Salmene

av

Spring ikke foran Gud

De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. (Sal. 22:6)

I 1. Sam. 13 leser vi at det er krig mot filisterne. Dette er på den tiden Saul er konge og folket er samlet ved Gilgal. Saul har fått beskjed av profeten Samuel om å vente til et gitt tidspunkt da profeten selv vil komme. Når denne tiden er inne er ikke Samuel kommet og folket begynner å spre seg og gå fra Saul. Saul begynner å fylles med redsel og frustrasjon og det er sikkert mange andre tanker som flyr gjennom hodet hans. Hva skal jeg gjøre nå? Samuel kom ikke som lovet, folket sprer seg, jeg må samle dem. Jeg kan klare dette, jeg er tross alt konge og Guds utvalgt, hvorfor vente lenger? Jeg tar saken i egne hender, jeg skal ordne opp i dette.

Har du opplevd å være i tider der det føles ut som om Gud er for sent ute? Du har hatt en sterk tro og formening om når ting skulle endre seg og så blir det ikke slik. Mange sliter med tanker om hvor er Gud, hvorfor har Gud sviktet meg, hvorfor har det ikke skjedd noe? Enkelte begynner å anklage Gud for å være troløs, andre begynner å tvile på Guds nåde og sannhet, andre igjen reiser seg opp i stolthet og overmot og skal klare selv.

Saul ser ut til å ha kjempet med alle disse tingene. Tvil fordi hadde ikke Samuel lovet å komme? Han bryr seg sikkert ikke nok om meg og folkets situasjon siden han ikke er kommet. Vantro fordi han ikke ventet i tillit til det løftet som var gitt, selv om det strakk litt ut i tid. Samuel var en Guds mann som var trofast og ærlig, men Saul trodde verken Samuel eller hans løfte. Stolthet og overmot fordi Saul selv tar på seg profetens oppgave. Han opphøyer seg selv samtidig som han påstår at det var for å be om Herrens velvilje før kampem og for å holde folket samlet. Men er egentlig ikke Saul mer redd for å miste ansikt? Er det ikke heller det at han føler han må handle? Er det ikke manglende tillit og overgivelse til Guds vei?

Hadde Saul ventet hadde hans kongeriket den dagen blitt stadfestet av Herren, men siden han handlet i overmot, tvil og vantro, førte hans handling til at kongeriket vil bli tatt fra ham.

Hvis du er i en situasjon der du føler at du har ventet lenger enn langt og at det virkelig er på kanten til alt for sent, bestem deg for å stå opp og tro Guds ord og løfter. Ikke begynn å tvil, ikke begynn å skulle fikse all verdens selv, vent på Gud. Og når du har ventet i hva som føles som en evighet, så vent mer. Husk at Gud er trofast og sann og han vil holde sine løfter til deg.

av

Overrasket av Gud

Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
Pris Gud i himmelen, evig varer hans miskunn. (sal. 136:1, 26)

Her en dag satt jeg og leste litt i Bibelen på nett. Jeg hadde slått opp i salmene, men klarte ikke samle hodet over hvor jeg skulle lese. Jeg hadde en dårlig dag med kroppen med hodeverk, svimmelhet og mye annet, og jeg kjente jeg var psykisk sliten etter de siste par ukene. Jeg hadde også akkurat snakket med ei venninne en times tid og vi var enige om at det er ting i livet som er mer enn tøft, men uansett hva vi møter er det vårt valg hvordan vi vil svare og leve.

Det er til tider veldig tungt å stå i kampen mot negative tanker og bitterhet, mot frustrasjon og tankekjør, men vi er så heldige at vi ikke er alene, vi kan søke inn til Gud etter hjelp. Og når det er ting som sitter dypt i hjertet, blir vi nødt til å søke Gud om hjelp ikke bare en eller fem ganger, men kanskje hundre og mer før vi kjenner det bryter igjennom og vi er fri fra byrden.

«Gud hjelp», sukket jeg der jeg satt, «vi trenger hjelp, du er trofast og god og jeg vet ting vil ordne seg». Jeg kikker foran meg på skjermen og bestemmer meg for å bare trykke på et kapittel.

«Gud er god», kommer det opp og jeg leser en salme som minner om Guds godhet og trofasthet.
Vilkårlig trykker jeg på et nytt kapittel, «Gud er nådig, bare hos ham finner min sjel ro», leser jeg
Siste trykk fører meg til salme 136 hvor det 26 ganger står «evig varer hans miskunn».

For en herlig, kjærlig og oppmuntrende overraskelse å få fra min himmelske Far der jeg satt og var litt sliten og utenfor. Gud er god, han er nådig, han er trofast!

Uansett hva vi møter i livet, Gud er god og trofast og hans miskunn varer evig. Gud har nåde og hjelp for enhver situasjon og omstendighet, hos Ham har vi et trygt skjulested.

av

et trygt skjulested

Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg.  (Sal.32:7)

Barn som opplever at noe vondt eller ubehagelig skjer vil springe til mamma eller pappa så fort de kan. Om de har ramlet og slått seg eller om de opplever at noen erter, så vet de at det er trygt hos mor og far. De søker til den trygghet som foreldrene bringer og de søker trøst i varme og kjærlige armer. Det er et sted hvor de igjen kan finne ro og få avstand fra det som ikke var noe greit, hvor de finner trøst og styrke til å igjen gå ut og møte verdenen og hvor de finner aksept og kjærlighet- hos mamma og pappa.

Opplever du at verden er kald og urettferdig akkurat nå? Synes du prøvelsene og de tunge tidene er harde akkurat nå? Merker du at du ikke takler dette så godt du skulle ønske?

Gjør som barna gjør, spring til din himmelske Far, søk trøst og oppmuntring i hans kjærlige armer, dra av hans styrke og la ditt hjerte falle til ro ved vissheten om at din himmelske pappa ikke bare er verdens sterkeste, men universets skaper og opprettholder og at han har kontrollen. Han venter på deg med åpne armer, skynd deg til skjulestedet.

av

å finne oversikten

Fra jordens ende roper jeg til deg når hjertet mister sin kraft. Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg. (Sal. 61:3)

Det er lett å gå seg vill her i livet. Vi kan gå oss vill i egne tanker om at «jeg klarer ikke og er udugelig», hvor vi synker videre ned i selvforakt og anklager oss selv «så dum jeg er», «lærer du aldri». Vi kan gå oss i vill i all reklame som lover gode dager og stunder gjennom ny bil, freshere stil, nyere møbler og reise til eksotiske strøk. Vi kan gå oss vill i hverdagen og begynne å synes at alt er bare strev, at det er så smått og unyttig.

Vi går oss ofte vill. Det er ikke alltid vi havner så langt vekk fra stien at vi ikke finner tilbake, men noen ganger gjør vi det. Og da er det viktig å ta seg litt opp i høyden for å se seg rundt og finne ut hvor man egentlig er. Det er når vi trekker oppover vi får oversikten. Vi ser hvor vi er, hvor vi skulle vært og hvor vi skal. Dette klarer vi ikke hvis en haug av trær/livsforstyrrelser stenger for oss, vi må trekke opp.

Vi kan finne oversikten gjennom å re-prioritere våre dager, gjennom fortrolige og livsnære samtaler og gjennom aksept og kjærlighet. Noen ganger trenger vi andres hjelp, alle gangene er vi vise hvis vi søker Herrens hjelp. Hvis vi trekker oss litt tilbake fra hva som stenger utsikten for oss, hvis vi øser våre hjerter ut framfor Herren og søker hans vei og råd. Når vi søker til Gud vil han vise vei, han vil ta oss opp på klippen som er høyere enn oss selv. Og der under hans vinger, i hans skjul, omsluttet av hans kjærlighet kan vi finne tilbake til hvem vi er og hvor vi skulle være. Trekker vi inn i bønnens verden, vil vi oppleve at Gud kommer og hjelper oss.

Når vi trekker opp på klippen er vi litt nærmere himmelen, vi puster inn litt friskere luft og vi kan finne en oversikt som livet ned i dalen og/eller under trekronene ikke kan gi oss.

av

Problemer eller utfordringer

Alltid har jeg Herren framfor meg. Han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. Derfor gleder mitt hjerte seg, og mitt innerste jubler, selv kroppen kan slå seg til ro. (Sal. 16:8-9)

Når det kommer vanskelige oppgaver og/eller situasjoner din vei, ting som får deg til å føle: Dette er vanskelig, dette klarer jeg ikke så godt som jeg vil, hva tenker du da? Har du et problem? Eller har du en utfordring?

Et problem er ofte forbunder med noe som skaper negativ følelse og innstilling hos oss. Det kan være tungt og vanskelig, det kan ligge et skritt framfor hva vi kan, det kan frambringe såre følelser og vonde minner og det får oss ofte til å synke litt sammen. Frustrasjon og nedstemhet følger ofte i kjølevannet.

En utfordring får derimot fram en annen side i oss. Den påvirker oss til å gi litt ekstra for å klare, den utfordrer oss til å stole på at dette går, den gir motivasjon til å kjempe litt hardere, jobbe litt mer. Det er ikke en like negativ klang over dette ordet som det forrige.

Sier noen at de har et problem de vil vi skal løse, vil vi ofte gi litt opp før vi prøver. Sier de derimot at de har en utfordring til oss, vil det skjerpe sansene og skape en iver etter å klare.

Hvordan vi ser på situasjoner, oppgaver, ting og tider som er vanskelige, avgjør også hvordan vi tenker, føler og handler. For den med et halvtomt glass vil ofte disse tidene gi ekstra arbeid og stress, fordi det ses på som problem. For dem med halvfulle glass kan det gi en positiv effekt gjennom ekstra innsats og viten om at noen ting tar bare lenger tid, men at det alltid kommer vår etter vinter.

Kanskje er det også slik at hvis vi har mange problemer er det også vanskelig å slippe Guds ofte enkle og livsforvandlende svar og inngripen til? For dette er jo for vanskelig, for problematisk… Men for Gud er alt mulig. Er ting for vanskelig for deg, så gled deg over at du står i en posisjon der du kan si: Gud, dette kan ikke jeg, men jeg gleder meg til å se hvordan du fikser dette!