tro

av

Spring ikke foran Gud

De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. (Sal. 22:6)

I 1. Sam. 13 leser vi at det er krig mot filisterne. Dette er på den tiden Saul er konge og folket er samlet ved Gilgal. Saul har fått beskjed av profeten Samuel om å vente til et gitt tidspunkt da profeten selv vil komme. Når denne tiden er inne er ikke Samuel kommet og folket begynner å spre seg og gå fra Saul. Saul begynner å fylles med redsel og frustrasjon og det er sikkert mange andre tanker som flyr gjennom hodet hans. Hva skal jeg gjøre nå? Samuel kom ikke som lovet, folket sprer seg, jeg må samle dem. Jeg kan klare dette, jeg er tross alt konge og Guds utvalgt, hvorfor vente lenger? Jeg tar saken i egne hender, jeg skal ordne opp i dette.

Har du opplevd å være i tider der det føles ut som om Gud er for sent ute? Du har hatt en sterk tro og formening om når ting skulle endre seg og så blir det ikke slik. Mange sliter med tanker om hvor er Gud, hvorfor har Gud sviktet meg, hvorfor har det ikke skjedd noe? Enkelte begynner å anklage Gud for å være troløs, andre begynner å tvile på Guds nåde og sannhet, andre igjen reiser seg opp i stolthet og overmot og skal klare selv.

Saul ser ut til å ha kjempet med alle disse tingene. Tvil fordi hadde ikke Samuel lovet å komme? Han bryr seg sikkert ikke nok om meg og folkets situasjon siden han ikke er kommet. Vantro fordi han ikke ventet i tillit til det løftet som var gitt, selv om det strakk litt ut i tid. Samuel var en Guds mann som var trofast og ærlig, men Saul trodde verken Samuel eller hans løfte. Stolthet og overmot fordi Saul selv tar på seg profetens oppgave. Han opphøyer seg selv samtidig som han påstår at det var for å be om Herrens velvilje før kampem og for å holde folket samlet. Men er egentlig ikke Saul mer redd for å miste ansikt? Er det ikke heller det at han føler han må handle? Er det ikke manglende tillit og overgivelse til Guds vei?

Hadde Saul ventet hadde hans kongeriket den dagen blitt stadfestet av Herren, men siden han handlet i overmot, tvil og vantro, førte hans handling til at kongeriket vil bli tatt fra ham.

Hvis du er i en situasjon der du føler at du har ventet lenger enn langt og at det virkelig er på kanten til alt for sent, bestem deg for å stå opp og tro Guds ord og løfter. Ikke begynn å tvil, ikke begynn å skulle fikse all verdens selv, vent på Gud. Og når du har ventet i hva som føles som en evighet, så vent mer. Husk at Gud er trofast og sann og han vil holde sine løfter til deg.

av

Å bevare troen

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. (2. Tim. 4:7)

Da Paulus’ tid på jorden nærmet seg slutten skrev han disse ordene i ett av sine brev til Timoteus. Paulus hadde ikke hatt et enkelt liv etter han kom til tro på Jesus som Herre og Frelser. Det hadde vært motgang og forfølgelser, lidelse og smerte, men også rike tider og mektige opplevelser.

Paulus gav ikke etter under motgang og prøvelser. Han ble ikke tilskuer da han hadde det vondt og var full av frykt. Han gav ikke slipp på troen da overflod kom hans vei, ei heller da nød og fattigdom fikk sin tid i hans liv. Uansett hva Paulus møtte, rokket det ikke ved hans tro.

Paulus visste at Gud var den samme selv om hans egne følelser var opp og ned. Paulus visste at Gud kunne alt, uansett hvor umulig omstendighetene så ut. Paulus visste at Gud hadde kontrollen selv når mobben så ut til å ha overtaket. Paulus trodde Guds ord og løfter og det var her han fant sannheten om seg selv, Guds rike og alt annet- ikke i skiftende følelser og omstendigheter.

Hva møter du som rokker ved troen din?

Møter du omstendigheter som du ikke kan løse selv? Opplever du at mennesker er fraværende? Synes du at Gud bruker for lang tid med å komme deg til hjelp og unnsetning?

Gud vet hva du står i og han er mektig nok til å fri deg ut. Når tvilen og uroen kommer snikende (eller skrikende), ikke la den styre tankene dine. Bestem deg for å gå imot tvilen, bestem deg for å tro at Guds ord som sant. Gjør som Paulus gjorde, gi ikke slipp på troen selv om følelser, omgivelser og utfordringer taler imot, bevar troen gjennom alle ting og tider. Sannheten er at Gud er trofast og han vil hjelpe deg.

av

Tålmodighet

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. (Rom. 8:24-25)

Vi har fått mange utrolige løfter om hva Gud vil gjøre for oss. Om at hvert bånd vi er bundet av skal brytes, om at hver synd vi ligger under for skal vi bli fri fra, at det sønderknuste skal gjenopprettes, at vi skal få kraft og visdom til å virke i tjeneste, at vi skal se Guds velsignelse fylle våre hjerter og liv med overflod.

Men de fleste av disse ser vi ikke umiddelbart. De kommer en etter en over tid, og derfor er vår tålmodighet viktig. Har vi tålmodighet til å vente til Guds rette tid er der? Eller gir vi opp fordi vi ikke ser noe når vi syntes vi synes det burde skje?

Du hører kanskje ondskapsfulle løgner fra djevelen om at du aldri vil bli fri, at du aldri vil bli helbredet, at du aldri vil se de visjoner Gud gav deg bli levende, men det er løgn. Hva Gud har sagt, vil skje. Kanskje er det andre mennesker som fortsetter å tvile på deg og hva Gud har lagt ned i deg, kanskje sier de at de ikke ser hva du sier, men ikke la det trykke deg ned og holde deg tilbake, Gud er virksom i ditt liv, og det vil bli synlig etter hvert.

Gud har lovet å gjøre alle de tingene jeg nevnte, og flere til, i våre liv, og han vil gjøre det. Men vi kan ikke dikterer Gud på når det enkelte problem eller utfordring skal løses. Gud har sitt eget tidsskjema for sin plan og det hele har sin hensikt. At vi ikke ser eller forstår, må vi lære oss å leve med og heller ikke bry oss så mye om. Gud har oversikten og han vet best, det burde være mer enn godt nok for oss.

Gi ikke opp selv om tiden drøyer, Gud har oversikten og han er trofast og rettferdig, han vil oppfylle alle sine løfter til deg. Gud vil fullføre hva han har startet (Fil.1:6)

av

Jeg klarer ikke å tjene Gud godt nok

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet… (Jes. 61:1)

Det er ikke uvanlig å føle at man kommer litt til kort i det å tjene Herren. Noen av grunnene til dette er:

  • Vi har feil forståelse av hva det er å tjene Gud
  • Vi blir utsatt for djevelens listige angrep
  • Vi tror vi må tjene Gud for egen maskin

Å tjene Gud krever ikke at vi har en tjeneste som er synlig for andre, det innebærer at vi gjør hverdagens gjøremål med en innstilling om å gjøre godt og leve ett liv som er Gud til behag. Samtidig er vi lydige i å gjøre og si de ting Guds Ånd minner oss om/legger oss på hjertet å gjøre. For endel innebærer det også en tjeneste i menighet eller andre organisasjoner, og her gjelder det også å gi sitt beste og ikke bare slentre med.

Der du er og i de posisjoner du har- der er også din plass å tjene Herren. Du trenger ikke flytte til Afrika eller en søppelfylling i ett eller annet land, du trenger ikke reise på team eller skrive deg opp som hjelper på all verdens aktiviteter- dette er gode ting (hvis Gud kaller deg til det), men det viktigste er å være trofast og rettferdig i de ting vi faktisk lever i og står i. Ditt liv er din plass å tjene.

Djevelen prøver å holde kristne tilbake fra å tjene Gud fordi han ikke ønsker at Guds rike skal utbre seg, og det er flere taktikker som brukes. En av dem er følelse av mindreverd. Mennesker tror at de ikke er viktige nok til at Gud vil bruke dem. De ser på seg selv som mindre verdifulle enn andre og de trykkes ned av løgntanker og følelsen av å være betydningsløs. Gud har ett helt eget kall for nettopp deg. Du er så høyt elsket av Gud at han sendte Jesus til jorda og Jesus led og gikk i døden for deg, det var for deg. Jesus sendte sin Ånd for at du skulle ha en hjelper og talsmann med deg hver eneste dag og stund- og vet du hva, Gud har sagt at han har valgt seg ut de som er svake i seg selv for å gjøre de sterke til skamme. Det er ikke vi som skal gjøre alt, vi skal la Gud virke gjennom oss.

To andre taktikker som brukes mot oss er:
1. Opptatthet (det er plutselig så mange utfordringer, vansker, nye muligheter oa at vårt fokus flyttes fra å tjene Gud til å styre hverdagen)
2. Vi glemmer hvem vi er., eller sagt med andre ord: Vi glemmer hvem Gud har satt oss til å være og hvor viktig det er for Gud at vi er trofaste i disse tingene.

Alle troende er den allmektige Guds barn og alle troende er ambassadører for Guds kongerike her på jord. Vi har tilgjengelig alle de nødvendige tillatelser og midler til å fremme Guds rike på jord.Det som er ulikt er at vi har ulike posisjoner og «forkledninger» som er gudgitte områder og muligheter til å fullføre vårt oppdrag og kall. Eks. på dette er: mamma, lærer, predikant, sykepleier, oppmuntrer, gartner, bussjåfør, omsorgsarbeider, elektriker, sanger, kunstner, bestemor osv

Det andre er at vi har glemt hvem vi er. David glemte hvem han var, Israels konge, og tillot seg selv hva øyne og kropp lystet etter. Han gikk til sengs med Batseba, noe som gav alvorlige konsekvenser i mange år etterpå. Vi er et hellig folk, utvalgt av Gud, vi er prester og konger, den høyeste Guds elskede barn, vi må aldri glemme det. (fra innlegget: Se i nåde til oss Gud)

Når det gjelder å tjene Gud kan vi ha en tendens til å glemme hvem vi er i Gud. Glemmer vi det, står vi åpne for fall og også at hovmod reiser seg,.

Glemmer vi hvem vi er i Gud, begynner vi å streve og styre for å klare og å være gode nok.

Glemmer vi hvem vi er i Gud, glemmer vi at det er Gud som leder oss, virker gjennom oss og kjemper for oss.

Glemmer vi hvem vi er i Gud, kjemper og arbeider vi i egen kraft.

Klarer du å tro at Gud virkelig vil virke gjennom deg, at du er så viktig, elsket og verdsatt som Gud sier- vil du oppleve at  mange fantastiske og utrolige muligheter til å vitne, virke og være åpner seg opp for deg.

av

Å vente på Herrens forløsning

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn og kraft til å løse ut. (Sal. 130:7)

Israelsfolket er sinte, frustrerte og redde. Foran dem er Sivsjøen og bak dem er faraos hær. De anklager Moses for å ha ført dem ut for å dø og sier de hadde det bedre i Egypt (hvor fort vi kan glemme våre tidligere vansker når vi står foran «umuligheter»). Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2. Mos. 14:13-14) Vi vet hva som skjedde, Gud skilte vannet slik at folket kunne gå tørrskodde over, mens farao og hele hans hær drukner i det vannet skyller over dem.

Abraham var en mann som opplevde at det ble konflikt mellom hans menn og nevøen Lot sine menn om hvem som skulle bruke beitemarkene. Abraham gjør noe som mange av oss kan ta lærdom av. Da sa Abram til Lot: «Det kan da ikke være strid mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine! Vi er jo slektninger.  9 Ligger ikke hele landet åpent foran deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, drar jeg til høyre. Og tar du til høyre, drar jeg til venstre.»(1.Mos. 13:8-9). Abraham prøver ikke å unngå en konflikt, men han lar ett annet menneske være fri til å ta sine egne valg. Samtidig vet vi hva slags tro og tillit Abraham hadde til Gud. Abraham vet at Gud er trofast og han stoler på at Gud vil gjøre hva som er best. Og dette er det ganger vi også bør gjøre. Vi bør slutte å prøve å løse alle problemer og konflikter med menneskelig kraft og fornuft, men heller trekke oss litt tilbake og stole på at Herren vil gjøre det beste ut av tingene.

Kong David gjorde noe viktig hver gang han skulle ut i kamp, han søkte Herren og handlet ikke før Gud selv hadde sagt hva han skulle gjøre. Det var ikke ofte David fikk det samme svaret fra Gud, men heller var det forskjellige svar og slagplaner han fikk. Slik er det med mange av de utfordringer, vansker og konflikter vi møter i hverdagen også- de må løses på forskjellige måter. Det som fungerte for hva vi opplevde for tre uker siden, trenger ikke fungere for dagens utfordring, vi må hele tiden gå inn til Herren og søke hans hjelp og vente på hans svar.

Kanskje møter du problemer og utfordringer i dag som du ikke vet hvordan du skal håndtere? Kanskje er det ting som er så vanskelige at bare Gud kan få ting til å ordne seg? Selv om det er ting du ikke kan gjøre noe med, så vit at Gud kan. Sett din tillit og tro på Guds vilje og evne til å hjelpe deg. Du kan si: Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare disse ufordringene, problemene og vanskene. Herren, men jeg vet du kan og jeg velger å stole på deg og vente på ditt svar. I stillhet og tillit venter jeg på din forløsning.