkes… Dette er arven Herrens tjenere får, rettferdigheten jeg gir dem, sier Herren. (Jes. 54:17a+c)

Når fienden kommer inn som en flodbølge, skal Herrens Ånd løfte et banner midt i den. (Jes. 59:19b)