Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef.4:32)
Møter vi mennesker med nåde i stede for pekefinger,
vil vi kunne berøre hjertene deres og ikke bare nesetippene.
La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. (Heb.10:24)
For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. (Jes.55:10-11)
Plutselig var vinteren her igjen! Å kikke ut av vinduet i kveld er noe helt annet enn i går kveld. I går var det mørkt og bart, i dag er trærne helt hvite av snø og rekkverket viser at noen og 20 cm er falt. På vei hjem tidligere i dag var den lange sletta, alle grøftekanter og trær helt dekket av snø som gir en egen stemning og skaper ett helt spesielt lys. Når vi ikke tenker på alt arbeidet den bringer med seg, er det hele ganske idyllisk.
«Det er typisk mars» sa ei eldre dame da jeg smilte til henne og sa «for ett vær», og jeg er enig. Det er typisk denne tiden av året og det skjer hvert år, både høst og vår, og likevel blir vi «tatt på senga» av de plutselige snøfallene. Hvorfor blir vi så overrasket når det kommer? Det skjer jo hvert år. og de sa jo på værmeldinga at det kunne komme. Likevel blir vi overrasket, likevel er det like plutselig hver gang.
Slik er det med endel av de ting Gud gjør for oss også. Vi kan ha glemt hva vi ba om eller vi kan ha gitt litt opp fordi det tar tid, men Gud glemmer ikke og gir ikke opp. Plutselig en dag er hans perfekte tid der og ting/-ene blir virkelige og synlige.
Mist ikke håpet eller troen på en bedre morgendag, plutselig griper Gud inn og snur på alt.
«Det er en tid for alt trening» er innleggets egentlige tittel, men det går det ikke an å sette inn på tittellinja.
Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen… (Forkynneren 3:1)
Mye av det guttene mine har lært lå iboende i dem fra de var babyer. De ville opp og fram, de ville snakke og gå. Det var en naturlig utvikling og ferdigheter ble mestret på løpende bånd. Selv om det var naturlig betyr det ikke at det var bare enkelt og slik er det med de valgte ferdighetene deres også. De hadde ikke trengt å kunne sykle, men gjett om det er kjekt når de kan! De hadde ikke trengt å kunne score mål, men gjett om det bruser i kroppen når ballen treffer hjørnet! De hadde ikke trengt å kunne slenge seg, men du å moro når de under en kamp gjør det og redder ballen! Og motsatt, gjett om det er frustrerende og fortvilendes å prøve 20-40 ganger å ikke få det til, gjett om det er irriterendes at balanseevnen ser ut til å ha tatt ferie akkurat når de trenger den og der på sidelinja står mor og sier «trekk pusten, prøv igjen, ikke gi opp, du vil klare det til slutt». Hah, tilslutt, de vil klare nå! Øvelse er skikkelig kjipe saker enkelte dager.
Når vi tar imot Jesus som frelser blir vi født på ny og en ny skapning kommer til. Det vi ofte glemmer er at det er med denne nye skapningen som med babyer generelt. I starten trengs det mye kos og nærhet og det er endel drittarbeid og mye oppfølging. Beklager å måtte si det, nyfrelste er ikke modne kristne, de vil gjøre flere feil enn de mer modne, de vil «drite på draget», de vil ramle og falle og det vil ta tid. Vi som har vært frelst ei tid trenger å huske dette å møte og behandle dem med respekt, omsorg og nåde, samtidig som vi støtter og oppmuntrer til videre vekst og utvikling. Vi må huske å heie fram de første famlende skrittene i stede for å fokusere på fallene. Det er en tid for alt trening også, og det må vi gi muligheter for da det er en naturlig del av det å lære, vokse og modnes.
For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre… (1.Kor.4:15a)
Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)
En ting jeg er glad for er hva som ikke står i forbindelse med gjestfrihet i dette verset. Det står ikke at jeg må kunne lage lekre tre-retters-middager, ikke at jeg må ha det nyeste innen møbler og dekorasjon, ikke at det må være støvfritt og/eller strøkent i alle rom og kroker- det står enkelt og greit: Legg vinn på gjestfriheten.
Jeg liker å ha en viss orden men det er ikke alle dager det ser slik ut her hjemme, og enkelte av de dagen ringer det på klokka. Gjester har måtte flytte klær og annet som fyller sofaen for å få plass til å sette seg ned, de har måtte klare seg med kaffe og ei brødskive, de har sett oppvasken som har stått ett par-tre dager fordi jeg ikke har orket. Personlig er jeg ikke komfortabel med det, som sagt jeg liker orden og jeg liker å vise fram meg selv og mitt hjem som mer presentabelt enn hverdagen mange ganger gir rom og mulighet for. Men Gud ser ut til å se mer på hjerteholdningen min enn på hvordan hjemmet ser ut den enkelte dag. Når Gud sier vi skal legge vinn på gjestfriheten, må vi se på det som noe viktig, og da må vi også tåle at enkelte ganger vil andre ser vår hverdag som den er, litt kaotisk og i uorden. Klarer vi å overse de ting som ikke er på plass, vil vi også være åpne for alt det gode som besøk gir oss. Gjester vil føle seg mer velkomne og vi vil føle oss velsignet av å ha hatt besøk. «Der det er hjerterom er det også husrom!»
Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. Amen. (1.Tess.3:12-13)
Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)
«Vær med og hjelp de hellige som lider nød» setter fokus på to ulike typer handlinger. Ved første øyekast er det lett å lese det som: Vær med å hjelp som i å gi en hjelpende hånd når noen er i nød eller er i behov av hjelp. Ser vi derimot tydeligere etter, ser vi at det er faktisk to ulike typer handlinger som nevnes.
Det er snakk om både en omsorgsside og en praktisk side i forhold det å hjelpe de som lider nød. Vi ikke bare oppfordres til, men vi pålegges, å dele hverandres byrder og å gå sammen gjennom det vonde. Vi skal være med den som lider i dennes lidelse. Det betyr at vi må høre på tanker og frustrasjoner, dele tårer og sorg, og vi må være deres støtte å lene seg til og skulder å gråte på. Samtidig skal vi bringe håp og trøst inn i deres nød gjennom vår omsorg og gjennom å peke på Gud. Det skal med andre ord også utvises omsorg gjennom å involvere seg og ikke kun ved å gi en liten praktisk eller økonomisk håndsrekning slik vi fort tenker.
Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. (Rom12:15)
Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. (Gal.6:2)
Ett ord for dagen 