Guds kjærlighet

av

Når Jesus lar oss vente

 Dette innlegget er det fjerde som er basert på ukens tekst om Jairus’ datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappekant (Markus 5 og Lukas 8). Det er også det første innlegget i en ny kategori på denne bloggen- kristen og kronisk syk. Det vil jevnlig komme innlegg i denne kategorien da vi som har kroniske sykdommer har endel erfaringer og utfordringer som andre kanskje ikke kjenner seg like godt igjen i. Samtidig vil disse innleggene skrives slik at de kan bli til ettertanke, oppmuntring og ettertanke for alle.

Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. (Mark. 5:32)

Jesus er på vei til Jairus sitt hus når han merker at en kraft går ut fra ham. Han snur seg og kikker rundt, han spør «hvem tok på meg?». Disiplene kommenterer at det er da så mange som trenger seg på, men Jesus gir seg ikke. Skjelvende kommer kvinnen som tok på kappekanten fram og forteller hva som har skjedd.

Jesus var på vei sammen med Jairus fordi Jairus sin datter var dødssyk. Det var et viktig ærend, det var et ærende som hastet, men like vel tar Jesus seg tid til å stoppe opp. Hvorfor? Hva er det med denne kvinnen som er viktigere enn å komme fort til Jairus sitt hus?

Jairus må også stoppe opp når Jesus stopper, det er ikke slik at han bare forter seg videre og hyler at Jesus må forte seg. Jairus må fint finne seg i å vente. Hvordan tror du han opplevde denne ventetiden? Full av ro og fred i hjertet eller med undring og forvirring? Skulle ikke Jesus helbrede hans datter eller?

Vi kan ofte oppleve slike perioder i livet også, om vi venter på helbredelse eller mirakler av andre slag. Vi har kommet til Jesus og øst våre hjerter og behov ut foran ham og han har lovet å hjelpe oss. Så vandrer vi på veien sammen mot målet, mot befrielsen, forløsningen og gjenopprettelsen. Men så er det plutselig stopp. Hva skjer? Skulle ikke snart Jesus gripe inn og gjøre noe? Hvorfor må jeg vente nå?

Jairus hadde egentlig bare to valg nå, han kunne mase og  irritere seg  eller han kunne følge med på hvorfor Jesus stoppet opp. Hadde han mast og klaget ville det åpnet for tvil i hans hjerte. Han kunne begynt å lure på om hva Jesus sa virkelig var sant. Hadde Jesus virkelig lovet å helbrede datteren hans? Eller han kunne følge med på hva som skjer foran øynene hans.

Jesus har stoppet opp fordi det er et menneske i nød som trenger et møte med frelseren og helbrederen. Jairus har allerede fått løftet om at det vil bli bra, men denne kvinnen er fortapt og alene. Jesus ser et menneske med enda større behov av hjelp enn det Jairus hadde. Jesus ser et fortapt menneske som trenger frelse.

Jairus hadde stort behov, det er liten tvil om det, men han gikk sammen med Jesus. De to delte allerede fellesskap og Jairus hadde fått Jesu løfte om hjelp, det hadde ikke denne kvinnen. Nå får Jairus ta del i at Jesus ser, møter og hjelper et annet menneske, han får med egne øyne se at Jesus er mektig til å frelse og helbrede. Jairus får se at det er medfølelse, nåde og kraft hos Jesus, han får ta del i Guds hjerte og han får se Guds kraft i aksjon.

Noen ganger når ting stopper opp og vi kjenner at ventetiden strekker ut, kan vi velge hva vi vil gjøre. Vil vi begynne å tvile på Guds ord om hjelp eller vil vi se utover og se om det er mennesker med større behov enn oss selv som Jesus ønsker å nå og hjelpe? Vi har kanskje store behov selv, men vi vandrer tross alt sammen med himmelens og jordens skaper. Kanskje ønsker Gud at vi skal se lenger enn egne behov og se nøden og behovet hos mennesker rundt oss? Når vi begynner å betjene andre med Guds nåde, kjærlighet og i Guds kraft, vil vi få del i Guds hjerte for de fortapte og vi vil se Guds kraft i aksjon, noe som er både trosstyrkende og bevarende. Mens du venter så del av hva du allerede har, velsign andre med den velsignelse du selv har fått del i.

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.» (Matt. 11:28-30)

av

12 veldig ulike år

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt. 11:28)

Det er noe som forundrer meg litt i historiene vi fokuserer på denne uken, og det er at det to ganger nevnes 12 år. Det er ikke ofte vi leser i nye testamentet hvor gamle barna var, det er heller ikke helt vanlig at vi får høre hvor lenge noen har vært syke. Men i denne historien finner vi begge deler. Datteren til jairus er omkring tolv år og kvinnen med blødninger har lidd under dette i tolv år. Tolv år, tolv veldig ulike år…

Vi ser fort at Jairus er utrolig glad i jenta si. Hun er en velsignelse og glede for ham. Jeg tror det er litt som da Sara og Abraham fikk sin gutt og kalte ham Isak, som betyr latter. Jeg tror Jairus sin jente bragt mye latter og glede, mye forundring og gode opplevelser. I 12 år har familien holdt sammen og deltatt i både synagoge og fellesskap, de har fulgt hverandre gjennom tykt og tynt, gjennom gode dager og mindre gode. 12 gode år fullstappet med glede og kjærlighet.

Så er det kvinnen… 12 år med sykdom og plager, år som ikke bare er fulle av fysiske smerter og ubehag, men som også påvirker økonomi, fellesskap, selvfølelse og mye annet. Hun lider av noe som gjør at hun i andres øyne er uren, hun blir forkastet og utstøtt av andre. Hun får ikke delta i fellesskap, hun får ikke være i synagogen å høre Guds ord, hun er alene. Alene om smertene, om plagene, om tro og tvil. 12 år som nok er mer fylt med frustrasjon og fortvilelse enn glede og latter.

Har du tenkt over hvor forskjellige 12 år kan være?

Det flotte er at Jesus ser og hjelper dem begge. For Jesus har det ikke noe å si om det er «god eller vond baggasje» vi bærer med oss, det viktigste er at vi kommer og at vi tror han er den han sier han er. Jesus hjelper den som trenger hjelp, når de innrømmer egen maktesløshet og vender seg i tillit til ham.

Mennesker vi møter kan ha utrolig forskjellige liv og erfaringer med seg, men Jesus viser oss her viktigheten av å se den enkelte. Hver eneste en er like viktig og verdifull. Det er ingen forskjell, alle er like elsket, alle er like velkomne. Uansett hvem vi er og hvor vi har vært er det plass hos Jesus for oss.

Samtidig er det noe forunderlig i at Jairus må vente mens Jesus snakker med kvinnen, er det ikke? Vi er så kjente med historien at vi ikke tenker over det, for det er bare slik. Men tenk deg at du er Jairus, er det ikke urovekkende å måtte vente? Eller kanskje var det noe Jesus ville la Jairus ta del i som kunne vise han mer av Guds hjerte og samtidig styrke troen hans? Det skal vi se litt mer på i morgen. Til da, husk at alle mennesker trenger å bli sett for den de er.

av

Å være elsket

Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg. For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. (Luk. 8:41b-42a)

I går snakket vi om at Jesus ikke gjør forskjell på mennesker og at han så, møtte og hjalp både den vel ansette Jairus og den foraktede kvinnen med blødninger. I dag skal vi snakke om det å være elsket og litt om å ikke være… Ukens tekst er historien om Jairus’ datter og kvinnen med blødninger som vi finner i Markus 5 og Lukas 8.

Jeg stoppet opp ved linjene som er over og ble tenkendes over hvor heldig den lille jenta på vel 12 år var. Hun har en far som elsker henne over alt på jord. Farens kjærlighet er varm og altomfattende, ja så dyp er den at Jairus er villig til å gi slipp på ansikt, status og posisjon for å søke Jesus om hjelp. Hva betyr de tingene når hans lille jente ligger for døden? Hva glede og trøst vil de bringe i forhold til det at datteren blir reddet? Ingen ting. Jairus gir slipp på det verdslige og synlige og kjemper for noe større, for sin dypt elskede og dyrebare datter. Tenk å være elsket på den måten da?

Så var det kvinnen med blødningene, hvem elsker henne på den måten? Mest sannsynlig er hun utstøtt og sett ned på av de fleste, også i egen familie. Mest sannsynlig har hun kjempet en lang og ensom kamp mot sykdom. Hun søkte hjelp hos fagfolk, men ble ikke bedre, bare verre. Helsa ble verre, menneskene som brydde seg ble færre, pengene ble borte, hun var ensom, foraktet og utstøtt. Hvem vil gi slipp på all verdens rikdom og status for hennes skyld?

Jesus elsker alle. Her hvor jeg bor ville noen sagt at han elsker alle noe så sinnsykt møe og at det er inni granskauen ufattelig og heilt konge. Jesus elsker alle med en evig kjærlighet og han er tilgjengelig for alle som søker ham. I dette tilfellet ser vi faktisk at den som har mest må vente mens Jesus betjener og hjelper den som har minst. Det er ikke det at Jairus ikke trengte hjelp, men Jesu kjærlighet er rik nok for alle.

Uansett hvem du er og hvor du er i livet, om du er elsket som Jairus’ datter eller er utstøtt og alene som kvinnen med blødninger, Jesus elsker deg og han har tid til nettopp deg.

Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,  gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. (Ef. 2:4-5)

av

Uansett hvem du er vil Jesus ta imot deg

For Gud gjør ikke forskjell på folk. (Rom. 2:11)

Denne uken kommer vi til å holde oss i historien om Jairus og hans dødssyke datter. Denne er flettet sammen med historien om kvinnen som kommer opp bakfra, rører ved Jesus’ kappekant og blir helbredet. Jeg har brukt denne historien tidligere også, da i en serie som het Guds løfter holder- mirakelet vil komme. Historien finner vi i Lukas 8 og Markus 5. Vi kommer innom endel av de samme punkter som forrige gang, men med litt ny vinkling.

Jairus er en fornem og vel respektert mann. Han har posisjon i samfunnet og han vet at hva han holder på å gjøre kommer til å koste. De ledende religøse ledere hadde allerede tatt avstand fra Jesus og de som gikk til ham ble ikke sett på med milde øyne. Jairus visste dette, så han må ha fått en åpenbaring om at Jesus var Guds sønn og at han var den frelser og forløser folket ventet på. Hvorfor skulle han ellers være villig til å gi opp så mye? Samtidig med dette, bar han på en stor nød og sorg i hjertet sitt. Hans datter er alvorlig syk og han trenger overnaturlig hjelp. I denne settingen ser vi Jairus komme til Jesus. Det forunderlige er at han faller ned på kne foran Jesus, han er ikke redd for å vise verken sin nød eller sin anerkjennelse av hvem Jesus er. Jairus vet at dette er en mann full av medfølelse og kraft, han vet at denne mann er verdt lov og pris, og på tross av konsekvenser bringer han begge deler fram for Jesus. Det er en tillit i bunn av det hele, Jairus vet at Jesus kan hjelpe og at han vil hjelpe.

Kvinnen som kommer opp bakfra har en helt annen historie. Hun er utstøtt og sett ned på, hun er den folk krysser gata for å unngår og hun er ikke del i noe fellesskap. Hun får ikke delta i synagogen og ingen vil ha henne med på ting. Hun er uren, hun er utstøtt, forkastet av mennesker og sett ned på. Og alt dette fordi hun er syk og uansett hvor mye hun har prøvd, blir hun ikke blitt frisk. Det er en nød og et skrik i hennes hjerte, «bare jeg får røre ved kappen hans, så blir jeg frisk». Også denne kvinnen har en forståelse av at Jesus er mer enn et vanlig menneske, slik Jairus også har, men hun har en helt annen livshistorie og livssituasjon enn Jairus og hans familie.

Jesus tok imot begge, Jesus så begge, Jesus hørte på dem begge, Jesus viste medfølelse med begge. Jesus hjalp begge.

Uansett hvem du er og hvor i livet du er, om du har det godt og mangler ingen ting- slik Jairus gjorde- eller om du er utstøtt, alene og i dypt mørke- slik kvinnen var- Jesus vil ta imot deg. Jesus tar imot alle som kommer til ham i tro.

For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. (Gal. 3:26)

av

Elsket av Gud

Det var utrolig givende å sitte og hente fram bibelvers til de tre siste dagers innlegg om ting Gud ikke kan. Vanligvis tenker vi på hva Gud kan gjøre, men å også ta tid til å tenke over hva han ikke kan (fordi det strider mot den han er), gir mer dybde i vår forståelse av hvem Gud egentlig er. Vi vil aldri fullt ut kjenne Gud, men vi er så velsignet at vi kan være fullt ut kjent av Gud. Han kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv og likevel har han har valgt oss. Har du tenkt på det? Gud trenger oss ikke til å gjøre masse ting for han, men han valgte oss, han valgte deg, fordi han er kjærlighet og ønsker å elske oss/deg! Han elsker oss så mye at han har ikke høyere ønske enn å være med oss og se at vi er sanne borgere av hans rike og mottakere av hans nåde, kjærlighet og omsorg.

Hva Gud ikke kan sier oss mye om hvem Gud er. Gud er i alle ting og til alle tider hellig. Gud er alltid rettferdig og han forskjellsbehandler ikke. Gud er kjærlighet og han har ønske om å være barmhjertig og nådig. Vi liker ofte å tenke på disse tingene, men da hver for seg. Vi bruker ikke alltid like mye tid til å tenke på hva det betyr for meg i mitt personlige forhold til Gud at Gud er hellig, rettferdig, nådig og kjærlig mot meg. Vi ønsker nåden og det gode velkommen med åpne armer, men når Guds hellighet og rettferdighet vises, kan vi trekke oss litt tilbake. Vi liker ikke alltid å «bli satt på plass» eller å merke at vi ikke klarer og at i forhold til en hellig Gud kommer vi til kort i store mål.

Vi kan ikke plukke ut hvilke sider av Gud vi ønsker å ha med å gjøre, Gud er Gud med hele seg slik du er deg med både godt og vondt. Skal mennesker være med deg, er det best om de klarer å godta og akseptere hele deg. Det er ikke godt å være med mennesker som bare liker litt av oss, vi ønsker kjærlighet og aksept for hele oss, med både styrker og svakheter. Gud har ikke svakheter, men han har sider som vi med vår menneskelige forstand og følelser ofte trekker oss litt bort fra, Gud kan være litt skummel i sin høyhet, hellighet, rettferdighet og brennende iver. Men vi må la Gud være Gud som han er.

Den Gud som alltid er hellig og rettferdig er den Gud som også elsker oss med en evig kjærlighet. Tenk det, en Gud som er helt gjennom god og ren ser til oss mennesker og ønsker å være vår Gud, vår Far, vår hjelper og venn. Den Gud som vi ikke kan komme i nærheten av fordi han er hellig, ønsker å ta bolig i oss og være med oss hver dag, og for å oppnå dette tok han all syndeskyld og straff på seg selv. Den Gud som ikke frastøtes av våre svakheter og feil,  men som trekkes mot oss fordi vi er i behov av hjelp. Vi er elsket av en Gud som er over alt og alle. Det er ganske fantastisk, og egentlig helt uforståelig! Vi er elsket av selveste Gud.

***

Da er sommerferien startet her. Jeg har vurdert litt fram og tilbake hva jeg skulle gjøre under ferien da jeg føler det ikke er riktig å legge bloggen «død» i hele 8 uker. Så fra neste uke til midten av august er det sommeråpent på bloggen. Det blir ny servering to-tre ganger i uken, litt avhengig av hvor i verden guttene og jeg er.

Jeg ønsker deg og dine en god sommer. Må du få en ny og dypere erkjennelse av hvor høyt du er elsket av Gud, må du oppleve å gå i ferdiglagte gjerninger og må mennesker du møter få ta del i den velsignelse og hjelp du selv har mottatt fra Herren. Ta godt vare på deg selv, de du har kjær og de du møter. Du er dyrebar!