av

Gooood morgen folkens!

Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! (Sal.118:24)

For en herlig dag! Tenk å få våkne og stå opp, tenk å få høre lyden av tassende bein og lattermilde stemmer! For en velsignelse!

For en herlig dag! Tenk å få kjenne vinden som ikke bare blåser forsiktig over kinnet, men som flytter hele sveisen mer til sides, og høre både fuglekvitter og rendråper som faller! For en velsignelse!

For en herlig dag! Tenk å kunne sette seg ned og nyte stillheten, eller hva med en sang eller salme som vekker gode følelser og tanker? Tenk å kunne lese Guds Ord uten frykt for å bli fengslet! For en velsignelse!

For en herlig dag! Tenk å lure på hva man skal ha på seg og hva man skal ha til middag. Hvor mange er det som ikke har de valgene i det hele tatt? Tenk å ha vern fra vind og regn, sol og varme? For en velsignelse!

Det er enda en ny dag og for noen vil den inneholder prøvelser og utfordringer, smerter og sorg,. Ikke alle vil klare å smile denne dagen, men noen blant oss kan. Og de som har det godt, kan hjelpe andre med å bære deres byrder, dele deres sorg, gi en støttende skulder og varmende klem. Sammen er vi sterke nok! For en velsignelse!

Hva kan du takke Gud for denne dagen?

av

Forberedelse for den uventede stormen

Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt. Jeg sier: «Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.» (Jes.46:10)

Noen ganger kan vi oppleve at vi jobber med spørsmål og tanker vi ikke forstår hvorfor. Det er ting som hele tiden kommer opp i hjertet og tankene, men det er ingenting i omgivelsene og livet som tilsier at vi skal bruke mye tid på disse tingene. Noen ganger er det tanker om hvordan vi ville handlet og/eller reagert i visse situasjoner, andre ganger er det ting i hjerte og tanker som «ryddes opp i», settes under nytt lys og med det skaper ny innsikt og visdom. Det kan være tanker om nye oppgaver og nytt ansvar, men det kan også være sorgfulle temaer og følelser. Uansett hva det er, bør det ikke avvises selv om man ikke forstår hvorfor det kommer. I stede for å skyve det hele bort, er det riktig og viktig at vi inviterer Gud inn i hva som skjer. Spør om Guds lys og visdom, hjelp og vei, legedom og gjenopprettelse.

Jeg husker selv flere ganger det jobbet noe veldig i hjerte og tanker med ting jeg ikke forstod hvorfor, men da livet noen måneder senere smalt døra skikkelig hardt igjen rett i ansiktet mitt forstod jeg. I sin visdom og kjærlighet hadde Gud forberedt meg for en uventa storm. Gud hadde forberedt og formet meg så jeg skulle kunne stå fast og oppreist gjennom hva som ville komme.

Om du opplever at det er tanker eller temaer som stadig kommer opp i hjerte og tanker, inviter Gud inn i det og spør om hans lys og hjelp. Gud vil alltid gjøre hva han kan for å forberede oss på hva som ligger foran, men vi må lære å gjenkjenne hvordan Gud jobber i våre liv og selvsagt slippe han til.

Hvis du tenker tilbake, har du opplevd at Gud forberedte deg for nye ting eller en uventa storm, uten at du helt forstod det før det skjedde? Hvis du har, hvorfor ikke ta deg tid til å takke Gud for hans godhet og omsomrg.
Hvis du ikke kan huske slike episoder, hva med å spørre Gud om å vise deg de gangene han gjorde dette? -for jeg er sikker på at han har gjort det!

Hvis du opplever dette akkurat nå:
Kjære Gud, du ser ditt barn og vet hva det er som jobber i hjerte og tanker. Jeg ber om at ditt lys får skinne, din visdom får slå rot og at din styrke og legedom fyller hjertet og sinnet til ditt kjære barn.Takk Gud for at vi ikke trenger å gjøre dette alene, du er her sammen med oss. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Takk Gud for din barmhjertighet og kjærlighet. Deg til ære, oss til gagn. I Jesu dyrebare navn, amen!

av

Karakter eller komfort?

«Den rettferdige holder fast på sin vei, for rene hender gir større styrke.» (Job 17:9)

Vår karakter er viktigere for Gud enn vår komfort. Det betyr at det er tider der Gud vil tillate at vi opplever prøvelser, tap og motgang, fordi Han vet det er nødvendig for at Han skal få forme sin karakter i oss. Gud gjør ikke slikt for å straffe oss, men fordi han elsker oss og ønsker å likedanne oss Kristus i enda større grad. Han vil grunnfeste oss og skape noe dyrebart i våre liv.

Det er to hovedkategorier av slike tider, det er prøvelse og det er testing. Ingen av delene føles godt ut,men begge deler vil gi langsiktige velsignelser som langt overgår det vonde og tunge vi må gå igjennom. Det kan til tider være vanskelig å skille disse to fra hverandre, fordi de likner og begge har elementer av den andre i seg. Hva vi ikke alltid tenker på er at hvordan vi oppfører oss og håndterer slike tider, sier mye til andre om oss og vår karakter.

Vi liker ikke alltid å tenke på at våre liv er ett eneste stort utstillingsvindu. Når vi sier vi er kristne og tror på Gud, vil mennesker vurdere våre liv og vår karakter på en grundig måte. De vil holde øye med deg og se om du holder dine ord, gjør ditt arbeid, hjelper andre, baksnakker eller ikke, bidrar til fellesskapet, er like opptatt av det ytre og status som andre eller om du har andre verdier. Du blir vurdert, og din karakter blir veid. Enten blir du funnet for lett fordi du ikke er annerledes eller fordi dine ord og ditt liv står veldig langt fra hverandre, eller du har tyngde med deg og får innpass fordi du har en sterk og solid karakter.

Her er tre områder du hvertfall vil oppleve å bli vurdert i (av både Gud og mennesker):
1. I motgang – er det bare «stakkars deg» eller har du fortsatt plass til andre i hjertet og livet ditt?
2. Når muligheten til lettvinte løsninger og/eller penger er der, griper du dem eller sier du nei fordi det er galt?
3. Holder du dine løfter eller er det bare tomprat med deg?

Hvis vi fortsetter å leve ærlige og redelige liv også når det koster oss noe, vil Gud lønne oss for det og vi blir stadig sterkere. Eller som dagens vers sa det: «…den som har rene hender, får stadig større styrke.» (her King James, over Bibelen 2011)

av

Gå ut i hverdagen

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj. 1:8)

Gå ut i all verden var Jesus sin formaning, og det står: Jerusalem, hele Judea, Samaria og helt til jordens ende… Det hele skulle begynne akkurat der de var for så å bre seg utover. Mens i dag ser vi at det endel ganger blir snudd helt på hodet, misjon foregår ved jordens ende og ikke i mitt egen nærmiljø.

Hvorfor vil vi helst ha det der ute i verden og holde det mer borte fra det nære? Krever det for mye av oss?

Krever det for mye å ta inn over seg andres sorg og smerte? Krever det for mye å ikke gå ut å spise men heller gi pengene til alenepappaen som sliter? Krever det for mye av min private «kosetid» å hjelpe andre? Krever det for mye å stå opp for sannheten når andre tar lett på den? Krever det for mye å ikke bli med på baktaling og uthenging av andre, men heller stå opp for andre? Er det lettere å se mellom fingrene med dårlig og urettferdig oppførsel enn å stå opp for hva som er rett og sant?

Selv om de fleste av oss er ganske stedsfaste, ser vi likevel på misjon og evangelisering som noe utenfor vår rekkevidde og for spesielt innvidde. Gud har aldri ment at vi må reise halve verden rundt for å være hans vitner, han vil vi skal være det hele tiden og for alle vi møter. Like viktig som å gå ut i all verden er det å gå ut i hverdagen.

I verset er det viktig å ikke bare se på presiseringen av steder, at vi begynner i det nære og utvider etter hvert, men enda viktigere er det å se på avklaringen som verset starter med. Hvordan skal vi klare å leve slike liv i vårt eget nærmiljø? Jo, ikledd kraft i fra det høye. Jeg må la Gud forme, farge og virke gjennom mine handlinger og ord.

Hvordan kan du vise Guds nåde, sannhet, omsorg og kjærlighet til de menneskene du ofte er sammen med?

av

Er Gud urettferdig?

Men dere forstandige, hør heller på meg: Det er langt fra Gud å være urettferdig, og fra Den veldige å gjøre ondt. Han gir oss igjen for våre handlinger, gir lønn etter gjerning. Sann mine ord: Gud gjør ikke urett, Den veldige fordreier ikke retten. (Job 34:10-12)

Tårene triller nedover kinnene mine mens jeg sier om igjen og om igjen «Du er ikke urettferdig Gud, du lønner enhver tilbake, du er ikke urettferdig, du er trofast og god». Jeg kjenner jeg er så såra og lei meg at det er vondt, for det var MIN Gud de snakket slik om. Litt tidligere hadde noen fortalt at de var lydige og hjalp noen og at de hadde tapt og gått i minus. Jeg sier at har dere vært lydige så har dere ikke tapt, det er en investering hos Gud… men det går ikke helt inn, for det kommer igjen at «jo vi har hjulpet slik vi kjente, men vi har tapt».

Tankene gikk videre til hvor langt er vi villige til å strekke oss for å hjelpe andre. Vil vi bare hjelpe når det ikke koster oss noe, eller vil vi også hjelp når det krever og koster mye? Vil vi gi opp ferie for å hjelpe andre? Vil vi gi slipp på søvn for å høre på noen som sliter? Vil vi gå en mil ekstra når det er nødvendig? Eller vil vi bare hjelpe andre så lenge det ikke krever for mye? Er vår komfort viktigere enn lydighet og hjelpsomhet?

Hvis Gud kaller oss til å hjelpe noen kan vi være sikre på at det vil bli gitt tilbake i rikt mål. Det er ikke sikkert at hva vi sår inn i andre sine liv kommer tilbake i samme form som vi gav, men det er sikkert at det vil gi mer tilbake enn hva vi gav. Sår du ett korn får du mer enn ett korn tilbake, det samme med ett eplefrø, det gir ikke bare ett eple tilbake. Det som såes gir alltid mange ganger mer tilbake.

Føler du at du får mye mindre tilbake enn det du gir ut? Synes du at Gud er urettferdig?

For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. (Heb.6:10)