2.Korinterbrev

av

Se bak ordene

For vi er Kristi vellukt for Gud… (2. Kor. 2:15a)

Du vet det mennesket som alltid må si noe negativt om deg, spesielt når du står der selv, hvor irriterende og nedverdigende er det ikke? Men klarer du å se forbi din egen smerte og irritasjon?

Klarer du å se at det er et menneske som sliter med sine egne opplevelser og sår? Et menneske som er dypt elsket av Far og som Gud ønsker å nå med sin kjærlighet gjennom nettopp deg? La Gud vise deg sitt hjerte for dette mennesket og med det hjelpe deg å se bak ordene.

Er du villig til å se lenger enn egen-rettferdigheten og de såre følelser og handle utfra kjærlighet? Da VIL du få nåde til å stå i det vonde (for det er sårende) og kraft til å bekjempe det sterke som kommer mot deg (for djevelen bruker dette for å få deg til å handle feil og/eller bli så såret at du trekker deg tilbake).

Ved at du står der og handler utfra kjærlighet og nåde kan ditt liv bli et vitnesbyrd om Guds trofasthet, nåde og kjærlighet for det andre mennesket. Det er ikke din oppgave å forandre den andre, bare Gud kan forandre oss på dypet, men det er din oppgave å overfor alle være en refleksjon og en vellukt av Guds kjærlighet og nåde.

av

Løfter for problematiske tider (bibelvers)

Litt omrokkering tidligere i uka gjorde at dette ikke ble postet rett etter de tilhørende innleggene. Jeg har valgt å ta det med nå da det er viktig å søke inni Guds ord etter hjelp, trøst og styrke. Ønsker alle lesere ei god og velsignet helg.Må styrke og glede bli dere rikelig til del.

Vi har over tre innlegg (nr. 1, nr. 2 & nr. 3 + relatert innlegg) sett på hvordan Gud bruker problematiske tider til å forme, styrke og rense oss. Det er som jeg har sagt, løfter for enhver utfordring. Når vi står midt oppi problemer er det viktig at vi har Guds ord og løfter i hjertet da den Hellige Ånd vil minne om dette å gjennom dette kan vi finne styrke og håp. Men så er det også slik at hvis vi virkelig er oppi tunge tider, så er det ikke alltid like lett å sette seg ned å finne disse løftene i Guds Ord. Så her er noen «få» vers som er passende i tunge tider. Når vi er oppi tunge tider og leser vers som dette er det viktig at vi aktiviserer troen og velger å tro Guds Ord som sannhet. Gud har lovet å være med oss og hjelpe oss, han vil alltid kraftig støtte (og ikke støte) sine.

Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2. Mos. 14:13-14)

Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke… Herren selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet! (5. Mos. 31:6+8)

Dine bommer skal være av jern og bronse. Som dine dager er, skal din styrke være. (5. Mos. 33:25)

Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker ly. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern, min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold. (2. Sam. 22:2-3)

I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre. (2. Sam. 22:7)

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)

De som sår med tårer, skal høste med jubel. Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd. (Sal. 126:5-6)

Se, til fred ble det bitre, det som var så bittert for meg. Du har reddet min sjel fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg. (Jes. 38:17)

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes. 41:10)

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, for å rope ut et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle som sørger og gi de sørgende i Sion turban i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovsangs drakt i stedet for motløs ånd. De skal kalles Rettferds eiketrær som Herren har plantet for å vise sin herlighet. (Jes. 61:1-3)

De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne.For jeg er med deg, sier Herren. Jeg skal berge deg. (Jer. 1:19)

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende skjebnen for dere… (Jer. 29:11-14a)

Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. Enda en gang vil jeg bygge deg så du blir bygd opp igjen. (Jer. 31:3-4a)

Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene. (Sak. 4:6)

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. (Matt. 7:7-8)

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.» (Matt. 11:28-30)

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,  utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.  Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom.5:3-5)

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. (2. Kor. 1:3-5)

Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (2. Kor. 4:7)

En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. (1.Pet.5:10)

av

å leve det man har erfart

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!  Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.  For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.  Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle.  Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten. (2.Kor.1:3-7)

Jeg har alltid syntes det er lettere og mer treffende sagt på engelsk: «God doesn’t comfort us only for us to become comfortable, but for us to become comforters.» (Gud trøster oss ikke bare for at vi skal få det behagelig/komfortabelt, men for at vi skal bli trøstere/mennesker som trøster andre)

Gud møter oss i det vonde og tunge på mange ulike måter. Vi kan oppleve å få en fred som overgår forstanden og som istandsetter oss til å stå faste og oppreiste i stormvær. Vi kan oppleve at psykiske problemer, uvaner os synder som har holdt oss ned i lenker, plutselig brister og vi er fri. Vi kan oppleve å få oppmuntringer og ord fra himmelen som skaper håp, forløsning og utfrielse. Vi kan oppleve å bli trøstet midt oppi det vonde av Gud og/eller mennesker som sier: «Jeg forstår, jeg vet, og jeg er her.»

Uansett hva vi opplever og uansett hvordan vi møtes i det tunge og vonde, er det erfaringer vi tar med oss videre. Og disse erfaringene er ikke kun for oss personlig. Det er ikke bare for at vi skal renses og istandsettes, ikke bare for at Gud skal kunne vise sin storhet og trofasthet mot oss, ikke bare for at vi skal ha noe godt å tenke tilbake på, men også fordi vi gjennom å personlig ha blitt hjulpet og trstet, blir istandsatt til å hjelpe og trøste andre. Som det står ett annet sted: For intet har dere fått det og for intet skal dere gi det videre. Gjennom at vi opplever hjelp, trøst og omsorg i vonde, tunge og vanskelige tider, får vi viktig og nødvendig styrke, håp og oppmuntring som hjelper oss videre, men samtidig læres vi opp og istandsettes vi til å senere kunne hjelpe andre til å stå faste i troen når de møter motgang.

Hva vi har lært, skal vi lære videre,
hva vi har fått, skal vi gi videre.
Vi skal leve det liv vi har erfart
og ikke bare snakke om det.

av

Med himmelen i hjertet

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. (2.Kor.1:21-22)

Da vi ble frelst fikk vi også den Hellige Ånd dette er beviset på at vi er født på ny. Samtidig som Ånden vil hjelpe oss i vår daglige vandring med Gud og til å leve gudfryktige liv, er de ting Ånden er og gjør i våre liv også med på å gi oss en forsmak av hvordan himmelen vil bli.

Gud har satt sitt segl på oss står det i dagens vers. Ordet segl sier oss kanskje ikke like mye i dag som det gjorde for mennesker i tidligere tider. Et segl tjente som en underskrift og markerte eierskap og eiendomsrett, samtidig som det garanterte ektheten av en handelsvare eller et dokument. Det vil si at de mennesker som er fylt av Guds Ånd ikke bare er Guds rettmessige eiendom, men de er også ekte barn av Gud. Ånden er vårt «stempel» på at vi er tatt inn i varmen, vi er elsket og akseptert! Samtidig er det ett bevis på at Gud har tatt ansvar for å bevare oss og bringe oss fram til vårt mål, både hel og uskadet. Og det er som sagt tidligere, av bare nåde! Når du leser at du er merket med Herrens segl, betyr det at Gud har gjort deg til sin og at han garanterer at Han vil ta vare på deg til den siste dag.

Så leser vi også at Gud har gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. Når vi tenker på hva pant er, tenker vi på en gjenstand som er i vår besittelse mot en liten motytelse som vi vil få tilbake når vi leverer gjenstanden tilbake. Som når vi kjøper og panter flasker, vi betaler litt for flaska men får det igjen hvis vi leverer flaska tilbake. Men det er ikke denne betydningen det har når vi leser det i dagens vers. Ordet pant er her hentet fra handelsspråket og betegner den første utbetalingen ved en handel. Pantet er altså første «avdrag», men samtidig fungerte det også som en sikkerhet for at det ville komme mer. Og her er en dybde i verset som vi ofte ikke forstår, de ting Ånden gjør i våre liv, er en forsmak på hva vi vil oppleve i himmelen. Ånden er pantet, den første utbetalingen, men det er mye mer i vente. Du har kanskje opplevd at noen ganger blir du helt plutselig fylt av en ubeskrivelig glede som egentlig er uforståelig? Det er Ånden som virker i ditt liv, samtidig er det en forsmak på himmelen! Kanskje har du opplevd å få en dyp fred i hjertet mens alt stormer rundt deg? Det er Guds fred som overgår forstanden, og i himmelen vil du alltid ha det slik! Du har kanskje opplevd at smerte eller verk plutselig er borte fra kroppen? Det er Guds verk, og en forsmak på at i himmelen er det ikke sykdom og smerter.

Gud har satt sitt segl på deg og gitt deg Ånden som pant i ditt hjerte. Du er Guds rettmessige og ekte barn, han har tatt deg til seg som din og han lover å bevare deg og ta deg trygt fram til den siste dag. Og alle de mektige og guddommelige ting du opplever her i dette liv, er både for å hjelpe deg og bevare deg, men de er også en liten forsmak på hva du har i vente i himmelen!

av

Skatten i leirkrukker

Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (2. Kor.4:7)

Noen titalls ganger siden jeg startet denne bloggen har jeg hatt lyst å legge den ned. Jeg føler at det er lite vits, at det jeg gjør er så lite og smått, jeg føler at jeg er ikke god nok til å skrive, det er så mange andre som kan mye bedre, jeg føler jeg ikke kan nok om Guds Ord, jeg føler meg ikke kompetent i det hele tatt. Og likevel kjenner jeg at jeg skal dette. Selv de dagene det er hjernekræsj og ordene bare stokker seg, selv de dagene jeg ikke har vært en god mamma (mer monster-mamma enn mønster-mamma) og til og med de dagene jeg ikke er ett godt eksempel på en Jesu etterfølger kjenner jeg at jeg skal fortsette å skrive.

Hvorfor Gud velger å bruke meg til dette forstår jeg ikke, men jeg vet at Han gjør. Og jeg vet at Gud vet at jeg kan ikke dette alene. Det er for mange brister i meg, det er så mye som må fikses, det er mye jeg ikke vet eller forstår, og likevel velger Gud å bruke meg?

Jeg føler det slik i forhold til all skriving jeg gjør. Jeg føler meg ikke kompetent, men likevel gjør jeg det. For det avhenger ikke så mye av meg, men mest på han som bor i meg. Jeg kan ikke skrive ett ord som skaper forandring hos mennesker, men Gud kan puste sitt liv inn i ordene. Gud kan gjøre ordene levende og han kan nå mennesker gjennom dem. For meg er det ufattelig stort, at Gud velger en så ufullkommen og sliten og svak dame som meg til å dele sitt hjerte og sine ord med andre. Det er både stort og litt ubegripelig…

Det avhenger ikke av hvor god jeg er, men hvor god Gud er. Det er ikke hva jeg gjør som er viktigst, men hva Jesus gjorde. Gud bruker bare ufullkomne mennesker til å vitne om seg selv og vår avhengighet av ham gjør at han kan virke gjennom oss. Så om du også føler seg som ett sprukent kar, slik jeg ofte gjør, så fortvil ikke, fortsett i lydighet og vit at Guds kraft vil virke gjennom deg.