styrke

av

forberedelse for større ting

Men om du søker Gud og ber Den veldige om nåde, om du er ren og rettskaffen, så vil han våke over deg og gjenreise din rettferds bolig. Din begynnelse var liten, men slutten blir stor. (Job 8:5-7)

Jeg hadde vært en innmari dårlig boksetrener hvis jeg hadde gått ut på gata, plukket ut en mann som jeg syntes så ut til å kunne slå fra seg og tåle noen trøkk og hevet han rett inn i ringen med en av de beste som er. Det er ikke slik man gjør det. For i det hele tatt å få lov til å møte noen i ringen, må du ha møtt på trening og også fått inn noe av det grunnleggende. Det er heller ikke slik at man begynner mot de beste, man begynner mot dem på nesten samme nivå. Helst litt jevnt, men samtidig ingen ulempe at de er litt bedre slik at man har noe mer å bryne seg på og strekke seg mot.

Endel kristne tror at det er bare å hoppe inn i ringen og kjempe mot hvem som helst. De tror at fordi de nå kjenner Jesus kan de overvinne hvem som helst og hva som helst, men det er ikke helt slik… Jesus i oss er sterk nok til å besiere hvem og hva som helst, men vi trenger å bli grunnfestet og styrket i Gud. Vi trenger en større kunnskap, innsikt og erfaring med hvem Gud er, hans plan, vei og hjerte og også om hvem vi er i Kristus, vi trenger å bli trenet.

Gud lar oss gå gjennom motganger og prøvelser bl.a. for å trene oss for noe større som ligger fora. Hvis vi skal ha mulighet til å klare de kamper og utfordringer som kommer en dag der framme, er det nå vi må slipes, formes og styrkes. Det nytter ikke å bare hoppe inn i ringen uten ordentlige forberedelser.

La oss ta den tenkte boksekampen igjen. Jeg har en mann som er forholdsvis god, men med større potensiale i seg, og jeg har ordnet en kamp om to måneder med en som er hakket bedre når det gjelder å få inn slag og i å bevege seg kjapt i ringen. Hva gjør jeg? Sier jeg til mannen min at jeg har ordnet kamp, møt opp dagen før til bilder og promotering og husk passende klær? Eller legger jeg ett hardt treningsprogram, kjører inn sunn kost, hvile og noen få, givende og lystfylte opplevelser?

Jeg måtte ha gjort det siste hvis jeg ville han skulle ha sjanse til å vinne. Jeg måtte ordnet trenings-motstandere som var litt flinkere, som kunne utfordre litt mer. Jeg måtte ha passet på variert trening så det ikke ble unødige belastningsskader og strekker, jeg måtte passet på rett beskyttelse i det som kan bli potensielt skadelig. Øvelser, trening og utfordringer som forbereder mot den virkelige kampen.

Gud sender oss ikke ut i kamp uten å forberede oss. De kamper vi nå står i, er vi tidligere blitt trenet for. De kamper vi nå står i, er trening for noe som kommer senere. Gud former, renser og styrker oss så vi senere kan få stå i større ting. Både større oppgaver og det å være fylt med mer av Gud og hans kraft, men også større utfordringer og prøvelser. Gud vet at det blir tøffere der framme og han vet akkurat hva vi vil møte, og dette forbereder han oss for. Vi skjønner kanskje ikke i dag hvorfor vi opplever hva vi gjør eller hvorfor vi må igjennom hva vi må, men Gud vet. Har Gud tillat det inn i våre liv så er det en evig og gudgitt hensikt med det, og har han tillat det inn i våre liv, vil han også gi oss alt vi trenger for å stå støtt igjennom.

av

Det har tjent til evangeliets fremgang

Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet. (Fil.1:12)

Paulus forteller her de kristne i Fillippi at alt hva som har hendt ham har tjent til evangeliets fremgang. Dette skriver Paulus mens han sitter fengslet i Roma, og han minner de kristne om at hva de har hørt om hans opplevelser ikke skal gjøre dem bekymret eller nedtrykte.

Mange kjenner Paulus sitt liv og det var ikke en dans på roser, men Paulus vet at alt tjener til det gode. All den motgang og motstand han har møtt, all den lidelse og alle prøvelser han har måtte utholde, alle skibbruddene, all pisking og steining, all den hån og plaging, all nød og mangel, alt som har hendt Paulus har tjent til evangeliets framgang.Akkurat som der han satt i lenker i Rom, alle visste han var i lenker for Kristi skyld.

Paulus visste fra første stund at det ville bli ett liv fyllt med mange prøvelser og harde tak og de siste årene hans opplevde han at Ånden talte til han i by etter by, og at det var varsler om lenker og forfølgelse. Vi leser i bl.a. 1.Tess.3.4 at Paulus minner de troende om at han allerede på forhånd sa til dem at han ville møte motgang.

Paulus tok ikke avstand fra prøvelse, han omfavnet det som ett tegn på sann frelse. Den sanne troende vil møte motgang i denne verden, den sanne troende vil oppleve motgang, forfølgelse og prøvelse. Paulus så ikke på det som noe unaturlig, som en mangel på tro eller ett tegn på manglende gunst og velvilje hos Herren. Det å bli forfulgt og oppleve prøvelser var for han en helt naturlig del av troen.

I dag kan vi høre at hvis ikke alt er fint og flott er vi sikkert på feil plass eller har noen uting i livet vi må rette opp i, men det er langt fra sannheten. Jesus selv sa at hadde de forfulgt ham, ville de også forfølge oss. Det er ikke noe unaturlig i at kristne møter prøvelser og motgang, det er unaturlig å prøve å unngå det. Vi er i denne verden men ikke av den, selvfølgelig vil vi oppleve trengsler, prøvelser og motgang når vi står oppreist og faste i troen på Jesus. Vi er i skuddlinjen for denne verdens fyrste. Og det er ikke bare for mennesker som Paulus, enhver troende som har bestemt seg for å følge Jesus, koste hva det koste må, vil oppleve dette.

Vi avslutter med noen vers fra Salme 34 som kan bringe trøst, håp og styrke til deblant oss som opplever at nå raser det på mange kanter.

  • Mange ulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle. (v 20)
  • Herrens øyne følger de rettferdige, hans øre lytter til deres rop. (v 16)
  • Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte, han frelste ham fra alle trengsler. Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham. Han frir dem ut. (v 7-8)
  • Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet. (v 23)
  • Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg. (v 5)
av

Troens ildprøve

Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1.Pet.1:6-7)

Jeg satt og leste litte granne og det var versene i 1.Pet.1:6-9 som var stundens vers. Jeg forstod ikke helt hvorfor de versene kom så tydelig fram på siden der og da, men det måtte jo være noe?

Minutter før hadde jeg sendt avgårde en mail til en herlig venninne. Jeg takket for omtanke og forbønn, fortalte litt om hverdagen hos oss og sa at uansett hva vi møter vil Gud gi oss styrke til å klare den enkelte dags prøvelser og utfordringer. Så lurte jeg på hvordan hun egentlig hadde det, for det var noe som ikke helt stemte.

Jeg så ikke sammenhengen med hva jeg hadde skrevet og hva jeg der og da leste, men jeg vet bare at Gud ledet meg til å nevne: Som dine dager er, skal din styrke være (5.Mos.33:25b)

Det tar ikke mange minuttene før neste mail kommer inn og jeg leser at hun tok eksamen for noen uker siden, hun mistet tanten sin dagen derpå og nå hadde hun fått bekreftet at kreften var tilbake. Hun har tidligere kjempet mot kreft og vunnet, nå var det på det igjen. Hun uttrykker håp og tro, som hun sa: Jeg vet at Gud kan helbrede meg igjen.

Jeg blir sittendes litt lamslått, jeg hadde jo følelsen av at det var noe, men dette? Kjære Gud, gi henne styrke. Gud, send din legedom. Gud hjelp henne å stå sterkt i troen under denne ildprøven.

Troens ildprøve… Verset sier at troen vår må prøves og at det skjer gjennom vanskelige ting og tider. Det er ikke i de gode tidene at vi slipes og renses mest, men når motgang kommer vår vei. Det kan være sykdom og ulykker, økonomisk vanskelige tider, tap av jobb og status, problemer i familien og mye annet.

Hva enn du møter av utfordringer i din hverdag og i ditt liv, er det en mulighet til å stole enda mer på Guds trofasthet og til å la hva som skjer bringe deg nærmere Gud. I det vonde skaper Gud noe flott og vakkert, gjennom ilden blir vi renset og vil skinne klarere av Herrens herlighet. Som det kjente utsagnet: Når livet tvinger deg i kne, er du i rett posisjon til å be!

Velger vi å stole på Gud og klynge oss til hans styrke og hans løfter, vil motgang og prøvelser ikke knekke oss, de bli snudd og brukt til noe godt og vakkert. Gud sier at uansett hva vi møter vil han ikke forlate oss eller svikte oss, han er alltid trofast og slipper oss ikke.Om du ikke skjønner hvordan du skal håndtere dine prøvelser, så velg å stol på Herrens løfte om at han er med deg.

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
(Jes. 41:10)

av

i ildovnen

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»(Daniel 3:16-18)

Daniels tre venner var gudfryktige menn som ikke ville ta del i den omliggende verdens gudedyrkelse av mennesker. De ville ære og tjene Gud alene, og dette førte dem i en posisjon der de stod foran kong Nebukadneser og fikk valget: Tilbe statuen eller bli kastet i ildovnen. Mennene er faste i troen, men viktigere, deres hjerter er grepet av ærefrykt for Herren og i trofasthet mot deres Gud, nekter de å bøye seg for andre. Kong Nebukadneser blir rasende og befaler mennene sine å varme opp ovnen sju ganger mer enn normalt, når de jødiske mennene kastes i ovnen, er det så varmt at soldatene som førte dem fram øyeblikkelig dør av varmen. Men det utrolige skjer foran kongens øyne, mens hans menn døde momentant, ser han at de tre unge mennene ikke dør. De går rundt omkring i den ekstreme varmen, og det er en fjerde skikkelse der med dem, en som ser ut som en gudesønn.

Også i dag blir troende prøvd og testet på deres tro og overgivelse til Herren. Det kan være fristelser som lokker, eller tilbud om lett vinning, det kan være moralske dilemmaer eller det å stå fram med sannheten når andre vil du skal tie. Det kan være at det er snusk på arbeidsplassen og du får beskjed om å «justere» noen beløp i budsjettet hvis du ønsker den forfremmelsen. Eller kanskje er det mange som sier at det er ikke noe galt i å bare tenke på seg selv og bruke mye penger på glede og forlystelse når man tross alt har jobbet hardt for det. Det er også ett uttrykk jeg hører endel bruke: «Det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse», og jeg kjenner det vrir seg i meg hver gang jeg hører det. For da vet jeg at de som sier det synes endel regelverk er tunggrodd og at de selv tar snarveier og ikke ser det som nødvendig og godt å følge gjeldende regelverk. Og greit nok  kan det være tunggrodd, men er det riktig av en troende å ta disse snarveiene? Vil ikke Gud ære oss og hjelpe oss hvis vi velger rett i stede for lett?

Vi møter ofte utfordringer i hverdagen der vår tro stilles på prøve og vi utfordres til å ta avgjørelser. Vil vi handle i ærefrykt for Herren eller vil vi velge letteste veien ut? Rett eller lett?

Disse tidene kan enkelte ganger føles som en ildovn, men akkurat som Jesus ikke lot de tre jødiske mennene være alene i ildovnen, vil han ikke la oss være alene. Akkurat som Jesus kom og var sammen med dem, trøstet dem og styrket dem, vil han komme og være sammen med oss også. Men det er en ting vi bør ta til hjertet og grunne over: Jesus kom fordi de valgte å ære Gud ved sine liv og valg, fordi de valgte å leve rett i stede for lett. Tar vi de samme valgene, uansett hvor vanskelig det er og uansett hva slags situasjoner vi kan havne i på grunn av det, kan vi være sikre på at Gud vil komme til oss og være med oss gjennom tiden i ildovnen.

av

Andakt når du er sliten

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. (Jes.55:1-2)

Her en dag var dette ett av søkeordene som henviste noen til bloggen. Jeg kjente hjertet sank litt da jeg leste det. Ikke fordi de kom hit (jeg ba Gud om at de må ha funnet noe til styrke og oppmuntring) men fordi jeg vet hvor vondt det er å være sliten. Jeg vet hvordan det er å gå gjennom år med tøffe tak og en kropp som ikke fungerer. Og jeg vet at det er ikke alltid så mye man kan si som hjelper… ofte er en klem, en klapp på skuldra og en «jeg forstår» noe av det beste man kan få. Å få ett lass med bibelvers listet opp hjelper ikke alltid så mye, og det er ikke alltid den beste fremgangsmåten heller.

Hva jeg tenkte på igjen er hvordan kong David ivaretok de av mennene sine som var så slitne at de ikke orket mer, han lot dem bli igjen der de var og så dro kongen og de mennene som fortsatt hadde styrke igjen ut i kamp. De vant og da det var tid for å dele «byttet» ville ikke de kjempende dele med de hvilende, men kong David sier at de som passer forsyningene har like stor del av seieren og byttet skal deles likt. Kong David forstod at mennene var utslitte og han tok hensyn til det, men han visste også at det var trofast menn som hadde kjempet hvis de kunne (se 1. Sam..30).

Og jeg tenker på hvilket flott bilde dette er av hvordan Gud kjemper for oss også. Når vi ikke orker, vil Gud- og de av våre søsken som har styrke- stå i kampen. Vi som er slitne skal få lov å hvile og finne nye krefter. Jeg tenker også på hvordan Jesus tok med seg disiplene avsides for at de skulle få være alene sammen og hvile etter de hadde vært ute på «misjonsoppdrag»(Luk.9:10). Gud vil ikke vi skal slite oss ut i tjenesten eller at livet og dets utfordringer skal slite oss ut, han vet at vi har behov for hvile.

Samtidig er det viktig at vi tar en grundig kikk på eget liv. Hva er det som gjør meg så sliten? Er det at jeg har for mange oppgaver og er med på for mye? Hvis det, hva kan kuttes ned på? Er det at familien har en for hektisk hverdag med for mange aktiviteter? Kanskje må det en begrensning til og barn og voksne må velge hva de helst vil holde på med? Er det utfordringer som egen sykdom, familiemedlemmers sykdom eller annet, må man ta hensyn til de begrensninger det gir, og også være villig til å motta hjelp fra andre. Selv om det er ting som vi kan gjøre for å lette hverdagens byrder og belastningen på oss selv, vil vi også møte tider der ting bare er tungt, vanskelig og vondt.  Bruk tiden din vist, ikke bare på det som tapper for krefter, men også på lek og moro. Uansett årsak til at du er sliten og har det tungt, vit at det er hvile og hjelp hos Jesus.

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11:28)