motgang

av

Det har tjent til evangeliets fremgang

Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet. (Fil.1:12)

Paulus forteller her de kristne i Fillippi at alt hva som har hendt ham har tjent til evangeliets fremgang. Dette skriver Paulus mens han sitter fengslet i Roma, og han minner de kristne om at hva de har hørt om hans opplevelser ikke skal gjøre dem bekymret eller nedtrykte.

Mange kjenner Paulus sitt liv og det var ikke en dans på roser, men Paulus vet at alt tjener til det gode. All den motgang og motstand han har møtt, all den lidelse og alle prøvelser han har måtte utholde, alle skibbruddene, all pisking og steining, all den hån og plaging, all nød og mangel, alt som har hendt Paulus har tjent til evangeliets framgang.Akkurat som der han satt i lenker i Rom, alle visste han var i lenker for Kristi skyld.

Paulus visste fra første stund at det ville bli ett liv fyllt med mange prøvelser og harde tak og de siste årene hans opplevde han at Ånden talte til han i by etter by, og at det var varsler om lenker og forfølgelse. Vi leser i bl.a. 1.Tess.3.4 at Paulus minner de troende om at han allerede på forhånd sa til dem at han ville møte motgang.

Paulus tok ikke avstand fra prøvelse, han omfavnet det som ett tegn på sann frelse. Den sanne troende vil møte motgang i denne verden, den sanne troende vil oppleve motgang, forfølgelse og prøvelse. Paulus så ikke på det som noe unaturlig, som en mangel på tro eller ett tegn på manglende gunst og velvilje hos Herren. Det å bli forfulgt og oppleve prøvelser var for han en helt naturlig del av troen.

I dag kan vi høre at hvis ikke alt er fint og flott er vi sikkert på feil plass eller har noen uting i livet vi må rette opp i, men det er langt fra sannheten. Jesus selv sa at hadde de forfulgt ham, ville de også forfølge oss. Det er ikke noe unaturlig i at kristne møter prøvelser og motgang, det er unaturlig å prøve å unngå det. Vi er i denne verden men ikke av den, selvfølgelig vil vi oppleve trengsler, prøvelser og motgang når vi står oppreist og faste i troen på Jesus. Vi er i skuddlinjen for denne verdens fyrste. Og det er ikke bare for mennesker som Paulus, enhver troende som har bestemt seg for å følge Jesus, koste hva det koste må, vil oppleve dette.

Vi avslutter med noen vers fra Salme 34 som kan bringe trøst, håp og styrke til deblant oss som opplever at nå raser det på mange kanter.

  • Mange ulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle. (v 20)
  • Herrens øyne følger de rettferdige, hans øre lytter til deres rop. (v 16)
  • Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte, han frelste ham fra alle trengsler. Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham. Han frir dem ut. (v 7-8)
  • Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet. (v 23)
  • Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg. (v 5)
av

Gud kan

  Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene. (Sak. 4:6)

Hva trenger du i livet som du ikke klarer å få til selv? Har du lenge strevd med en synd som henger fast og uansett hva du gjør så ramler du tilbake i det? Er hjertet tungt av sorg fordi du opplever vanskelige tider i familie og hverdag? Er du frustrert fordi du gjør så godt du kan, men det blir aldri godt nok for andre? Er det mismot eller depresjon du kjemper med og mot? Uansett hva det er, jeg vil oppfordre deg til å slutte å prøve alene.

Det er mange ting, opplevelser, følelser, synd og annet som vi ikke kan ta i tu med i egen kraft, men likevel så fortsetter vi å prøve i egen kraft og med egen innsikt, og vi fortsetter å gå på trynet. Det er bare pyton og vanskelig, og jo lenger det varer jo mer nedtrykte blir vi og håpløshet og mismot kryper inn.

Uansett hva du kjemper med og mot, jeg ble minnet av Gud om å dele dette med deg:

Slutt å kjemp alene.
Klyng deg til meg og jeg vil hjelpe deg.
Det som er umulig for deg, er fullt ut mulig for meg.
Stol på meg, jeg vil gjøre det.
Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene.

av

i skyggen av dine vinger

Når hjertet er fullt av smerte og tårene triller ned ditt kinn,
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når motgang deg møter og sinnet blir tynget av mismot
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når ondskapen snakker og ordene rammer
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn.

Når vennene svikter og du ensom står igjen
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når døden deg rammer og tomheten ruver
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når alt rundt deg raser og livet forandres
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Gud, jeg roper til deg, du som svarer. Vend øret til meg og hør mine ord!
Vis din underfulle miskunn! Du frelser dem som flykter fra fiender
og søker tilflukt ved din høyre hånd.
Vokt meg som din øyensten, skjul meg i skyggen av dine vinger
for lovløse som plyndrer meg, for dødsfiender som omringer meg.
(Sal. 17:6-9)

av

Vær med og hjelp de som lider nød

Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)

«Vær med og hjelp de hellige som lider nød» setter fokus på to ulike typer handlinger. Ved første øyekast er det lett å lese det som: Vær med å hjelp som i å gi en hjelpende hånd når noen er i nød eller er i behov av hjelp. Ser vi derimot tydeligere etter, ser vi at det er faktisk to ulike typer handlinger som nevnes.

  • Vær med og
  • Hjelp

Det er snakk om både en omsorgsside og en praktisk side i forhold det å hjelpe de som lider nød. Vi ikke bare oppfordres til, men vi pålegges, å dele hverandres byrder og å gå sammen gjennom det vonde. Vi skal være med den som lider i dennes lidelse. Det betyr at vi må høre på tanker og frustrasjoner, dele tårer og sorg, og vi må være deres støtte å lene seg til og skulder å gråte på. Samtidig skal vi bringe håp og trøst inn i deres nød gjennom vår omsorg og gjennom å peke på Gud. Det skal med andre ord også utvises omsorg gjennom å involvere seg og ikke kun ved å gi en liten praktisk eller økonomisk håndsrekning slik vi fort tenker.

Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. (Rom12:15)

Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. (Gal.6:2)

av

Ettertiden vitner om Guds trofasthet

Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. (Sal.77:12)

Midt i prøvelse, smerte og lidelse kan vi oppleve at vi ikke kjenner Gud er nær, vi føler oss ensomme og forlatte. I de stunder er det viktig å huske at Gud har sagt han aldri vil svikte oss eller forlate oss. Kan vi ikke se Guds hånd virke i våre liv, må vi stole på hans hjerte. Gud er trofast og han bærer oss igjennom.

Ettertiden vil ofte vise dette. Når vi er kommet igjennom og ser tilbake, kan vi se Guds fingeravtrykk over hele vårt liv, vi kan se at hans sterke armer bar oss da vi ikke klarte mer selv. Gud gav oss styrke nok til å fortsette ett skritt og en dag til, Gud gav oss oppmuntring og trøst nok til å tåle all smerten, Gud gav oss glede nok til å tåle sorgen, Gud gav oss kjærlighet nok til å tåle avvisning og bedrag. Gud gav oss alltid hva vi trengte for å klare den enkelte dag og natt, vi så det bare ikke der og da. Ettertiden vil alltid vitne om Guds trofasthet.

Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kjærlighet. Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelseløste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem… (Jes.63:7-9)