Andakt når du er sliten

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. (Jes.55:1-2)

Her en dag var dette ett av søkeordene som henviste noen til bloggen. Jeg kjente hjertet sank litt da jeg leste det. Ikke fordi de kom hit (jeg ba Gud om at de må ha funnet noe til styrke og oppmuntring) men fordi jeg vet hvor vondt det er å være sliten. Jeg vet hvordan det er å gå gjennom år med tøffe tak og en kropp som ikke fungerer. Og jeg vet at det er ikke alltid så mye man kan si som hjelper… ofte er en klem, en klapp på skuldra og en «jeg forstår» noe av det beste man kan få. Å få ett lass med bibelvers listet opp hjelper ikke alltid så mye, og det er ikke alltid den beste fremgangsmåten heller.

Hva jeg tenkte på igjen er hvordan kong David ivaretok de av mennene sine som var så slitne at de ikke orket mer, han lot dem bli igjen der de var og så dro kongen og de mennene som fortsatt hadde styrke igjen ut i kamp. De vant og da det var tid for å dele «byttet» ville ikke de kjempende dele med de hvilende, men kong David sier at de som passer forsyningene har like stor del av seieren og byttet skal deles likt. Kong David forstod at mennene var utslitte og han tok hensyn til det, men han visste også at det var trofast menn som hadde kjempet hvis de kunne (se 1. Sam..30).

Og jeg tenker på hvilket flott bilde dette er av hvordan Gud kjemper for oss også. Når vi ikke orker, vil Gud- og de av våre søsken som har styrke- stå i kampen. Vi som er slitne skal få lov å hvile og finne nye krefter. Jeg tenker også på hvordan Jesus tok med seg disiplene avsides for at de skulle få være alene sammen og hvile etter de hadde vært ute på «misjonsoppdrag»(Luk.9:10). Gud vil ikke vi skal slite oss ut i tjenesten eller at livet og dets utfordringer skal slite oss ut, han vet at vi har behov for hvile.

Samtidig er det viktig at vi tar en grundig kikk på eget liv. Hva er det som gjør meg så sliten? Er det at jeg har for mange oppgaver og er med på for mye? Hvis det, hva kan kuttes ned på? Er det at familien har en for hektisk hverdag med for mange aktiviteter? Kanskje må det en begrensning til og barn og voksne må velge hva de helst vil holde på med? Er det utfordringer som egen sykdom, familiemedlemmers sykdom eller annet, må man ta hensyn til de begrensninger det gir, og også være villig til å motta hjelp fra andre. Selv om det er ting som vi kan gjøre for å lette hverdagens byrder og belastningen på oss selv, vil vi også møte tider der ting bare er tungt, vanskelig og vondt.  Bruk tiden din vist, ikke bare på det som tapper for krefter, men også på lek og moro. Uansett årsak til at du er sliten og har det tungt, vit at det er hvile og hjelp hos Jesus.

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11:28)

Derfor og fordi

Vi leser ofte Bibelen for fort og uten å helt ta oss tid til å reflektere over hva vi egentlig leser og hva det betyr for oss i vår hverdag. Hva mange av oss er heller ikke flinke nok til er å stoppe opp og tenke over de enkelte ords betydning og hva de viser til.

Her er to ord du bør holde øyne og hjerte åpne for. Neste gang du leser dem, se hva de peker på og hvilken sammenheng de står i.

1. Derfor
Hver gang du leser order derfor, bør du stoppe opp og tenke:
Hva står derfor der for?

2. Fordi
Ofte leser vi at det gikk bra med noen, mens for andre gikk det ikke like godt. Som eks. at den som fortsetter i synd vil oppleve at Gud trekker seg bort eller at den som vandrer i ydmykhet og lydighet vil bli velsignet. Når du leser fordi, se hva det viser til. Er det noe bra, ta lærdom og husk hva du bør gjøre. Er det noe negativt, ta lærdom og husk hva du ikke skal gjøre.

Her har du noen vers du kan begynne med. Når du tenker mer konkret over dem, ser du noe du ikke har merket deg tidligere?

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. (Fil. 3:12)

De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. (Rom.1:28)

For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. (Rom. 4:21-22)

Skatten i leirkrukker

Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. (2. Kor.4:7)

Noen titalls ganger siden jeg startet denne bloggen har jeg hatt lyst å legge den ned. Jeg føler at det er lite vits, at det jeg gjør er så lite og smått, jeg føler at jeg er ikke god nok til å skrive, det er så mange andre som kan mye bedre, jeg føler jeg ikke kan nok om Guds Ord, jeg føler meg ikke kompetent i det hele tatt. Og likevel kjenner jeg at jeg skal dette. Selv de dagene det er hjernekræsj og ordene bare stokker seg, selv de dagene jeg ikke har vært en god mamma (mer monster-mamma enn mønster-mamma) og til og med de dagene jeg ikke er ett godt eksempel på en Jesu etterfølger kjenner jeg at jeg skal fortsette å skrive.

Hvorfor Gud velger å bruke meg til dette forstår jeg ikke, men jeg vet at Han gjør. Og jeg vet at Gud vet at jeg kan ikke dette alene. Det er for mange brister i meg, det er så mye som må fikses, det er mye jeg ikke vet eller forstår, og likevel velger Gud å bruke meg?

Jeg føler det slik i forhold til all skriving jeg gjør. Jeg føler meg ikke kompetent, men likevel gjør jeg det. For det avhenger ikke så mye av meg, men mest på han som bor i meg. Jeg kan ikke skrive ett ord som skaper forandring hos mennesker, men Gud kan puste sitt liv inn i ordene. Gud kan gjøre ordene levende og han kan nå mennesker gjennom dem. For meg er det ufattelig stort, at Gud velger en så ufullkommen og sliten og svak dame som meg til å dele sitt hjerte og sine ord med andre. Det er både stort og litt ubegripelig…

Det avhenger ikke av hvor god jeg er, men hvor god Gud er. Det er ikke hva jeg gjør som er viktigst, men hva Jesus gjorde. Gud bruker bare ufullkomne mennesker til å vitne om seg selv og vår avhengighet av ham gjør at han kan virke gjennom oss. Så om du også føler seg som ett sprukent kar, slik jeg ofte gjør, så fortvil ikke, fortsett i lydighet og vit at Guds kraft vil virke gjennom deg.

å bli lest av Bibelen

La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme.
Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv.
Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.

(Sal. 119: 80, 93, 102, 105)

Julaften i fjor satte jeg i ett lite rop da jeg fikk den ene pakka i hånda. Med et stort smil sier jeg entusiastisk «Jeg har fått den nye Bibelen!» og jeg er bare så glad! Så smiler jeg og sier «jeg burde kanskje åpne pakka og se om det er det!». Og gleden blir ikke mindre når jeg åpner og ser at jeg hadde rett, jeg hadde fått den nye Bibelen. Den ble holdt på og luktet på flere ganger i løpet ukene som kom. Det er noe spesielt med å bla i en ny bibel og kjenne ny-lukta som sitter i.

Den er ikke blitt så mye lest i som jeg ønsket, det er fordi formen ikke har tillat særlig lesing det siste året/halvannet, men noen brev og endel andre steder er jeg kommet gjennom. Men det viktigste er ikke at jeg leser masse, det viktigste er at jeg får tatt til meg litt av Guds Ord og lar det virke i meg. Viktigere enn at jeg leser Bibelen, er det at jeg lar Bibelen få lese meg.

Lar jeg Guds Ord få forme mine tanker, holdninger og mitt liv i det lange løp? Eller håper jeg kun å finne litt småsnacks som kan ta meg gjennom den enkelte dag og den enkelte utfordring? Det siste er også viktig, men vi kan ikke bygge troslivet på ett plukk her og ett plukk der, vi trenger hele Guds Ord og vi trenger å la Ordet få lyse på oss, vurdere oss og forme oss.

Hva med deg? Bare leser du Bibelen eller lar du også Bibelen lese deg?

i skyggen av dine vinger

Når hjertet er fullt av smerte og tårene triller ned ditt kinn,
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når motgang deg møter og sinnet blir tynget av mismot
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når ondskapen snakker og ordene rammer
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn.

Når vennene svikter og du ensom står igjen
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når døden deg rammer og tomheten ruver
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Når alt rundt deg raser og livet forandres
skynd deg til Gud og finn trøst i hans trygge favn

Gud, jeg roper til deg, du som svarer. Vend øret til meg og hør mine ord!
Vis din underfulle miskunn! Du frelser dem som flykter fra fiender
og søker tilflukt ved din høyre hånd.

Vokt meg som din øyensten, skjul meg i skyggen av dine vinger
for lovløse som plyndrer meg, for dødsfiender som omringer meg.

(Sal. 17:6-9)