Andakt

av

Skatten i leirkrukker

Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (2. Kor.4:7)

Noen titalls ganger siden jeg startet denne bloggen har jeg hatt lyst å legge den ned. Jeg føler at det er lite vits, at det jeg gjør er så lite og smått, jeg føler at jeg er ikke god nok til å skrive, det er så mange andre som kan mye bedre, jeg føler jeg ikke kan nok om Guds Ord, jeg føler meg ikke kompetent i det hele tatt. Og likevel kjenner jeg at jeg skal dette. Selv de dagene det er hjernekræsj og ordene bare stokker seg, selv de dagene jeg ikke har vært en god mamma (mer monster-mamma enn mønster-mamma) og til og med de dagene jeg ikke er ett godt eksempel på en Jesu etterfølger kjenner jeg at jeg skal fortsette å skrive.

Hvorfor Gud velger å bruke meg til dette forstår jeg ikke, men jeg vet at Han gjør. Og jeg vet at Gud vet at jeg kan ikke dette alene. Det er for mange brister i meg, det er så mye som må fikses, det er mye jeg ikke vet eller forstår, og likevel velger Gud å bruke meg?

Jeg føler det slik i forhold til all skriving jeg gjør. Jeg føler meg ikke kompetent, men likevel gjør jeg det. For det avhenger ikke så mye av meg, men mest på han som bor i meg. Jeg kan ikke skrive ett ord som skaper forandring hos mennesker, men Gud kan puste sitt liv inn i ordene. Gud kan gjøre ordene levende og han kan nå mennesker gjennom dem. For meg er det ufattelig stort, at Gud velger en så ufullkommen og sliten og svak dame som meg til å dele sitt hjerte og sine ord med andre. Det er både stort og litt ubegripelig…

Det avhenger ikke av hvor god jeg er, men hvor god Gud er. Det er ikke hva jeg gjør som er viktigst, men hva Jesus gjorde. Gud bruker bare ufullkomne mennesker til å vitne om seg selv og vår avhengighet av ham gjør at han kan virke gjennom oss. Så om du også føler seg som ett sprukent kar, slik jeg ofte gjør, så fortvil ikke, fortsett i lydighet og vit at Guds kraft vil virke gjennom deg.

av

å bli lest av Bibelen

La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme.
Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv.
Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
(Sal. 119: 80, 93, 102, 105)

Julaften i fjor satte jeg i ett lite rop da jeg fikk den ene pakka i hånda. Med et stort smil sier jeg entusiastisk «Jeg har fått den nye Bibelen!» og jeg er bare så glad! Så smiler jeg og sier «jeg burde kanskje åpne pakka og se om det er det!». Og gleden blir ikke mindre når jeg åpner og ser at jeg hadde rett, jeg hadde fått den nye Bibelen. Den ble holdt på og luktet på flere ganger i løpet ukene som kom. Det er noe spesielt med å bla i en ny bibel og kjenne ny-lukta som sitter i.

Den er ikke blitt så mye lest i som jeg ønsket, det er fordi formen ikke har tillat særlig lesing det siste året/halvannet, men noen brev og endel andre steder er jeg kommet gjennom. Men det viktigste er ikke at jeg leser masse, det viktigste er at jeg får tatt til meg litt av Guds Ord og lar det virke i meg. Viktigere enn at jeg leser Bibelen, er det at jeg lar Bibelen få lese meg.

Lar jeg Guds Ord få forme mine tanker, holdninger og mitt liv i det lange løp? Eller håper jeg kun å finne litt småsnacks som kan ta meg gjennom den enkelte dag og den enkelte utfordring? Det siste er også viktig, men vi kan ikke bygge troslivet på ett plukk her og ett plukk der, vi trenger hele Guds Ord og vi trenger å la Ordet få lyse på oss, vurdere oss og forme oss.

Hva med deg? Bare leser du Bibelen eller lar du også Bibelen lese deg?

av

i skyggen av dine vinger

Når hjertet er fullt av smerte og tårene triller ned ditt kinn,
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når motgang deg møter og sinnet blir tynget av mismot
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når ondskapen snakker og ordene rammer
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn.

Når vennene svikter og du ensom står igjen
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når døden deg rammer og tomheten ruver
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når alt rundt deg raser og livet forandres
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Gud, jeg roper til deg, du som svarer. Vend øret til meg og hør mine ord!
Vis din underfulle miskunn! Du frelser dem som flykter fra fiender
og søker tilflukt ved din høyre hånd.
Vokt meg som din øyensten, skjul meg i skyggen av dine vinger
for lovløse som plyndrer meg, for dødsfiender som omringer meg.
(Sal. 17:6-9)

av

Gooood morgen folkens!

Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! (Sal.118:24)

For en herlig dag! Tenk å få våkne og stå opp, tenk å få høre lyden av tassende bein og lattermilde stemmer! For en velsignelse!

For en herlig dag! Tenk å få kjenne vinden som ikke bare blåser forsiktig over kinnet, men som flytter hele sveisen mer til sides, og høre både fuglekvitter og rendråper som faller! For en velsignelse!

For en herlig dag! Tenk å kunne sette seg ned og nyte stillheten, eller hva med en sang eller salme som vekker gode følelser og tanker? Tenk å kunne lese Guds Ord uten frykt for å bli fengslet! For en velsignelse!

For en herlig dag! Tenk å lure på hva man skal ha på seg og hva man skal ha til middag. Hvor mange er det som ikke har de valgene i det hele tatt? Tenk å ha vern fra vind og regn, sol og varme? For en velsignelse!

Det er enda en ny dag og for noen vil den inneholder prøvelser og utfordringer, smerter og sorg,. Ikke alle vil klare å smile denne dagen, men noen blant oss kan. Og de som har det godt, kan hjelpe andre med å bære deres byrder, dele deres sorg, gi en støttende skulder og varmende klem. Sammen er vi sterke nok! For en velsignelse!

Hva kan du takke Gud for denne dagen?

av

Forberedelse for den uventede stormen

Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt. Jeg sier: «Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.» (Jes.46:10)

Noen ganger kan vi oppleve at vi jobber med spørsmål og tanker vi ikke forstår hvorfor. Det er ting som hele tiden kommer opp i hjertet og tankene, men det er ingenting i omgivelsene og livet som tilsier at vi skal bruke mye tid på disse tingene. Noen ganger er det tanker om hvordan vi ville handlet og/eller reagert i visse situasjoner, andre ganger er det ting i hjerte og tanker som «ryddes opp i», settes under nytt lys og med det skaper ny innsikt og visdom. Det kan være tanker om nye oppgaver og nytt ansvar, men det kan også være sorgfulle temaer og følelser. Uansett hva det er, bør det ikke avvises selv om man ikke forstår hvorfor det kommer. I stede for å skyve det hele bort, er det riktig og viktig at vi inviterer Gud inn i hva som skjer. Spør om Guds lys og visdom, hjelp og vei, legedom og gjenopprettelse.

Jeg husker selv flere ganger det jobbet noe veldig i hjerte og tanker med ting jeg ikke forstod hvorfor, men da livet noen måneder senere smalt døra skikkelig hardt igjen rett i ansiktet mitt forstod jeg. I sin visdom og kjærlighet hadde Gud forberedt meg for en uventa storm. Gud hadde forberedt og formet meg så jeg skulle kunne stå fast og oppreist gjennom hva som ville komme.

Om du opplever at det er tanker eller temaer som stadig kommer opp i hjerte og tanker, inviter Gud inn i det og spør om hans lys og hjelp. Gud vil alltid gjøre hva han kan for å forberede oss på hva som ligger foran, men vi må lære å gjenkjenne hvordan Gud jobber i våre liv og selvsagt slippe han til.

Hvis du tenker tilbake, har du opplevd at Gud forberedte deg for nye ting eller en uventa storm, uten at du helt forstod det før det skjedde? Hvis du har, hvorfor ikke ta deg tid til å takke Gud for hans godhet og omsomrg.
Hvis du ikke kan huske slike episoder, hva med å spørre Gud om å vise deg de gangene han gjorde dette? -for jeg er sikker på at han har gjort det!

Hvis du opplever dette akkurat nå:
Kjære Gud, du ser ditt barn og vet hva det er som jobber i hjerte og tanker. Jeg ber om at ditt lys får skinne, din visdom får slå rot og at din styrke og legedom fyller hjertet og sinnet til ditt kjære barn.Takk Gud for at vi ikke trenger å gjøre dette alene, du er her sammen med oss. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Takk Gud for din barmhjertighet og kjærlighet. Deg til ære, oss til gagn. I Jesu dyrebare navn, amen!