Kjenner du Jesus?

Visste du at det går ann å invitere Jesus inn i livet for så å ikke bli kjent med ham?

La oss se med litt nye øyne på historien om Marta og Maria. Vi vet at Jesus blir invitert inn i deres hjem og at mens Marta springer rundt og forbereder sitter Maria ved Jesu sine føtter. Kan du se for deg Marta som inviterer Jesus med seg hjem og sier: «Se her, her er en plass du kan sitte og hvile. Ta en kopp te og noe å spise på mens jeg går og steller i stand mat.» Og Marta beveger seg ut av rommet der Jesus er plassert og holder seg i siderommet der hun forbereder og styrer på.

Slik er det en del mennesker som forholder seg til Jesus i dag også. De inviterer Jesus inn i sine liv for deretter å plassere han utenfor deres hverdagsliv. Jesus kan de gå til når de har ordnet det de skal gjøre og alt er på stell og plass, når det er noe de er litt frustrert over og ikke forstår, men i det store og hele lever de sitt liv i et annet «rom» enn de har plassert Jesus.

Maria valgte den gode del, sa Jesus. Maria satt ved Mesterens føtter og tok til seg av undervisning og nærvær. Jeg tror Jesus hadde en fremtreden som gjorde at mennesker følte seg akseptert og ivaretatt i hans nærhet. Jeg tror Jesu ord var fulle av nåde og omsorg selv om de kanskje var litt harde. Jeg tror at de som bruker tid ved Jesu føtter er de som lærer han å kjenne.

Det er ikke nok å bare invitere Jesus hjem, vi må også oppholde oss «i samme rom» som han, ta tid til å pleie fellesskapet med ham og lære av hans ord og lære. Her er historien jeg nevnte:

Jesus hos Marta og Maria
Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt.  Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» (Luk. 10:38-42)

Jesus er:

  • Frelser
    Jesus er vår frelser, han tok alt på seg. Det er intet vi kan gjøre for å bli gode nok eller for å fortjene Guds gunst. Vi var alle utenfor fellesskapet med Gud før vi tok imot den frelse Jesus tilveiebragte for oss. Det er av ren nåde vi møttar den største gave et menneske kan få, frelse. Frihet fra det som undertrykker, frihet til å leve ut Guds liv, overflod av det evige.
  • Forløser
    Før vi ble frelst var vi under denne verdens herskers sin makt. Et menneske som trenger å bli forløst, trenger å bli kjøpt fri fra en annens hånd. Dette mennesker er under en annens makt, og denne andre har stor handlingsfruhet til å gjøre hva han/hun vil. Vi var under det onde, men Jesus tok dette på seg, han betalte straffen og skylden, han kjøpte oss fri ved sitt blod. Når vi tar imot frelsen, blir vi forløst. Vi blir satt fri fra djevelens grep og blir tatt inn i Guds familie.
  • Forbeder
    Vi har en frelser som lever for å gå i forbønn for sine. Om det er styrke vi trenger eller renselse og helliggjørelse. Jesus kan komme fram for tronen og si; dette barnet ditt, som jeg døde for og tok all skyld, skam og dom for, trenger hjelp. Jesus vil vi skal bli stående i troen, han vil vi skal vokse i hellighet og modenhet, og han er i stadig forbønn for oss for at vi skal bli stående
  • Forsvarer og forbereder
    Vi klarer ikke alltid å leve så hellig og rent som vi skulle, men faller i det ene og det andre. Fordi vi ikke er perfekte og fullkomne, skulle det egentlig være umulig å tre fram for Gud, men på grunn av Jesus er det mulig. Jesus tok vår skyld og skam og ved hans blod blir vi renset. Hans verk er vårt forsvar både overfor Gud, mennesker og demoner. Samtidig finner vi i Jesus den kraft og styrke vi trenger for å leve gudfryktige liv. Jesus har tilveiebragt alt for oss, og vi vil under vandringen med Gud oppleve at Gud fullfører det verk han har startet og at vi blir mer og mer likedannet Kristus. Vi blir forberedet for hva som kommer på jord og for evigheten.
  • Forbilde og forgjenger
    Jesus kan ha medlidenhet med oss i vår smerte og i våre prøvelser, dette fordi han selv har vært menneske og vet hva det er. Hsn vet det krever endel å velge det rette, å stå opp for det gode, å leve i lydighet. Jesus gikk veien foran oss, men uten synd, og vi kan ha han som forbilde samtidig som vi kan finne hjelp og styrke til å mestre i Ham fordi han selv har klart det.

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Heb.4:14-16)

i ildovnen

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»(Daniel 3:16-18)

Daniels tre venner var gudfryktige menn som ikke ville ta del i den omliggende verdens gudedyrkelse av mennesker. De ville ære og tjene Gud alene, og dette førte dem i en posisjon der de stod foran kong Nebukadneser og fikk valget: Tilbe statuen eller bli kastet i ildovnen. Mennene er faste i troen, men viktigere, deres hjerter er grepet av ærefrykt for Herren og i trofasthet mot deres Gud, nekter de å bøye seg for andre. Kong Nebukadneser blir rasende og befaler mennene sine å varme opp ovnen sju ganger mer enn normalt, når de jødiske mennene kastes i ovnen, er det så varmt at soldatene som førte dem fram øyeblikkelig dør av varmen. Men det utrolige skjer foran kongens øyne, mens hans menn døde momentant, ser han at de tre unge mennene ikke dør. De går rundt omkring i den ekstreme varmen, og det er en fjerde skikkelse der med dem, en som ser ut som en gudesønn.

Også i dag blir troende prøvd og testet på deres tro og overgivelse til Herren. Det kan være fristelser som lokker, eller tilbud om lett vinning, det kan være moralske dilemmaer eller det å stå fram med sannheten når andre vil du skal tie. Det kan være at det er snusk på arbeidsplassen og du får beskjed om å «justere» noen beløp i budsjettet hvis du ønsker den forfremmelsen. Eller kanskje er det mange som sier at det er ikke noe galt i å bare tenke på seg selv og bruke mye penger på glede og forlystelse når man tross alt har jobbet hardt for det. Det er også ett uttrykk jeg hører endel bruke: «Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse», og jeg kjenner det vrir seg i meg hver gang jeg hører det. For da vet jeg at de som sier det synes endel regelverk er tunggrodd og at de selv tar snarveier og ikke ser det som nødvendig og godt å følge gjeldende regelverk. Og greit nok  kan det være tunggrodd, men er det riktig av en troende å ta disse snarveiene? Vil ikke Gud ære oss og hjelpe oss hvis vi velger rett i stede for lett?

Vi møter ofte utfordringer i hverdagen der vår tro stilles på prøve og vi utfordres til å ta avgjørelser. Vil vi handle i ærefrykt for Herren eller vil vi velge letteste veien ut? Rett eller lett?

Disse tidene kan enkelte ganger føles som en ildovn, men akkurat som Jesus ikke lot de tre jødiske mennene være alene i ildovnen, vil han ikke la oss være alene. Akkurat som Jesus kom og var sammen med dem, trøstet dem og styrket dem, vil han komme og være sammen med oss også. Men det er en ting vi bør ta til hjertet og grunne over: Jesus kom fordi de valgte å ære Gud ved sine liv og valg, fordi de valgte å leve rett i stede for lett. Tar vi de samme valgene, uansett hvor vanskelig det er og uansett hva slags situasjoner vi kan havne i på grunn av det, kan vi være sikre på at Gud vil komme til oss og være med oss gjennom tiden i ildovnen.

Jesus sendte selv Den Hellige Ånd

Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. (Joh.16:7)

Jesus sa at jeg vil sende dere en talsmann. Dette er noe Jesus har for oss for å hjelpe oss å leve ett liv som er Gud til behag. Du kan ikke gjøre deg fortjent til Ånden da dette er like mye av nåde som frelsen er og vi får alle den Hellige Ånd når vi tar imot Jesus som frelser og blir født på ny. Den første fødsel er menneskelig og fysisk, den andre er åndelig.

For meg har det med Den Hellige Ånd aldri vært noe problem, Gud sendte oss Ånden for å hjelpe oss og det var det. Jeg har ikke hatt de store motforestillinger og spørsmål, for meg har Den Hellige Ånd alltid vært en like naturlig del av troen som Faderen og Sønnen, selv om det selvsagt er MYE jeg ikke har forstått. Men jeg vet at det ikke er slik for alle, og derfor bruker jeg noen linjer på å si at Den Hellige Ånd ikke er noe mystisk og uforklarlig, men Ånden er gitt oss for å hjelpe oss å leve ett kristenliv som er Gud til behag.

At Ånden kom og at vi blir fylt med Den Hellige Ånd er faktisk en oppfyllelse av flere av Bibelens profetier og løfter. Mange kjenner versene i Joel om at Gud vil utgyte av sin Ånd over alle mennesker, og de vet også at Jesus sa jeg vil sende dere talsmannen. Men samtidig som de ikke klarer å se viktigheten av Den Hellige Ånd, ønsker de likevel ALT Jesus har å gi dem- og til disse vil jeg si: Dette er noe Jesus har for deg, og det er til din hjelp og det vil føre til at Gud vil bli herliggjort i enda større grad gjennom ditt liv.

Ånden er ikke noe vi kan komme til Gud å kreve å få, det er noe Gud gir- villig og uten å gjøre forskjell på folk. Ånden er like mye en nådesgave som frelsen er. Ånden kommer utenfra, eller ovenfra kan vi si, og han bærer med seg mye som vi selv ikke kan romme eller makte. Ved Åndens hjelp vil vi bli forvandlet i sinnet, vi vil likedannes Kristus, vi vil få en sterkere Kristus-opplevelse og vi vil begynne å bry oss om andre på en dypere og mer altomfattende måte, bare for å nevne noe.

Hadde det å være kristen vært å følge ett sett av regler, kunne vi klart det selv. Hadde det å være kristen vært det samme som å følge tradisjoner og gå fast på møter, kunne vi klart det også selv. Men å leve som Jesu etterfølger er noe helt annet, det er å ta imot nåden i Jesus, å bli gjenfødt ved Ånden, det er å bli mer lik Jesus og å vokse og modnes i de gaver og frukter som bare Ånden kan gi, det er å bli utrustet til tjeneste og kall og å leve ett liv som er til Guds ære og andres beste- og i dette må vi melde pass. Dette kan vi ikke klare i egen kraft, i dette blir vi stående hjelpesløse og maktesløse, men takk Gud, vi blir ikledd kraft i fra det høye slik at vi ved Guds hjelp kan klare dette.

Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» (Luk.24:49)

Andakt når du er sliten

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. (Jes.55:1-2)

Her en dag var dette ett av søkeordene som henviste noen til bloggen. Jeg kjente hjertet sank litt da jeg leste det. Ikke fordi de kom hit (jeg ba Gud om at de må ha funnet noe til styrke og oppmuntring) men fordi jeg vet hvor vondt det er å være sliten. Jeg vet hvordan det er å gå gjennom år med tøffe tak og en kropp som ikke fungerer. Og jeg vet at det er ikke alltid så mye man kan si som hjelper… ofte er en klem, en klapp på skuldra og en «jeg forstår» noe av det beste man kan få. Å få ett lass med bibelvers listet opp hjelper ikke alltid så mye, og det er ikke alltid den beste fremgangsmåten heller.

Hva jeg tenkte på igjen er hvordan kong David ivaretok de av mennene sine som var så slitne at de ikke orket mer, han lot dem bli igjen der de var og så dro kongen og de mennene som fortsatt hadde styrke igjen ut i kamp. De vant og da det var tid for å dele «byttet» ville ikke de kjempende dele med de hvilende, men kong David sier at de som passer forsyningene har like stor del av seieren og byttet skal deles likt. Kong David forstod at mennene var utslitte og han tok hensyn til det, men han visste også at det var trofast menn som hadde kjempet hvis de kunne (se 1. Sam..30).

Og jeg tenker på hvilket flott bilde dette er av hvordan Gud kjemper for oss også. Når vi ikke orker, vil Gud- og de av våre søsken som har styrke- stå i kampen. Vi som er slitne skal få lov å hvile og finne nye krefter. Jeg tenker også på hvordan Jesus tok med seg disiplene avsides for at de skulle få være alene sammen og hvile etter de hadde vært ute på «misjonsoppdrag»(Luk.9:10). Gud vil ikke vi skal slite oss ut i tjenesten eller at livet og dets utfordringer skal slite oss ut, han vet at vi har behov for hvile.

Samtidig er det viktig at vi tar en grundig kikk på eget liv. Hva er det som gjør meg så sliten? Er det at jeg har for mange oppgaver og er med på for mye? Hvis det, hva kan kuttes ned på? Er det at familien har en for hektisk hverdag med for mange aktiviteter? Kanskje må det en begrensning til og barn og voksne må velge hva de helst vil holde på med? Er det utfordringer som egen sykdom, familiemedlemmers sykdom eller annet, må man ta hensyn til de begrensninger det gir, og også være villig til å motta hjelp fra andre. Selv om det er ting som vi kan gjøre for å lette hverdagens byrder og belastningen på oss selv, vil vi også møte tider der ting bare er tungt, vanskelig og vondt.  Bruk tiden din vist, ikke bare på det som tapper for krefter, men også på lek og moro. Uansett årsak til at du er sliten og har det tungt, vit at det er hvile og hjelp hos Jesus.

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11:28)