tunge tider

av

Spring ikke foran Gud

De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. (Sal. 22:6)

I 1. Sam. 13 leser vi at det er krig mot filisterne. Dette er på den tiden Saul er konge og folket er samlet ved Gilgal. Saul har fått beskjed av profeten Samuel om å vente til et gitt tidspunkt da profeten selv vil komme. Når denne tiden er inne er ikke Samuel kommet og folket begynner å spre seg og gå fra Saul. Saul begynner å fylles med redsel og frustrasjon og det er sikkert mange andre tanker som flyr gjennom hodet hans. Hva skal jeg gjøre nå? Samuel kom ikke som lovet, folket sprer seg, jeg må samle dem. Jeg kan klare dette, jeg er tross alt konge og Guds utvalgt, hvorfor vente lenger? Jeg tar saken i egne hender, jeg skal ordne opp i dette.

Har du opplevd å være i tider der det føles ut som om Gud er for sent ute? Du har hatt en sterk tro og formening om når ting skulle endre seg og så blir det ikke slik. Mange sliter med tanker om hvor er Gud, hvorfor har Gud sviktet meg, hvorfor har det ikke skjedd noe? Enkelte begynner å anklage Gud for å være troløs, andre begynner å tvile på Guds nåde og sannhet, andre igjen reiser seg opp i stolthet og overmot og skal klare selv.

Saul ser ut til å ha kjempet med alle disse tingene. Tvil fordi hadde ikke Samuel lovet å komme? Han bryr seg sikkert ikke nok om meg og folkets situasjon siden han ikke er kommet. Vantro fordi han ikke ventet i tillit til det løftet som var gitt, selv om det strakk litt ut i tid. Samuel var en Guds mann som var trofast og ærlig, men Saul trodde verken Samuel eller hans løfte. Stolthet og overmot fordi Saul selv tar på seg profetens oppgave. Han opphøyer seg selv samtidig som han påstår at det var for å be om Herrens velvilje før kampem og for å holde folket samlet. Men er egentlig ikke Saul mer redd for å miste ansikt? Er det ikke heller det at han føler han må handle? Er det ikke manglende tillit og overgivelse til Guds vei?

Hadde Saul ventet hadde hans kongeriket den dagen blitt stadfestet av Herren, men siden han handlet i overmot, tvil og vantro, førte hans handling til at kongeriket vil bli tatt fra ham.

Hvis du er i en situasjon der du føler at du har ventet lenger enn langt og at det virkelig er på kanten til alt for sent, bestem deg for å stå opp og tro Guds ord og løfter. Ikke begynn å tvil, ikke begynn å skulle fikse all verdens selv, vent på Gud. Og når du har ventet i hva som føles som en evighet, så vent mer. Husk at Gud er trofast og sann og han vil holde sine løfter til deg.

av

Hvorfor er du så engstelig?

Jeg tror at det er noen som trenger å lese disse ordene akkurat nå. Om akkurat nå er i dag eller en gang senere vet jeg ikke, og det har liten betydning. Jeg vet bare at Gud ønsker å trøste ett eller flere av sine barn, Gud ønsker å overbevise deg om at du er ikke alene, du er ikke fortapt, du er elsket.

Kanskje er dette litt gjenkjennelig: Tankene ikke bare svever forbi men de overtar hele fokuset. De beveger seg tilbake mellom frykt, tvil og usikkerhet. Hvorfor er så mye vanskelig, hvorfor føler jeg ikke fred, hvorfor finner jeg ikke løsninger? Gud, det kjennes ut som en tvangstrøye holder meg tilbake, det kjennes ut som om taket er av jern og holder meg på avstand fra deg. Er jeg ikke god nok, har keg gjort for mange feil, er ikke nåden stor nok? Har jeg virkelig tråkket over grensen for hva du kan tilgi og glemme denne gangen? Hva er galt med meg siden jeg ikke klarer å høre din stemme? Hvorfor så mange redsler på alle kanter, hvorfor så mange mørke og tunge stunder?

Min venn,
jeg forstår at du er oppi en tid i livet der alt kjennes umulig, tungt og vanskelig ut. Hjertet er kanskje fylt med frykt og motløshet, sinnet er fullt av tunge, mørke og vonde tanker, omgivelsene bringer lite håp om bedre tider. Det er virkelig høst og vinter på en gang.

Du står i en tid der du må velge å tro Guds ord som sant. Det er ikke gode følelser, positive mennesker og omgivelser som legges tilrette som viser deg hvem du er i Guds øyne, det er Guds ord som forteller deg dette. At ting er menneskelig sett bra og enkelt, er nødvendigvis ikke et tegn på Guds velvilje og gunst, like lite som tunge tider er et tegn på at Gud er misfornøyd. Livet er slik, det er gode dager og det er vonde dager.

Men mens verden er full av forandringer og omskiftninger, er Gud alltid den samme. Gud elsker deg med en evig kjærlighet, det kan aldri forandre seg. Gud er trofast, han vil aldri forlate eller svikte deg. Gud er med deg og leder deg alltid, han trekker seg ikke tilbake fordi det ble et feilskjær eller to. Gud er ikke sint på deg eller synes at nok er nok, han gleder seg over deg og ser med kjærlighet og velvilje på deg.

Gud er den beste pappa som finnes, hans kjærlighet til deg er uforanderlig. Gud er allmektig, han har kontrollen også i de ting du ikke har oversikt over. Om du ikke føler og merker at Gud er der hos deg, så tro hans ord. Tro at Gud er så god som Bibelen sier, tro at han er så trofast som Bibelen sier, tro at Gud er den han sier han er.

Hvis Gud elsker deg med hele sitt hjerte, hvis hans kjærlighet er evig, hvis hans barmhjertighet og nåde aldri tar slutt, hvis ingenting er umulig for Gud, hvis Gud kan vende vondt til godt, trenger du egentlig å være engstelig?

Du er trygg i hans armer, du er elsket,
Gud er der med deg og sier:
Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! (Jes. 41:10a)

av

Å bevare troen

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. (2. Tim. 4:7)

Da Paulus’ tid på jorden nærmet seg slutten skrev han disse ordene i ett av sine brev til Timoteus. Paulus hadde ikke hatt et enkelt liv etter han kom til tro på Jesus som Herre og Frelser. Det hadde vært motgang og forfølgelser, lidelse og smerte, men også rike tider og mektige opplevelser.

Paulus gav ikke etter under motgang og prøvelser. Han ble ikke tilskuer da han hadde det vondt og var full av frykt. Han gav ikke slipp på troen da overflod kom hans vei, ei heller da nød og fattigdom fikk sin tid i hans liv. Uansett hva Paulus møtte, rokket det ikke ved hans tro.

Paulus visste at Gud var den samme selv om hans egne følelser var opp og ned. Paulus visste at Gud kunne alt, uansett hvor umulig omstendighetene så ut. Paulus visste at Gud hadde kontrollen selv når mobben så ut til å ha overtaket. Paulus trodde Guds ord og løfter og det var her han fant sannheten om seg selv, Guds rike og alt annet- ikke i skiftende følelser og omstendigheter.

Hva møter du som rokker ved troen din?

Møter du omstendigheter som du ikke kan løse selv? Opplever du at mennesker er fraværende? Synes du at Gud bruker for lang tid med å komme deg til hjelp og unnsetning?

Gud vet hva du står i og han er mektig nok til å fri deg ut. Når tvilen og uroen kommer snikende (eller skrikende), ikke la den styre tankene dine. Bestem deg for å gå imot tvilen, bestem deg for å tro at Guds ord som sant. Gjør som Paulus gjorde, gi ikke slipp på troen selv om følelser, omgivelser og utfordringer taler imot, bevar troen gjennom alle ting og tider. Sannheten er at Gud er trofast og han vil hjelpe deg.

av

en klippe og borg

… min Gud er klippen der jeg søker ly. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern, min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold. (2. Sam. 22:3)

Når solen steiker er det godt å finne et tre som kaster litt skygge. Det under treet finner vi en liten pause fra den varme, stekendes og stikkendes sola. Men selv om vi er i skyggen, er lufta fortsatt varm. Vi er beskyttet fra selve lyset, men ikke så mye fra varmen sola bringer med seg.

Søker du derimot tilflukt ved en klippe vil du oppleve at den ikke bare beskytter mot lyset, men også  at den fjerner den verste varmen. Klippen gir både vern mot det skarpe lyset og mot varmen.

Det er  tider i livet der vi føler vi virkelig blir tatt gjennom ilden. Motgang og prøvelser kastes mot oss og navnene deres er mange. Sykdom, økonomiske problemer, arbeidsløshet, familiekonflikter, trøblete barn, ekteskap som hangler, venner som svikter og mye annet. Det er ikke det at det er unormalt å oppleve slikt, og vi takler det vanligvis greit nok, men det er tider der flere ting kommer oppå hverandre og på løpende bånd. Ikke rekker vi å trekke pusten mellom kampene og ikke klarer vi å samle ny styrke til de nye slagene.

Kong David opplevde dette mange ganger, det var utfordringer og prøvelser på løpende bånd. Men en ting hadde han lært fra barnsbein av, å søke Gud om hjelp. Gjennom flere år hadde han satt sin lit til Herren og Gud hadde vist seg trofast i alle ting og tider. Gud hadde gitt visdom til å verne farens sauer mot villdyr, Gud hadde gitt styrke til å bekjempe Goliat, Gud hadde vært med og hadde også over årene fått forme David.

Dagens vers er hentet fra en sang David bar fram for Gud etter at Han hadde fridd David fra alle hans fiender og Saul. David hadde erfart at det fantes vern fra den stekende sola og kampene som raste. Han visste at hos Herren var det hjelp, visdom og styrke å hente. Hos Gud kunne han øse ut sitt hjerte og søke trøst og visdom. David sa selv: Herren er mitt berg og min borg og min befrier (2. Sam. 22:2)

Uansett hva du møter i livet kan du søke til Herren og finne ly, Han vil være en fast klippe og borg for deg, Han vil være din befrier. Ikke vent, gå til Gud med alt i dag.

av

Overrasket av Gud

Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
Pris Gud i himmelen, evig varer hans miskunn. (sal. 136:1, 26)

Her en dag satt jeg og leste litt i Bibelen på nett. Jeg hadde slått opp i salmene, men klarte ikke samle hodet over hvor jeg skulle lese. Jeg hadde en dårlig dag med kroppen med hodeverk, svimmelhet og mye annet, og jeg kjente jeg var psykisk sliten etter de siste par ukene. Jeg hadde også akkurat snakket med ei venninne en times tid og vi var enige om at det er ting i livet som er mer enn tøft, men uansett hva vi møter er det vårt valg hvordan vi vil svare og leve.

Det er til tider veldig tungt å stå i kampen mot negative tanker og bitterhet, mot frustrasjon og tankekjør, men vi er så heldige at vi ikke er alene, vi kan søke inn til Gud etter hjelp. Og når det er ting som sitter dypt i hjertet, blir vi nødt til å søke Gud om hjelp ikke bare en eller fem ganger, men kanskje hundre og mer før vi kjenner det bryter igjennom og vi er fri fra byrden.

«Gud hjelp», sukket jeg der jeg satt, «vi trenger hjelp, du er trofast og god og jeg vet ting vil ordne seg». Jeg kikker foran meg på skjermen og bestemmer meg for å bare trykke på et kapittel.

«Gud er god», kommer det opp og jeg leser en salme som minner om Guds godhet og trofasthet.
Vilkårlig trykker jeg på et nytt kapittel, «Gud er nådig, bare hos ham finner min sjel ro», leser jeg
Siste trykk fører meg til salme 136 hvor det 26 ganger står «evig varer hans miskunn».

For en herlig, kjærlig og oppmuntrende overraskelse å få fra min himmelske Far der jeg satt og var litt sliten og utenfor. Gud er god, han er nådig, han er trofast!

Uansett hva vi møter i livet, Gud er god og trofast og hans miskunn varer evig. Gud har nåde og hjelp for enhver situasjon og omstendighet, hos Ham har vi et trygt skjulested.