av

Nådefull og barmhjertig

Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. (1.Tim.1:16)

Det er knuffinger og skurring i lufta, selv etter ett tiår har karene vanskelig for å finne en god tone seg i mellom. Det er egentlig forunderlig, fordi de har støttet og hjulpet hverandre gjennom harde tider, de har hjulpet hverandre i tjeneste og hverdag. Likevel er det alltid noe som skurrer mellom dem. Kanskje er det aldersforskjellen som gjør det. De er vokst opp med en generasjon mellom seg og deres livserfaringer og samfunnstanker er ulike. Kanskje er det fordi en var på kjøret, mens den andre gav fra seg status og prestisje og bodde frivillig blant hjemløse.

Kanskje er det fordi de er hverandres slipesteiner? Tenk om Gud satte dem sammen fordi de ville pushe hverandre til å gå videre med Gud, fordi de ville trenge masse nåde og barmhjertighet for å kunne tåle hverandre, respektere og elske hverandre som ekte søsken. Uansett hvorfor, rådet jeg igjen gav var: Vær respektfull og vis barmhjertighet, akkurat slik vår dyrebare Herre Jesus er.

Når vi er tilgitt så mye, hvordan kan vi annet enn å tilgi andre?

Herre Jesus, hjelp oss å være like nådefull og barmhjertig mot hverandre som du er mot oss.

av

Hvil du, Jeg kjemper for deg

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11:28)

Det er spesielt to historier som kommer opp i tankene mine når jeg er veldig sliten, når jeg føler for å rømme fra det meste å finne stillhet, fred og hvile. Den ene er hvordan Jesus viser omsorg for disiplene når de kommer tilbake etter «evangeliseringsferd»- «kom avsides og hvil» sier Jesus og tar dem med bort fra mengden.

Den andre er fra gamle testamentet med David i hovedrollen. Siklag, byen David og hans menn bodde i, ble mens mennene var ute i krig inntatt og deres kvinner, barn og dyr ble bortført. David søker Herren om råd og får beskjed om å sette etter. Etter en liten stund kommer David og hans menn til Besor-bekken, men endel av mennene er nå så slitne at de ikke orker mer, de klarer ikke ett skritt til. David sier de skal bli igjen mens han og de andre setter etter og kjemper. Davids menn mener de som ble tilbake ikke skal få noe av byttet utover egne koner og barn, mens David, rettferdig og godhjerta som han er, sier at de som passer forsyningen har like stor del i seier og bytte som de som kjempet.

Slik kommer Gud til meg når jeg er sliten og utenfor, og slik kommer han til den slitne og trøtte nå også: Kom avsides med Meg, Jeg kjemper for deg, hvil du.

av

mens vi venter…

La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Gal.6:9)

Det er dager og tider der vi har mer lyst til å gi opp ennå fortsette. Vi har f.eks. holdt på med en oppgave eller tjeneste lenge, men ser ikke noe særlig til resultat. Sjeldent er det en oppmuntring å få eller en takk for hva man gjør, det kommer aldri ett tilbud om litt hjelp eller ører som er villige til å lytte. De gode tilbakemeldingene er få, mens de negative om alt som er galt eller kunne vært annerledes er det flere av. Det er lett å bli matt å kjenne at frustrasjonen bygger seg opp… Er det noe vits i å fortsette?

Det er lett for andre å si at det er Gud du tjener og at du ikke skal tenke på å se synlige resultater eller på å få litt anerkjennelse av andre, men det er noe annet når man er den som står midt oppi disse tidene og følelsene. Det er vondt og sårt, man er trett og sliten, og man kjenner på frustrasjon og motløshet. Fordi vi er skapt til å være del av ett fellesskap, er vi også i behov av andres kjærlighet, omsorg, oppmuntring og anerkjennelse. Men skulle vi ikke få det når vi føler vi trenger det, er det likevel vårt ansvar å fortsette å gjøre det gode. Har ikke Gud tydelig talt til deg om å avslutte hva du holder på med av oppgaver og tjenester, så bli værende. Klyng deg til Herren selv, la Han få trøste og oppmuntre deg, la Hans styrke fylle deg- en dag vil du se resultatet bli synlige, gi bare ikke opp.

Herre, du min styrke, jeg har deg kjær. Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern…  For hvem er Gud om ikke Herren, hvem er en klippe om ikke vår Gud, den Gud som kler meg i styrke og gjør min ferd hel.
(Sal.18:2-3, 32-33)

av

Hvis bare…

Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. (1.Tim.6:6)

Noen ganger gror vi litt for mye fast i landet «Hvis bare».
Hvis jeg bare hadde en annen jobb så hadde jeg trivdes bedre…
Hvis jeg bare hadde vært noen kilo lettere hadde jeg vært gladere,,,
Hvis jeg bare hadde hatt en mer hjelpsom ektefelle hadde jeg vært lykkeligere…
Hvis bare… hvis bare…

Hvis bare får oss til å ta fokuset bort fra Jesus og rette det på oss selv og omstendigheter. Vi overlater til andre mennesker om vi føler vi har det godt eller ikke, vi bygger vår identitet på forgjengelige ting og omstendigheter styrer og kaster våre følelser hit og dit. Vi blir fanget opp i hva vi ikke har, hva vi ikke lykkes med og hva vi føler ikke er godt nok i stede for å se på Jesus og alt vi har i Kristus. Fokuset er på hva vi føler vi trenger for å ha det godt i stede for på alt vi allerede har.

Se ikke på hva du kunne gjort med hva du ikke har, men se på hva du kan gjøre med hva du har.

Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. (Fil.4:19)

av

Hverdagens misjonsmark

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj.1:8)

Det er så lett å distansere oss fra de nære og kjente ting og heller rette fokus på og mot det som er langt borte. Det er lettere å tenke på fattigdom som noe som finnes i Afrika enn å tenke på at det finnes i nabo-leiligheten. Det er mer «behagelig» å tenke på forlatte barn i de tidligere østblokklandene enn å tenke på gutten borti gata som våknet en morgen og oppdaget at mamma var borte for så å oppleve at pappa begynte å drukne sorgene. Det er lettere å forholde seg til vansker, sorg og smerter som er langt borte, enn å ta innover oss at liknende faktisk skjer rundt oss hele tiden.

Fattigdom, overgrep, død, sorg og smerte er ikke bare noe som skjer med andre og andre steder, det skjer rundt oss hele tiden. Våger vi å åpne øynene og virkelig se hva som skjer rundt oss? Våger vi å slippe andres smerte og prøvelser inn i våre egne liv? Ser vi viktigheten av å ikke bare hjelpe de på den andre siden av kloden, men også de vi møter daglig? Klarer vi å både være med OG hjelpe dem som har det vanskelig og vondt?

Det er lettere å se på misjon som noe som skal foregå ute i verden, mens sannheten er at for de fleste av oss finnes den viktigste misjonsmarken i vår egen hverdag. De nærme oss trenger Jesus like mye som de langt borte fra oss.

Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)