Andakt

av

Det er en tid for alt -2

«Det er en tid for alt trening» er innleggets egentlige tittel, men det går det ikke an å sette inn på tittellinja.

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen… (Forkynneren 3:1)

Mye av det guttene mine har lært lå iboende i dem fra de var babyer. De ville opp og fram, de ville snakke og gå. Det var en naturlig utvikling og ferdigheter ble mestret på løpende bånd. Selv om det var naturlig betyr det ikke at det var bare enkelt og slik er det med de valgte ferdighetene deres også. De hadde ikke trengt å kunne sykle, men gjett om det er kjekt når de kan! De hadde ikke trengt å kunne score mål, men gjett om det bruser i kroppen når ballen treffer hjørnet! De hadde ikke trengt å kunne slenge seg, men du å moro når de under en kamp gjør det og redder ballen! Og motsatt, gjett om det er frustrerende og fortvilendes å prøve 20-40 ganger å ikke få det til, gjett om det er irriterendes at balanseevnen ser ut til å ha tatt ferie akkurat når de trenger den og der på sidelinja står mor og sier «trekk pusten, prøv igjen, ikke gi opp, du vil klare det til slutt». Hah, tilslutt, de vil klare nå! Øvelse er skikkelig kjipe saker enkelte dager.

Når vi tar imot Jesus som frelser blir vi født på ny og en ny skapning kommer til. Det vi ofte glemmer er at det er med denne nye skapningen som med babyer generelt. I starten trengs det mye kos og nærhet og det er endel drittarbeid og mye oppfølging. Beklager å måtte si det, nyfrelste er ikke modne kristne, de vil gjøre flere feil enn de mer modne, de vil «drite på draget», de vil ramle og falle og det vil ta tid. Vi som har vært frelst ei tid trenger å huske dette å møte og behandle dem med respekt, omsorg og nåde, samtidig som vi støtter og oppmuntrer til videre vekst og utvikling. Vi må huske å heie fram de første famlende skrittene i stede for å fokusere på fallene. Det er en tid for alt trening også, og det må vi gi muligheter for da det er en naturlig del av det å lære, vokse og modnes.

For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre… (1.Kor.4:15a)

av

Legg vinn på gjestfrihet

Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)

En ting jeg er glad for er hva som ikke står i forbindelse med gjestfrihet i dette verset. Det står ikke at jeg må kunne lage lekre tre-retters-middager, ikke at jeg må ha det nyeste innen møbler og dekorasjon, ikke  at det må være støvfritt og/eller strøkent i alle rom og kroker- det står enkelt og greit: Legg vinn på gjestfriheten.

Jeg liker å ha en viss orden men det er ikke alle dager det ser slik ut her hjemme, og enkelte av de dagen ringer det på klokka. Gjester har måtte flytte klær og annet som fyller sofaen for å få plass til å sette seg ned, de har måtte klare seg med kaffe og ei brødskive, de har sett oppvasken som har stått ett par-tre dager fordi jeg ikke har orket. Personlig er jeg ikke komfortabel med det, som sagt jeg liker orden og jeg liker å vise fram meg selv og mitt hjem som mer presentabelt enn hverdagen mange ganger gir rom og mulighet for. Men Gud ser ut til å se mer på hjerteholdningen min enn på hvordan hjemmet ser ut den enkelte dag. Når Gud sier vi skal legge vinn på gjestfriheten, må vi se på det som noe viktig, og da må vi også tåle at enkelte ganger vil andre ser vår hverdag som den er, litt kaotisk og i uorden. Klarer vi å overse de ting som ikke er på plass, vil vi også være åpne for alt det gode som besøk gir oss. Gjester vil føle seg mer velkomne og vi vil føle oss velsignet av å ha hatt besøk. «Der det er hjerterom er det også husrom!»

Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. Amen. (1.Tess.3:12-13)

av

Vær med og hjelp de som lider nød

Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)

«Vær med og hjelp de hellige som lider nød» setter fokus på to ulike typer handlinger. Ved første øyekast er det lett å lese det som: Vær med å hjelp som i å gi en hjelpende hånd når noen er i nød eller er i behov av hjelp. Ser vi derimot tydeligere etter, ser vi at det er faktisk to ulike typer handlinger som nevnes.

  • Vær med og
  • Hjelp

Det er snakk om både en omsorgsside og en praktisk side i forhold det å hjelpe de som lider nød. Vi ikke bare oppfordres til, men vi pålegges, å dele hverandres byrder og å gå sammen gjennom det vonde. Vi skal være med den som lider i dennes lidelse. Det betyr at vi må høre på tanker og frustrasjoner, dele tårer og sorg, og vi må være deres støtte å lene seg til og skulder å gråte på. Samtidig skal vi bringe håp og trøst inn i deres nød gjennom vår omsorg og gjennom å peke på Gud. Det skal med andre ord også utvises omsorg gjennom å involvere seg og ikke kun ved å gi en liten praktisk eller økonomisk håndsrekning slik vi fort tenker.

Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. (Rom12:15)

Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. (Gal.6:2)

av

Vær gode mot hverandre

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre,
slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef. 4:32)

Her hjemme har det blitt endel snakket om bussulykken i Kenya hvor en norsk ungdom døde. Vi kjente han ikke selv, men han var herfra og siden en i familien min kjente han godt, er det blitt ett naturlig samtaleemne. Det er blitt spurt om hvordan og hvorfor, om hva som vil skje med sjåføren, om mer rundt selve hendelsen og om de andre involverte har kommet hjem. Men hva jeg kjenner har berørt meg sterkest er hvordan guttene mine hedrer minnet til en ungdom de ikke kjente.

Dagen etter minnestunden i menigheten leste jeg hva avisen (på nett) skrev om den, og tårene bare trillet. Jeg viste det til guttene og leste også litt av det som stod. Èn av tingene festet seg tydeligvis i hjertet på eldstegutt og jeg har hørt ofte den siste uken: «Husker du hva han andre sa om han? At han alltid hilste, og de kjente ikke hverandre…» Gutten er tankefull mens han sier det, og vi har fått mange fine prater om det å være gode mot andre. Vi trenger ikke kjenne noen for å være snille mot dem, vi kan smile og hilse til alle, og det kan faktisk være veldig viktig og betydningsfullt for enkelte. «Ja, sånn som det var for han som sa det» sier alltid gutten tilbake da. «Ja, sånn som for han» svarer jeg.

Vi trenger ikke kjenne ett menneske for å vise godhet, vi kan gjøre det mot alle, og det kan være med på å gi den andre styrke og mot til å fortsette i en vanskelig stund.Tenk, det var noen som så meg i dag.

 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet
og gode gjerninger. (Heb. 10:24)

Info: Neste uke- uke 9- er vinterferie her i sør, så da tar jeg også ferie fra bloggen.
Håper de som har ferie nå har kost seg, og god ferie til de som skal ha!

av

Det er en tid for alt

Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
en tid for å gråte, en tid for å le, en tid for å sørge, en tid for å danse
(Fork. 3:1,4)

Minstemann har lært å mestre mange ferdigheter de siste årene, fra de første ord til de første skritt, fra å sykle på trehjuling til tohjuling med støtte for så å hive støttene og fly avgårde med bare to hjul. Det har vært strevsomt til tider, men han har lykkes i alle tingene, til slutt. Nå er det bokstaver og ord som gjelder, det skal læres å både skrive og lese. Noen dager flyter det, andre dager bare stokker det seg. Noen ganger ler han av seg selv, andre ganger blir han sint. Det er ikke lett å skal lære noe nytt og det er ikke alltid lystfyllt heller. Derfor vet mor at det er så viktig å gå veien sammen med ham, å gi ett forsiktig og vennlig dytt i riktig retning, og mest av alt; gi ros og oppmuntring!

I livet er det også en tid for alt, for sorg og glede, for motgang og medgang, for tap og seiere. Det er ikke alltid like kjekt å innrømme, men det vonde er også en del av livet. Gud trekker seg ikke bort fra oss de tider vi er i mørket eller sliter med noe. Når vi er litt nede og utafor eller føler oss mislykka og feilplassert, da trekker Gud oss nærmere seg og han holder oss i sine armer. Det er ikke slik at all sykdom, prøvelser og motgang er djevelens verk eller Guds misnøye, det kan rett og slett være en naturlig del av livet. Som natten blir til dag og vinter til vår, kommer det jubel etter tårer og seiere etter nederlag.

De som sår med tårer, skal høste med jubel.       
Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd. (Sal.126:5-6)