Guds kjærlighet

av

Gud ser deg i dine prøvelser

Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel. (Sal. 31:8)

Hva er det som gjør kong David sine salmer så populære? I århundre, ja tusener, har mennesker funnet styrke, håp og mot i dem. Kan det være fordi David er ærlig om livets realiteter? Han prøver ikke å dekke over vanskeligheter og egen tilkortkommenhet, det kommer ut som det er. Har han feilet så skriver han så, er han i trøbbel, så sier han så. Er han overveldet og motløs, ja så sier han det også. Kanskje er det denne ektheten som trekker oss til salmene? Ja den, sammen med det sterke og klare vitnesbyrdet om Guds trofasthet. For det leser vi også mye om. At Gud er trofast og nådig, han ser våre prøvelser og vår smerte og det rører ved hans hjerte. Gud er en tilstedeværende og nær Gud, selv om det til tider- pga egen synd og sterk motgang- kan føles ut som om han er langt borte.

I dagens vers leser vi det forunderlige og store at Gud ser våre prøvelser og vår smerte. Gud skjermer seg ikke fra de onde dagene vi opplever, men han ser dem og vår smerte når fram ham. Han som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, kjenner også vår trengsel og vår smerte.

Uansett hva slags prøvelser og harde tider du måtte stå i akkurat nå, skal du vite at Gud kjenner din kamp og smerte. Han er ikke på avstand selv om det kan føles slik ut. Og du skal vite at den Gud som selv er godt kjent med smerte, er der sammen med deg og vil gi deg den styrke, fred, visdom og kraft du trenger for å stå støtt i denne tid. Gud vil ikke bare peke ut hvilken vei du skal gå for å komme ut av prøvelsene, han vil være der tett ved din side og gå veien ut sammen med deg. Holder du deg nær Herren vil du oppleve hans trofaste kjærlighet og hjelp også i denne tid, og litt senere kan du si som David sa i verset etter det vi startet med:

Du ga meg ikke over i fiendens hånd, men førte meg ut i åpent land. (Sal. 31.9)

av

Annerledesuka – fredag

Da er den store dagen her, ikke fordi det er innflyttingsdag, ei heller fordi det er siste dag i annerledesuka, men mest fordi at i dag har jeg mange favorittbiter å tilby dere 🙂

Min favoritt blant de skrevne andakts-holdere har i årevis vært David Wilkerson. Selv om han fikk hjemlov for snart to år siden, sendes det fortsatt ut andakter. Det er tross alt ganske mye å ta av fra hans innholdsrike og produktive liv og gjerning med og for Gud. Siden heter David Wilkerson Today.

Av organisasjoner vil jeg denne gangen anbefale en menighet, og det er ingen som helst menighet heller, Times Square Church ble grunnlagt av David Wilkerson og hovedpastor i dag er Carter Conlon. For de engelsk-kyndige anbefaler jeg virkelig å bruke noen titalls timer på å høre på prekener som er lagt ut. Utrolig mye bra, hjertevarmt, sterk og utfordrende.

Når det gjelder en blogg å anbefale denne dagen er jeg ikke i tvil om at Hjertespor er den rette. Spirea er ei modig, sterk og varm dame som tar opp livsnære spørsmål, hun er samtidig tydelig i sin tro og utadrettet i sin omsorg, nåde og kjærlighet overfor andre. Har du ikke besøkt henne før, anbefaler jeg deg på det sterkeste å ta turen innom henne. Å velge en post hos henne er bortimot umulig, så jeg velger heller å si: Ta en tur over en gang du har god tid til å lese. Du kan gjerne sette deg med kaffekoppen, men vær forberedt på at du også kan trenge papirlommetørkle. (lenke fjernet da bloggen er lagt ned)

Når det kommer til re-blog visste jeg tittelen på innlegget som jeg skulle bruke, men jeg husket ikke datoen det var postet. Måtte smile da jeg så at dette, som alle de andre denne uken, også er fra bloggens første 2-3 uker. Dette ble postet første gang 30.01.12.

Pappa elsker deg uansett

Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg. (Jes.49:15-16)

Innimellom når det har skjært seg skikkelig mellom en av guttene og meg, tar jeg meg god tid til å snakke. Jeg sier at jeg er ikke fornøyd med oppførselen, men at uansett hvor sint eller frustrert jeg kanskje har vært, vil jeg han skal vite en ting: Jeg er like glad i deg nå som når vi har det greit sammen. Jeg elsker deg uansett.

Ingen ting du har gjort, uansett hvor galt det er, kan skille deg fra Guds kjærlighet. Hans nåde er større enn dine største feil og går dypere enn den dypeste grav. Gud elsker deg uansett. Pappa elsker deg uansett.

av

Tirsdag i annerledesuka :)

For å lese om hvorfor denne uken er en annerledes uke, trykk —> HER

Dagens blogganbefaling
Forrige uke ble det publisert et innlegg på a worshipping heart som het Oppriktig hjerte. Det ble en god påminnelse og til oppmuntring for meg. Håper det kan berike ditt hjerte og din dag også!

Dagens organisasjonsanbefaling
Come & Live er en organisasjon som virker for å hjelpe kristne artister til å leve overgitte liv, stå tydelig på troen og ordet. Det er også et sted som setter fokus på å være vitner for andre i vår hverdag. Siden har mye musikk til gratis nedlasting. Anbefaler å lese siden «about».

Dagens anbefalte andaktsside
er Streams in the Desert. Andakter til styrke, oppmuntring og trøst skrevet av Mrs Cowman. Boken med denne tittel ble første gang publisert i 1925. Er elsket av mange og det er ikke få som har funnet trøst og styrke gjennom hennes åndsfylte andakter. Hun leder folk til den kilde med levende vann som hun selv fikk erfare så sterkt.

Dagens re-post er hentet fra en av de første ukene, nærmere bestemt 20.01.12.

Jeg vil hjelpe deg

La oss denne morgenen høre hvordan Gud nådig og kjærlig taler til oss, “Jeg vil hjelpe deg” sier han. Vi møter ikke denne dagen og dens utfordringer alene men sammen med en Gud som allerede vet hva som kommer. Er det ting du ikke liker å tenke på?  Ting du vet skal skje som du gruer for? Er livet så tøft akkurat nå at en ny dag er bare enda en dag som må overleves? Hør Guds kjærlige hvisken til deg, “Jeg vil hjelpe deg”. Gud har sagt at du med Jesu hjelp skal være en overvinner, og om du er for svak er Gud mer enn sterk nok for dere begge. Gud har sagt at han aldri vil forlate eller svikte deg, selv ikke de dager du tviler mer enn du tror. Gud er med deg hver dag, du er aldri alene.

For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.» (Jes.41:13)

av

En Fars inderlige hjertesukk

Jeg sa: Jeg vil sette deg blant sønner og gi deg et herlig land, den prektigste arv blant folkeslagene. Jeg tenkte dere ville kalle meg far og ikke vende dere bort fra meg. (Jer. 3:19)

Et vers som fanget min oppmerksomhet og nesten fikk meg i tårer, er dagens vers. Midt i vanlig hverdagskaos og oppgaver, midt i barn og slitenhet, kommer plutselig ordene ut av teksten: Jeg tenkte dere ville kalle meg far.

Det er så jeg kjenner håpet, nøden og fortvilelsen som er i ordene eksplodere og begynne å brenne i  hjertet. Hva må Gud ha tenkt og følt da han gjennom profeten fikk disse ordene skrevet ned? Hvor stor og dyp, altomfattende og altoppslukende må ikke  hans kjærlighet være når det ligger så mye savn og håp i noen får ord? Det var som om jeg hørte Gud dele sitt hjerte og si:

Jeg gjorde så mye godt for dere, jeg sørget for dere og hjalp dere, jeg viste dere nåde og tilgav, jeg tok dere tilbake og var barmhjertig mot dere, jeg gjorde alt dette fordi jeg elsker dere med en brennende og evig kjærlighet, jeg gjorde dette fordi jeg ønsker å vandre i fellesskap med dere, jeg gjorde det fordi jeg tenkte at da ville dere kalle meg far.

Folket som disse ordene ble skrevet til, vendte seg bort fra Gud. Selv om Gud hadde gjort ufattelig mye godt mot dem, gav de ham ikke i gjengjeld den nærhet, kjærlighet og fortrolighet som han lengtet så inderlig sterkt etter.

Hvordan er det med oss? Når Gud er nådig og god mot oss, tar vi det som en selvfølge eller får det takknemligheten over å kunne kalle Gud min Far til å eksplodere i hjertet? Hvordan svarer vi på  Guds rop etter et nært og fortrolig fellesskap med oss?

av

Befrieren er her nå

Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp. (Mika 7:19)

Israelsfolket var under hardt press både fra ytre fiender og fra interne fiender. De ytre var folk som ville ta deres land og rikdommer, de indre var dem selv som ville ha mer rikdom og suksess uten å følge Guds ord og ledelse. Ofte er det vi selv som er våre verste fiender og vi vet det oftest ikke selv en gang…

Det er vi selv som lar stolthet og overmot vokse fram og lar det føre oss bort fra Gud. Vi mente det ikke slik, men den lille gleden og stoltheten vi følte over å mestre, tok vi æren for selv i stede for å takke Gud for hjelp til å mestre og favør til lykkes og kraft til å seire.

Det er vi selv som tillater oss å tro at det er lykke og lette dager i å lykkes, vokse og øke egen suksess, vi tror at mer og flottere vil gjøre innsiden lettere og lykkeligere. Vi bedrar oss selv til å tro at det er det ytres tilstand som er det virkelige og glemmer (og gjemmer) bort det viktigste, vårt hjertets tilstand.

Ved å ikke godta Guds lover og ord som sant, ved å velge bort Herrens veier, valgte folket å gå bort fra Gud. Dette førte dem inn i en tilstand og tid der riket ble lagt under fremmede makter og folket ble plyndret, ranet, myrdet og bortført. Det var mørke og harde tider.

Men Gud gav løftet om at han igjen skulle utfri folket, han han igjen ville føre dem hjem og reise dem opp. Det er løfter både for tiden etter Babylon, for tiden etter Jesu komme og etter hans sonoffer/korsfestelse og oppstandelse og det er løfter for evigheten. Israelsfolket opplevde etter 70 år i Babylon å mirakuløst bli ført tilbake til eget land. Da Jesus ble født, inntok himmelen jord, Gud selv ble menneske og steg ned. Da han tok alt vårt på seg og bar skammen, skylden og straffen, banet han vei inn til himmelen. Da han ble oppreist, var dødens makt brutt. Det er en dag der alt vil bli satt i rett stand igjen, men mens vi venter på den herlige dag når vi endelig er hjemme, kan vi hvile i tillit og tro til at Gud er med oss hver eneste dag vi har her på jord og at vi alltid kan komme framfor hans trone med frimodighet.

Er det ting som skiller deg fra Gud her og nå? Omvend deg og be om tilgivelse, Gud vil vise nåde, han vil igjen være barmhjertig, han vil kaste syndene på havets bunn.

Er det tider du har gått feil og kommet litt ut av kurs? Valgte du den lette veien fordi du trodde det ville være bedre enn å følge Guds råd og ledelse fordi det virket for vanskelig ut? Slutt å fordøm deg selv, slutt å lure på hva hvis og om bare. Omvend deg fra å ha gått egne veier, be om tilgivelse, Gud er rede til å på ny lede deg og føre deg på hans vei.

Nåden holder alltid og for hver dag og situasjon i hele vårt liv ønsker Gud å være med, å lede oss og hjelpe oss. Det er mye vi ikke klarer i egen kraft, vi trenger Guds nåde og hjelp. Tvil aldri på at nåden er stor og dyp nok, den overskygger alle feil og strekker seg dypt nok ned til å hjelpe deg opp av den mørkeste grav. Tvil aldri på at Gud elsker deg. Jesus gav frivillig avkall på herlighet og kom som baby, Far gav sin egen sønn for deg, fordi han elsker deg så. Jesus kom som lys inn i en mørk verden for at du skulle kunne fylles og hjelpes videre av Hans nåde og omsluttes av hans barmhjertighet. Jesus kom for deg, og hva han gjorde og hva han er, er mer enn nok. Strev ikke selv, Gud venter på deg og er mer enn villig til å hjelpe deg.