hjelp

av

Overrasket av Gud

Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
Pris Gud i himmelen, evig varer hans miskunn. (sal. 136:1, 26)

Her en dag satt jeg og leste litt i Bibelen på nett. Jeg hadde slått opp i salmene, men klarte ikke samle hodet over hvor jeg skulle lese. Jeg hadde en dårlig dag med kroppen med hodeverk, svimmelhet og mye annet, og jeg kjente jeg var psykisk sliten etter de siste par ukene. Jeg hadde også akkurat snakket med ei venninne en times tid og vi var enige om at det er ting i livet som er mer enn tøft, men uansett hva vi møter er det vårt valg hvordan vi vil svare og leve.

Det er til tider veldig tungt å stå i kampen mot negative tanker og bitterhet, mot frustrasjon og tankekjør, men vi er så heldige at vi ikke er alene, vi kan søke inn til Gud etter hjelp. Og når det er ting som sitter dypt i hjertet, blir vi nødt til å søke Gud om hjelp ikke bare en eller fem ganger, men kanskje hundre og mer før vi kjenner det bryter igjennom og vi er fri fra byrden.

«Gud hjelp», sukket jeg der jeg satt, «vi trenger hjelp, du er trofast og god og jeg vet ting vil ordne seg». Jeg kikker foran meg på skjermen og bestemmer meg for å bare trykke på et kapittel.

«Gud er god», kommer det opp og jeg leser en salme som minner om Guds godhet og trofasthet.
Vilkårlig trykker jeg på et nytt kapittel, «Gud er nådig, bare hos ham finner min sjel ro», leser jeg
Siste trykk fører meg til salme 136 hvor det 26 ganger står «evig varer hans miskunn».

For en herlig, kjærlig og oppmuntrende overraskelse å få fra min himmelske Far der jeg satt og var litt sliten og utenfor. Gud er god, han er nådig, han er trofast!

Uansett hva vi møter i livet, Gud er god og trofast og hans miskunn varer evig. Gud har nåde og hjelp for enhver situasjon og omstendighet, hos Ham har vi et trygt skjulested.

av

Smått er også flott

Per kommer hjem etter enda en lang dag på jobb. Etter et par uker som hadde vært greie og uten tull fra formannen, hadde det igjen smelt. Formannen gikk sur og grinete rundt og anklaget dem for å ikke gjøre jobben riktig og ordentlig, han klaget og sutret og kalte den ene etter andre udugelig. Per kjente sinnet reise seg igjen, hvorfor måtte det være slik, hvorfor tok ikke ledelsen tak i det? Gud hjelp, det kan ikke fortsette slik. Det hadde vært en lang og tung dag, og det tok 3 timer ekstra å endre på hva formannen plutselig mente måtte endres. Han gledet seg til å komme hjem, få en dusj og legge seg. Mat… det orket han ikke tanken på å lage en gang. Når han kommer hjem, henger det en lapp på døra. «Hvis du vil ha mat har vi en ekstra porsjon middag, bare kom og hent». Per trekker pusten og kjenner ei tåre i øyekroken. Takk Gud, jeg hadde ikke orket selv.  Det var ikke første gangen det hang en lapp på døra hans, og det var ikke første gang det traff seg slik at det var akkurat på de dagene han trengte en liten oppmuntring. Han gir nabo Mari et smil og sier tusen takk.

Mari er ei ganske vanlig dame. Hun har sin jobb og sine barn, hun har sine utgifter og sine inntekter. Selv om inntekten ikke er stor, er den nok til at hun kan betale husleie og ha mat og klær til seg og de to barna. De er ikke så ofte på turer, og ferie tar de hos familie. Selv om barna kunne tenkt seg litt flere ting, og noen klær med riktige merker, vet de at de er heldige. De har hva de trenger. Mari og ungdomsjentene hennes vet at det er mange som har det som dem, og at enkelte har det verre. Så derfor er de flinke til å hjelpe med det lille de har. Det går nå og da en hundrelapp i hånda til venninnen som sliter, det leveres en tallerken middag til naboen når han er sent hjemme etter jobb, de er også nøye med å gi videre de ting de selv ikke trenger lenger. Men ofte sitter Mari i sene kveldstimer og sukker, tenk om vi kunne hjulpet litt mer… hva godt gjør en enkelt hundrelapp… hva nytte er det i litt middag og en kake… Hun ser ikke så ofte at det hjelper… og også denne kvelden skulle hun ønske hun kunne gjort mer.

I huset bortforbi henne er Per ferdig med maten, det er ikke ofte han spiser så godt som dette. Han må få muligheten til å fortelle Mari hvor mye det betyr for han å komme hjem og se en av lappene med tilbud om middag, og hvordan det mang en gang hadde truffet på tunge dager. Hadde hun bare visst hvor mye det betydde, hadde hun bare visst hvor godt det gjorde…

* * *
Det viktigste er ikke hva vi kunne gjort med alt vi ikke har, men hva vi gjør med hva vi har.

Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.» (Mark. 12:42-44)

av

Velsignet er den misforståtte og oversette

Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. (Jes. 55:9)

Bergprekenen er kjent for de fleste, men de færreste vil ved ettertanke si seg helt enige i den. Jeg vet at flere løfter øyenbrynene nå, for de tror at de er 100 % enige i den, men hør  på noen eksempler her:

Salige er de som er fattige i ånden, (Matt.5:3a)
Hvor velsignet føler du deg egentlig når:
– alt raser rundt deg og du verken vet ut eller inn,
– når det skjer ting som du ikke klarer å vri hjernen rundt og finne en løsning på,
– når du møter utfordringer du absolutt ikke klarer,
– når fjellene er større enn Mount Everest.
Hvor salig og velsignet føler du deg egentlig da ?
Ikke særlig mye vil jeg anta… jeg gjør hvertfall ikke, men Guds Ord sier vi er.

Salige er de som sørger, (Matt.5:4a)
Velsignet er den som sørger? Hallo? Hva er velsignelsen i å oppleve så grufulle ting at hjertet brister eller å stå oppi så vonde ting at hele hjertet fylles med sorg og fortvilelse? Opplever du deg som velsignet når mørket fyller sjel og sinn og hjertet ligger nedtrampet, mørbanket og dunkende i kulde og storm? Jeg gjør ikke, men Guds ord sier at da er vi velsignet…

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, (Matt. 5:6a)
HVA? Jeg opplever å bli overkjørt på jobben, jeg opplever at andre stjeler mine penger, jeg opplever at systemet er urettferdig og at mennesker forskjellsbehandler noe ekstremt? Jeg opplever å bli tråkket på, forbigått og oversett, jeg blir dømt skyldig selv om jeg er uskyldig og så er jeg velsignet? Hvor velsignet føler du deg når du opplever å bli forbigått på jobben fordi overordnede tror at et falsket rykte som er satt ut om deg er sant og dermed har mistet tilliten til at du er den rette for forfremmelse? Vi føler oss ordentlig velsigna da, gjør vi ikke? Vel, jeg ville ikke følt det slik, og jeg tror ikke du heller ville, men Guds ord sier vi er…

Vi kan vel innrømme først som sist at de ting som nevnes i bergprekenen i hovedsak ikke får oss til å føle oss velsigna men heller det motsatte. Men hva mente egentlig Jesus da? Hvorfor sier han alle disse tingene, for han visste jo at de færreste av oss ville trives i disse tingene?

Selvsagt visste Gud at det bragte stor sorg og smerte inn i våre liv. Men hva Jesus også visste var at disse situasjonene og tingene ville ta oss til en plass hvor vi ble gjort mer mottakelige for å motta Guds hjelp, for å bli berørt av hans kjærlighet, for å bli fylt og styrket ved hans ånd. Disse situasjonene gjør at vi står på bar bakkke og er gått tomme i oss selv. Vi orker ikke å gjøre oss til, det er et rent og ekte nødrop som stiger opp til Gud. Gud jeg kan ikke, hjelp!

Og Gud vil hjelpe,han vil komme nær til oss og møte oss, han vil utfri oss. Og når vi får være i hans vingers skjul, når vi får mettes ved hans bord, når hans ånd får vaske over oss og fylle oss, når Gud selv trøster vårt indre og bryter våre lenker, da er vi faktisk riktig så velsignet. Det føles kanskje ikke slik ut, men ettertiden vil vise at det er slik. Vi er velsignet fordi vi blir satt i en posisjon som gjøre oss mottakelige for Guds nåde, hjelp og kraft. Så det er ikke selve opplevelsen av det vonde som bringer velsignelse, men hva vi erfarer pga det vonde. Bare se på ordene som kommer etter ordet for i de samme versene:

Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
(Matt. 5:3-4, 6)

av

Hvorfor Gud vil utfri deg

Han berger en fattig som roper, en stakkar som ingen hjelper.
Han bryr seg om fattige og svake, han berger de fattiges liv.
Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.
(Sal.72:12-14)

Har du tenkt på hvorfor Gud har kommet deg til hjelp så mange ganger før? Hvorfor har han kommet å helbredet og gjenopprettet ditt sårede og sønderknuste hjerte? Hvorfor har han hjulpet deg ut av vanskeligheter du hadde rotet deg opp i? Hvorfor har han gjort mirakel etter mirakel for deg?

Er det fordi du tross alt prøvde så godt du kunne? Er det fordi du har gjort 6 av 10 ting riktig? Er det fordi du tidligere var veldig gavmild og hjelpsom? Stod Gud i gjeld til deg slik at han for å få balanse i regnskapet måtte komme å utfri deg da du ropte?

Ingen av de tingene er sannheten, Gud har utfridd deg fordi han elsker deg. Ditt liv er dyrebart for ham, du er dyrebar for ham. Og derfor fortsetter han å vise deg sin godhet og barmhjertighet, sin nåde og kjærlighet. Fordi han elsker deg. Fordi du er dyrebar.

Og Gud elsker deg like mye i dag som den gangen bak der da han reddet deg, hans kjærlighet til deg har ikke forandret seg. Uansett hva godt eller vondt du har gjort, Gud elsker deg med hele sitt hjerte og du er fortsatt like dyrebar og vakker for ham.

Når du roper til Gud etter hjelp, kan du hvile i vissheten om at Gud ikke bare har hørt din bønn, men at han vil komme og utfri deg. Fordi Gud elsker deg, fordi du er dyrebar for ham, vil Gud fortsette å komme deg til hjelp og redning.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.

av

løftets oppfyllelse avhenger av dets giver

For i ham (Jesus) har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. (2. Kor.1:20)

Forrige innlegg så vi at Gud har lovet at de som roper på ham i nødens stund, de vil han berge. Gud setter ikke noe annet krav enn at de roper til ham. Gud sier ikke det gjelder den trofaste og gode, den som prøver og strever for å få til, den som har gitt og vært trofast i flere år, nei nei NEI! Gud sier:

Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)

Leser vi sammenhengen verset står i, så er det ikke til de rettroende, gode og lydige det blir sagt, det blir sagt til de trassige, de som har vært ulydige og er på avstand fra Gud. Og når Gud gir slikt et rikt og stort løfte til dem, da er det håp for oss alle. Det er ingen annen forutsetning for å få hjelp enn at vi roper ut til Herren. Nå skal det sies at en sjel i nød som roper til Herren, vet at det er bare Gud alene som kan hjelpe.

Mange av oss venter alt for lenge før vi roper til Herren. I stede for å gå til Gud når ting er bare litt vanskelig, venter vi til det vokser seg over hodet på oss og verken vi eller andre er i posisjon til å gjøre noe med det- da roper vi til Gud, da setter vi vår lit til Herren. Åh, min venn, tenk om vi heller gikk til Gud med en gang?

Gud sier at den som kaller på Ham VIL han utfri. Det er ikke rom for noen som helst tvil i verset om at Gud ikke bare vil høre den nødlidendes rop om hjelp, men også utfri den sønderknuste sjel. Gud ikke bare kan, han vil!

Når mennesker gir sine løfter, kan vi oppleve at de trekker det tilbake eller at de blir usikre fordi de ikke helt visste hva de sa ja til. Det er også mennesker som lover i øst og vest, men som bare snakker tomme ord. Gud er ikke slik. Gud gir ikke et løfte som han ikke har tenkt å oppfylle. Alt Guds ord er sannhet, for Gud selv er sannhet og han kan ikke lyve. Har Gud sagt noe, så er det slik. Har Gud gitt et løfte, vil han fullføre det.

Det er et nydelig samspill mellom mennesker og Gud som tegnes i verset: Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. Det bølger fram og tilbake mellom mennesker og Gud. Vår del er å kalle på Herren, så venter vi i tro på at han vil berge oss. Deretter vil vi prise ham for hans godhet og miskunn mot oss, og han vil ta imot vår takkesang og lovprisning.

Guds løfter avhenger ikke av hvem vi er, men av hvem han er. Tror du Gud er mektig nok til å fri deg ut av dine prøvelser? Er du villig til å stole på Herrens godhet, sannhet og vilje til å fullføre sitt løfte til deg selv om du selv ikke ser noen muligheter for løsning?

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.