Guds ord

av

Løfter for problematiske tider (3)

Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,  utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.  Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom.5:3-5)

Da er det de to siste punktene vi skal ha med for denne gangen som står for tur. Selv om det er mye uvisshet i den tid vi lever i, både på generelt plan og for enkelte blant oss også på personlig plan, så har vi en kjærlig Gud som passer på oss. Selv om han ser helheten og alle brikkene, selv om han har omtanke for alle, så ser og bryr han seg også om min (og din) lille brikke og plass.

Løfte om å bli likedannet Kristus (perfeksjonering/helliggjørelse)
Problemer, hvis vi takler dem riktig, er med på å bygge og styrke vår karakter. Tidligere har jeg snakket om at Gud kan bruke våre irritasjonsmomenter og utfordringer og skape dem om til perler. Den tingen som irriterer og frustrerer kan når den omsluttes igjen og igjen av bønn og nåde, utvikle seg til noe vakkert. Det er ikke den bristen vi har som blir mer akseptabel for oss, men det er den forvandling Gud lar finne sted i og gjennom oss som er dyrebat, det nye som vokser fram etter som vi søker inn til Gud og lar han forvandle oss.

Det er tider der vi må holde ut i bønn før vi kjenner det bryter igjennom og at vi har fått svar. Men selv etter dette kan det kreves en lengre ventetid før vi ser hva vi vet vi har fått bli virkelig i den synlige verdenen. Det at vi må holde ut i bønn har ingen ting med at vi må overtale Gud til å gi oss hva vi føler og ønsker for, det har mer med at gjennom bønn- som er fellesskap med Herren- så vil vi etter hvert ta til oss mer og mer av Guds hensikt, vei og løfter. Det er ikke vi som forandrer Guds vilje gjennom å være vedvarende i bønn, det er Gud som forandrer vår hjerteholdning, våre ønsker og vår forståelser til å samstemme mer og mer med hans hjerte og natur.

Gud har lovet å fullføre det verk han har startet og Gud vil la oss møte utfordringer som er med på å likedanne oss Kristus. Som Jesus lærte lydighet gjennom det han led, vil vi også. Som Jesus alltid opplevde at Far elsket han og var trofast, kan vi også.

Løfte om Guds tilstedeværelse
Gud vil aldri svikte eller forlate oss.
Nåden er alltid, alltid stor nok.
Som nåden frelste oss, vil den bevare oss og tilslutt vil den også ta oss hjem.
Gud gir styrke til den svake og sier til den motløse, jeg har framtid og håp for deg.

Gud holder på å gjøre sitt verk både i deg og rundt. Det kan være du ikke ser hans hånd, det kan være du ikke hører hans stemme og det kan være at du ikke skjønner hvorfor alt du opplever skjer. MEN du kan hvile i tillit til at Gud har ditt beste for øye. Ser du ikke hans hånd, så stol på hans hjerte. Hører du ikke hans stemme, så sett din lit til hans ord. Forstår du ikke prosessen Gud har deg i, hvil i tillit til at Gud har oversikten og kontrollen. Hver utfordring, hvert problem, finner sitt svar og sin løsning og Gud. Som jeg sa tidligere, hvert problem peker på/mot et Guds løfte.

av

Motgangens velsignelser

Etter to uker med innlegg om prøvelser og motgang er det tid for en liten oppsummering. Jeg har valgt å bruke dette innlegget som ble skrevet for Filadelfia Vennesla sitt menighetsblad Innsyn og som også er tidligere publisert på med Gud i hverdagen.

~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~

Vi har en tendens til å se på motgang som noe negativt vi prøver å utsette eller holde oss unna. Tenk over dette: Ingen av oss ønsker bortskjemte, sutrete og kravstore barn, derfor setter vi grenser, gir konsekvenser og går sammen med barna gjennom det som er vondt og utfordrende. Mens vi selv, som voksne, vil gjerne slippe alt dette og håper vi kan bli modne og sterke mennesker uten å få vondt inn i hverdag og liv. Ganske selvmotsigende eller hva? George Muller har sagt ”å lære sterk tro er å holde ut i store trengsler. Jeg har lært min tro ved å stå fast midt i alvorlige prøvelser”. Charles Stanley har gitt en forklaring vi bør ta til oss og grunne over: ”Noen ting er så viktige for Gud at de er verdt å forstyrre gleden og lykken til hans barn for å oppnå dem”. (egen oversettelse) Vi skal se på noen ”skatter skjult i mørket” når vi går kort gjennom noen av motgangens velsignelser. Husk dette: Gjennom motgangens kamper kan vi vinne seiere vi aldri vil kunne få på noen annen måte.

Gud kan bruke motgang for å lede oss. Gjennom at vi plutselig opplever problemer, blir vi nødt til å bevege oss videre. I stede for å stå på stede hvil å gjøre som vi alltid har gjort, må vi ta avgjørelser og valg som tar oss videre. Gud vil gi oss råd og vink om hva som er rett og godt. Se Ordspr.3:5-7 og Jes.30:19-21

Motgang kan bli brukt av Gud for å teste oss. Når vi blir satt under press og kommer til enden av oss selv, vil hvem vi er komme tydelig fram. Ønsker vi å gjøre det rette og ære Gud, eller ønsker vi bare at det tar slutt og at vi igjen føler oss komfortable? Hva avslører motgangen om hvem vi virkelig er? Se Jak.1.2-4, Mal.3:3 og Jes.48:10-11

Motgang kan gi Gud mulighet til å korrigere oss. Noen ganger likner vi barna mer enn vi liker å innrømme. Som foreldre er det ting vi sier våre barn ikke skal gjøre fordi det vil gjøre vondt eller er skadelig, men de ”må” prøve å finne det ut på egen hånd. Noen ganger må vi voksne også prøve, og feile, for å kunne ta til oss den visdom og rettledning Gud har prøvd å dele med oss (men som vi ikke ville høre på). Se Sal.119:71 og Heb.12:5-11

Gud kan bruke motgang for å beskytte oss. Det er to sider ved dette jeg skal nevne kort. Det ene er at det å ikke bli forfremmet, ikke få status og ære, ikke få lønnspålegg og annet kan bevare oss fra å bli stolte og selvrettferdige (tror vi har klart det selv). Vi blir bevart ydmyke og lydhøre overfor Gud og andre. For det andre kan det hindre oss fra å oppleve større smerte og alvorligere konsekvenser i ettertid. Ett enkelt og kort eksempel på det er en gang guttene og jeg var på reise. En av guttene måtte plutselig på do og det kun kort tid etter forrige stopp. Lite glad siden vi allerede hadde brukt 4 timer på en 2-timers strekning (vegarbeid, omkjøringer oa) stopper jeg. Jeg blir enda mindre blid når is-lysten plutselig kommer sterkt over guttene. Vi tar en is hver og ca 10 minutter senere fortsetter vi ferden. Etter nye 20 minutter kommer enda en omkjøring. Noen minutter senere hører jeg på radioen om to bilulykker, en i hver av de to større tunellene vi skulle til å kjøre gjennom. Hadde vi ikke tatt det stoppet med do og is, hadde vi mest sannsynlig vært veldig nær eller midt oppi det hele. Motgang kan være Guds måte å beskytte oss på. Se 1.Mos.50:20, Matt.6:13 og Rom.8:28

Gud bruker motgang for at vi skal bli mer likedannet Kristus. Hvis vi håndterer motgang rett, er det både karakterbyggende og trosstyrkende. Gud er mer interessert i vår karakter enn at vi alltid føler oss komfortable. Les sitatet av Stanley en gang til, se også Rom.5:3-4, 2.Kor.1:3-7 og 1.Pet.5:8-10

Siste punkt jeg skal nevne her er at motgang knytter Kristi legeme sterkere sammen. Gjennom at vi tar del i hverandres prøvelser og lidelser, blir vi sterkere knyttet sammen. Vi utvikler en omsorg og kjærlighet for hverandre som er dypere og mer altomfattende enn det fellesskapet vi delte i gode tider. Se 2.Kor.7:5-7, 1.Joh.4:7-21 og 1.Kor.12:12-26

Vi må gjennom mørket noen ganger for å lære at Gud vender alt til noe godt og at vi blir dypere grunnfestet i troen gjennom prøvelser. Der og da er det lite behagelig, men i etterkant er velsignelsene og gledene både nyttige og gode. Gud bruker både medgang og motgang til å forme oss. I stede for å ta avstand fra all motgang, burde vi heller ta en liten pause og spørre Gud; Er det noe du vil fortelle meg eller lære meg? Gud ønsker å bruke motgangen du møter i livet til noe godt, vil du la ham gjøre det?

av

Derfor og fordi

Vi leser ofte Bibelen for fort og uten å helt ta oss tid til å reflektere over hva vi egentlig leser og hva det betyr for oss i vår hverdag. Hva mange av oss er heller ikke flinke nok til er å stoppe opp og tenke over de enkelte ords betydning og hva de viser til.

Her er to ord du bør holde øyne og hjerte åpne for. Neste gang du leser dem, se hva de peker på og hvilken sammenheng de står i.

1. Derfor
Hver gang du leser order derfor, bør du stoppe opp og tenke:
Hva står derfor der for?

2. Fordi
Ofte leser vi at det gikk bra med noen, mens for andre gikk det ikke like godt. Som eks. at den som fortsetter i synd vil oppleve at Gud trekker seg bort eller at den som vandrer i ydmykhet og lydighet vil bli velsignet. Når du leser fordi, se hva det viser til. Er det noe bra, ta lærdom og husk hva du bør gjøre. Er det noe negativt, ta lærdom og husk hva du ikke skal gjøre.

Her har du noen vers du kan begynne med. Når du tenker mer konkret over dem, ser du noe du ikke har merket deg tidligere?

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. (Fil. 3:12)

De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. (Rom.1:28)

For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. (Rom. 4:21-22)

av

å bli lest av Bibelen

La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme.
Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv.
Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
(Sal. 119: 80, 93, 102, 105)

Julaften i fjor satte jeg i ett lite rop da jeg fikk den ene pakka i hånda. Med et stort smil sier jeg entusiastisk «Jeg har fått den nye Bibelen!» og jeg er bare så glad! Så smiler jeg og sier «jeg burde kanskje åpne pakka og se om det er det!». Og gleden blir ikke mindre når jeg åpner og ser at jeg hadde rett, jeg hadde fått den nye Bibelen. Den ble holdt på og luktet på flere ganger i løpet ukene som kom. Det er noe spesielt med å bla i en ny bibel og kjenne ny-lukta som sitter i.

Den er ikke blitt så mye lest i som jeg ønsket, det er fordi formen ikke har tillat særlig lesing det siste året/halvannet, men noen brev og endel andre steder er jeg kommet gjennom. Men det viktigste er ikke at jeg leser masse, det viktigste er at jeg får tatt til meg litt av Guds Ord og lar det virke i meg. Viktigere enn at jeg leser Bibelen, er det at jeg lar Bibelen få lese meg.

Lar jeg Guds Ord få forme mine tanker, holdninger og mitt liv i det lange løp? Eller håper jeg kun å finne litt småsnacks som kan ta meg gjennom den enkelte dag og den enkelte utfordring? Det siste er også viktig, men vi kan ikke bygge troslivet på ett plukk her og ett plukk der, vi trenger hele Guds Ord og vi trenger å la Ordet få lyse på oss, vurdere oss og forme oss.

Hva med deg? Bare leser du Bibelen eller lar du også Bibelen lese deg?

av

Hvem behage?

Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter. (1.Tess.2:4) -se også Gal.1:10

Det er ikke ukjent at enkelte predikanter pakker Guds ord inn i bomull for å ikke støte noen. «Vi må være litt rund i kantene så ingen tar anstøt» har blitt uttalt flere ganger. Og vi er ikke bedre i vår egen hverdag, vi prøver å være litt forsiktige og gå rundt grøten slik at evangeliet blir lettere for andre å akseptere.

Ved å gjøre dette forkynner vi ikke den hele og fulle sannhet, vi vanner ut evangeliet. Evangeliet er en kraft til frelse når det forkynnes i sin helhet, men hva skjer med det når vi vrir og tvister det til slik  at alle skal kjenne seg igjen og samtidig aldri føle seg støtt av noe? Er det da Guds frelsende evangelium vi forkynner?

Vi skal ikke springe rundt å sende folk til helvete, men vi skal våge å si det som det er. Synd skiller menneskene fra Gud og Jesus er den eneste veien til Gud. Det er ved å akseptere det verk Jesus gjorde du kan bli frelst og komme til himmelen.

Mange vil si det er ett hardt og brutalt budskap og at vi stenger mange mennesker ute ved å si det slik. Skal ikke kristne elske alle da? Jo vi skal, men det betyr ikke at vi skal akseptere alle slags meninger, holdninger og livsstiler. Hva vi skal leve  og forkynne utfra, er sannheten i Guds Ord, og det sier at det er bare Jesus som kan frelse.

Når du forteller andre om Gud, våger du å si det som Guds ord forteller det? Eller er du mer opptatt av å ikke støte (=behage) mennesker og dermed både pakker evangeliet inn i bomull og kutter kanter for at det skal fremstå som mer spiselig?