Gud vil gi deg ord å dele

Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.» (2. Mos. 4:12)

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på mennesker mens de snakker og lurt på hva jeg skal si. Der og da har jeg sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jeg har sittet foran dataen og lest brev og kommentarer og sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Veldig ofte er jeg rådvill og vet ikke hva jeg skal si eller skrive. Jeg ser og hører at det er behov for oppmuntring, trøst, ord til ettertanke eller annet, men selv er jeg skål tom.

Helt sant.

Jeg har ofte hørt at «men du vet jo alltid hva du skal si/skrive», men det er ikke sant. Det er sjeldent jeg har glupe innfall som jeg vet er rette for det øyeblikket, jeg blir oftest veldig liten og avhengig av Guds ledelse og hjelp.

Har du vært i de situasjonene?  De øyeblikk der du står og vet at den andre forventer et svar av deg ganske snart men så har du har ingen aning om hva du skal si? Det kan være i forbindelse med vanlige hverdagslige handlinger, det kan være mennesker i nød, det kan være mennesker som lurer på noe i forhold til Gud og Jesus, det kan være du må forsvare troen din eller mye annet. Uansett hva den spesifikke situasjon er, er dilemmaet det samme: Hva skal vi svare/si/skrive?

Verset som er brukt i dag er ord Herren selv taler til Moses. Moses er ikke en mann av de mange og dype ord, han føler seg ganske forkommen og ute av stand til å fullføre det kall Gud akkurat har gitt ham. Gud gir et løfte om at Han selv skal både gi Moses de rette ord og Han skal lære ham hva han skal si.

I Luk. 12:11-12 sier Jesus noe av det samme til disiplene. Når de fremstilles for styresmakter og andre skal de ikke bekymre seg for hva de skal si, men Den Hellige Ånd vil gi dem ord å tale.

Jeremia opplever å bli kalt til profet mens han er ganske ung. Han føler seg ikke i stand til å stå i den oppgave han har fått og han er usikker på hva ha skal si. Gud sier klart og tydelig at han skal ikke si han er for ung, han skal konsentrere seg om å lyde Herren og de ord han får å dele skal han dele. (se Jer. 1:6-7).

Gud er tydelig i Bibelen på at han vil gi oss ord og dele og at Han vil lære oss hva som er riktig å si. Det som også er viktig å huske er at det er ikke våre egne kloke ord som skaper forandring og forvandling, det er kun de ord som går ut fra Gud selv og som Han puster liv og kraft inn i som har makt til å berøre og forvandle menneskers liv og omstendigheter. Våre ord kommer til kort men Guds ord kan skape forandring av evig verdi.

Nettopp det siste, at det er bare Guds ord som kan skape forandring av evig verdi, gjør at jeg mange ganger er usikker på hva jeg skal si/skrive, for jeg vet at det er ikke mine ord de trenger, det er Guds ord. Og da er det godt å vite hvilke fantastiske løfter Gud har gitt oss. Gud vil gi oss ord å dele. Når vi ikke vet hva som er riktig og si og vender oss til Herren med bønn om hjelp, vil vi oppleve å kunne gi ord i rette tid.

Gud vil lønne generøsitet

Den som hjelper den fattige, låner til Herren, som vil lønne ham for det han har gjort. (Ordspr. 19:17)

Det er enkelte temaer som behandles flere ganger fra ulike vinkler i ordspråkene, jeg synes det er spesielt to som går igjen. Visdom som skal styrke gudsfrykten og gi hjelp til å leve et gudfryktig liv er den ene og den andre er vårt forhold til penger, økonomi og ulikheter.

Det sies flere ganger at det er bedre å være fattig og trofast og hel i sin ferd enn rik, vinglete og ufordragelig, det sies at penger ikke kan kjøpe varig lykke og at luksus og overflod ikke nødvendigvis fører til gudfryktig livsførsel. Det påpekes også klart og tydelig at det er viktig å hjelpe hverandre og dele andres byrde og nød. Vi skal ikke bare ha nok med oss selv, vi skal ta ansvar for mennesker rundt oss også.

Jesus behandler temaet om å hjelpe de som ikke har mye å gi tilbake når han snakker om dommen og om hvem som kommer inn i himmelen. Han sier at ikke alle som sier Herre Herre vil få komme inn, men de som har gjort hans vilje. Og det nevnes flere enkle handlinger som er omsorg og barmhjertighet i praksis. Et hjerte som må hjelpe andre og et liv som gjør hva det kan for å lette en annens byrde, er et hjerte og liv som er blitt formet, farget og forvandlet av Gud, det er et hjerte og liv som har flyttet fokus fra egne behov til andres behov og som i sin Fars ånd strekker seg etter å elske Gud og sin neste.

Jeg holdt på å ramle av stolen for et godt år siden da jeg snakket med noen jeg kjenner. De hadde kjent seg ledet av Gud til å hjelpe noen og de opplevde nå at det sved hardere i lommeboka enn de hadde beregnet. Det kom inn uventede utgifter og det var uhell og episoder som tømte deres kontoer fort. De lurte på om de hadde gjort feil ved å hjelpe, selv om de egentlig visste det var riktig. Jeg prøver å si at Gud visste disse tingene ville komme da han ba dem hjelpe, men nå var det opp til dem å stole på at Gud hadde kontrollen og at han ville sørge for deres behov. Den som hjelper andre vil Herren velsigne rikelig tilbake, sa jeg. Ja da skal vi få mange penger da, kom det ramlendes ut av munnen foran meg og jeg fikk hakeslipp. Jeg prøver å si at Gud ikke alltid gir tilbake i samme form som vi gav, men at vi vil få tilbake. Det gikk ikke inn der og da fordi den utfordring de stod overfor overskygget ordene jeg sa.

Gud sier at den som hjelper de fattige låner til Herren selv. Gud går så langt at han ikke bare sier det er en god gjerning, men at han selv stiller seg bak og vil gi tilbake for hva vi gav av et helt hjerte. Og Gud er trofast og sann, har han sagt det vil han gjøre det. MEN Gud vil nødvendigvis ikke gi tilbake i samme form som vi selv gav i. Gir du penger trenger det ikke være penger du får tilbake. Kanskje kan det være noe praktisk hjelp du trenger, kanskje fred i en vanskelig situasjon, kanskje ny innsikt i Guds ord, kanskje ny styrke, nytt mot…  Gud vil gi tilbake etter som han ser det best og i den tid han vet er riktigst. Men en ting er sikkert, velger du å leve et generøst liv, så kan du være sikker på at Gud vil lønne deg for det.

En trofast hjelper i nøden

Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg!
Han lar aldri den rettferdige vakle. (Sal. 55:23)

En annerledes kvelds-lesing gav ettertanke som fortsatt  runger. Etter den utvalgte bibelhistorien var lest var det størsten som bladde for å finne hva han ville. Han er innom oljekrukka som ikke ble tom, men vil ikke lese den. Så kommer ett av flere gulløyeblikk (de kom på rad den kvelden).

Men mamma, det ligner på da vi hadde en melpose som ikke ble tom. Ja, det gjør det. Vi hadde handlet litt ekstra mel på høsten og det rakk til våren selv om vi bakte og bakte, det ble faktisk ikke tomt før vi kom økonomisk ovenpå igjen (noen titalls tusen i ekstra og uforutsette utgifter tar måneder å komme seg etter). Og i denne tiden hadde vi også ei Zaloflaske som ikke ble tom, forteller jeg. I 3 måneder stod den der med 3 cm såpe i, og selv om den ble brukt mange ganger daglig, var det fortsatt like mye. Vi snakket også om fryseren som ikke ble fylt på noe særlig men som likevel ikke ble tom, selv om det var oss, en nabo-familie og en singel nabo som spiste av den. Og om da vi en fredag i samme periode oppdaget av våren virkelig var her og gutta trengte lave sko for to uker siden. Den kvelden ble noen minnet om å hjelpe oss og lørdag morgen kunne vi gå å kjøpe sko til dem. Jeg vet hvem som gjorde det, det var pappa’n til Jesus, smiler eldsten. Småtten er like enig og også svært forbauset over den Zalo-flaska, går det virkelig ann? Ja, med Gud gjør det!

Det er så i tråd med hva jeg og minsten snakket om på ettermiddagen, at gjør vi hva vi kan vil Gud sørge for hva vi ikke kan. Kan jeg jobbe, men vil ikke, er det lite vits i å be Gud om mat på bordet. Kan jeg derimot ikke, fordi helsa ikke tillater det eller jeg ikke får jobb tross anstrengelser, er det selvsagt å tro Gud vil hjelpe.

Jeg skriver om det i forhold til økonomisk forsørgelse da det var det gutta og jeg snakket om, men det gjelder i forhold til det meste. Vil vi, men kan ikke i egen kraft, kan og skal vi stole på Guds hjelp. Om det er styrke til å møte frykt, mot til å gå til noen, hjelp til å tilgi,om vi trenger legedom og gjenopprettelse, uansett hva- Gud er mer enn villig til å hjelpe oss med hva vi enn møter.

Guds råd står fast

Herrens råd står fast for alltid,
hans hjertes planer fra slekt til slekt.
(Sal. 33:11)

Vi lever i en verden som er full av forandringer, det eneste som er sikkert er at det meste er usikkert, med et vidunderlig unntak: Gud. Gud er den samme i går, i dag og til evig tid og Hans råd står fast for alltid. Gud forandrer ikke mening etter som popularitets-vindene snur og forandrer retning. Uansett hvilken retning utviklingen i verden tar og uansett hvilken vei menneskene velger, er Guds råd uforanderlige. Gud har ikke behov for å jenke på kravene eller å file bort noen kanter for at hans ord, bud og løfter skal bli mer tålbart- det er og blir som han har bestemt. Som Guds råd står fast, står hans løfter fast.

Verset sier også at hans råd er hans hjertes planer noe som minner oss om at vi kan hvile i trygghet og visshet om at det er gode ting det er snakk om. Selv om det en dag vil være en evig sluttlinje med en påfølgende dom, er det inntil den dag åpen vei til korset og tronen. Gud ønsker å være nådig og barmhjertig, han ønsker at vi skal velge det gode for oss og andre, han ønsker at vi velger Ham.

Uansett hva du møter i din hverdag, vit at Guds løfte og ønske om framtid og håp for deg er urokkelig og står fast for alltid.

Løfter for problematiske tider (3)

Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,  utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.  Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom.5:3-5)

Da er det de to siste punktene vi skal ha med for denne gangen som står for tur. Selv om det er mye uvisshet i den tid vi lever i, både på generelt plan og for enkelte blant oss også på personlig plan, så har vi en kjærlig Gud som passer på oss. Selv om han ser helheten og alle brikkene, selv om han har omtanke for alle, så ser og bryr han seg også om min (og din) lille brikke og plass.

Løfte om å bli likedannet Kristus (perfeksjonering/helliggjørelse)
Problemer, hvis vi takler dem riktig, er med på å bygge og styrke vår karakter. Tidligere har jeg snakket om at Gud kan bruke våre irritasjonsmomenter og utfordringer og skape dem om til perler. Den tingen som irriterer og frustrerer kan når den omsluttes igjen og igjen av bønn og nåde, utvikle seg til noe vakkert. Det er ikke den bristen vi har som blir mer akseptabel for oss, men det er den forvandling Gud lar finne sted i og gjennom oss som er dyrebat, det nye som vokser fram etter som vi søker inn til Gud og lar han forvandle oss.

Det er tider der vi må holde ut i bønn før vi kjenner det bryter igjennom og at vi har fått svar. Men selv etter dette kan det kreves en lengre ventetid før vi ser hva vi vet vi har fått bli virkelig i den synlige verdenen. Det at vi må holde ut i bønn har ingen ting med at vi må overtale Gud til å gi oss hva vi føler og ønsker for, det har mer med at gjennom bønn- som er fellesskap med Herren- så vil vi etter hvert ta til oss mer og mer av Guds hensikt, vei og løfter. Det er ikke vi som forandrer Guds vilje gjennom å være vedvarende i bønn, det er Gud som forandrer vår hjerteholdning, våre ønsker og vår forståelser til å samstemme mer og mer med hans hjerte og natur.

Gud har lovet å fullføre det verk han har startet og Gud vil la oss møte utfordringer som er med på å likedanne oss Kristus. Som Jesus lærte lydighet gjennom det han led, vil vi også. Som Jesus alltid opplevde at Far elsket han og var trofast, kan vi også.

Løfte om Guds tilstedeværelse
Gud vil aldri svikte eller forlate oss.
Nåden er alltid, alltid stor nok.
Som nåden frelste oss, vil den bevare oss og tilslutt vil den også ta oss hjem.
Gud gir styrke til den svake og sier til den motløse, jeg har framtid og håp for deg.

Gud holder på å gjøre sitt verk både i deg og rundt. Det kan være du ikke ser hans hånd, det kan være du ikke hører hans stemme og det kan være at du ikke skjønner hvorfor alt du opplever skjer. MEN du kan hvile i tillit til at Gud har ditt beste for øye. Ser du ikke hans hånd, så stol på hans hjerte. Hører du ikke hans stemme, så sett din lit til hans ord. Forstår du ikke prosessen Gud har deg i, hvil i tillit til at Gud har oversikten og kontrollen. Hver utfordring, hvert problem, finner sitt svar og sin løsning og Gud. Som jeg sa tidligere, hvert problem peker på/mot et Guds løfte.