Andakt

av

Verdens sterkeste pappa!

Jeg er stolt over Herren, la de hjelpeløse høre det og være glade! (Sal. 34:3)

Per og Karsten er havnet litt i tottene på hverandre, og etter en kort dytt og klask-kamp kommer det:
– Per: Bare pass deg! Pappa’n min er sterkere enn din!
-Karsten: Nei-hei det er han ikke så, for min pappa er enda sterkere enn din!
-Per: Hold munnen din du, for min pappa er mye sterkere enn din, din pappa kan ikke løfte lokket av søppeldunken en gang!
– Karsten: Du er bare dum du, og pappa’n min kommer til å ta både deg og pappa’n din på en gang, og det med bare en hånd! For min pappa er den sterkeste pappa’n i hele verden!

Det er vel mange som enten har tatt del i eller vært tilskuer til liknende! Det er typisk barn! Og det er ikke bare fordi de er sinte og ville ha overtak de sier det, men fordi barn er stolt av sine foreldre og andre skal ikke snakke vondt, dårlig eller ned om noen som er i min familie! Pappa er verdens sterkeste er ett uttrykk for tillit, kjærlighet og en visshet om at pappa kan hjelpe med og ordne opp i det meste.

Gud er verdens skaper og opprettholder, han er lyset og godhetens opphav og kilde, han er den svake og hjelpeløses hjelper og støtte, han leger den med sønderbrutt hjerte, den nedbøyde løfter han opp. Gud kan stille sitt barns hjerte midt i en stormfull hverdag og gi en glede som er overstrømmende. Gud er den beste som er, han er over alt og alle, og han er mer enn mektig nok til å hjelpe oss gjennom hva som helst vi møter her i livet! Jeg er stoltav pappa’n min, og jeg vet at eneste grunnen til at jeg er den jeg er i dag, er fordi Gud er trofast, Gud er god!

Jeg er så ufattelig og ubeskrivelig stolt av Gud.
Hva med deg, er du også det og forteller du det til andre?

av

Mislikt fordi man gjør godt

At en gjør det rette, er en glede for den rettferdige, men en gru for dem som gjør urett. (Ordspr. 21:15)

Endel mennesker liker ikke at andre lykkes eller at andre er mer gavmilde og hjelpsomme enn de selv er og enkelte av disse begynner å snakke dårlig og nedsettende om den de ikke liker. Det er en stor uting og det er faktisk synd. Å gå bak ryggen på andre, å dele misnøye og halvsannheter skaper mange problemer for dem det blir snakket om. Det som skjer når man baksnakker er at man får andre til å mislike ett annet mennesker fordi man gir andre ett helt feil bilde og inntrykk av ett annet menneske. Noen vet at det blir snakket om dem, men ikke helt hva som blir sagt, andre er uvitende om det men skjønner at noe ikke er som det burde.

Baksnakking kan gi store konsekvenser. Det kan ødelegge ett menneskes rykte, det kan føre til at mennesker ikke får venner eller mister venner de har, det kan frata ett menneske fellesskap, det kan gjøre at dette mennesket blir utelukket fra å delta i tjeneste og nye oppgaver, det kan gi familien en ekstra byrde og belastning. For det er ikke bare det enkelte mennesket som blir snakket om som får lide, men også den nærmeste familie, venner og i noen tilfeller menigheten, klubben og/eller fellesskapet denne deltar i. (OG den som baksnakker må regne med at andre snakker om denne, at det er mange som mister tilliten til dette mennesket og de bør tenke: Hva synes Gud om at jeg snakker slik?)

Vi må for alle del ikke glemme at baksnakking i endel tilfeller er en del av satans plan for å underkue mennesker som lever nær Gud. Andre reagerer på at man er snill og hjelpsom, de reagerer på at man oppfordrer til å hjelpe andre i stede for å pleie eget ego og luksus, de reagerer på at man smiler og velger å ta utfordringer i tro og de reagerer på helt tåpelige ting fordi det er en kamp mellom godt og ondt, mellom kjød og ånd. Det er også viktig å huske at den som baksnakker ofte ikke forstår at de går i den ondes tjeneste ved å holde fram som de gjør.

Har du eller opplever du å bli baksnakket fordi du gjør godt eller fordi du velger å gå Guds vei? Husk at det er en som prøver å få deg til å gi opp. Du er en trussel for djevelen og han bruker menneskers onde tunge for å prøve å stoppe deg.

Fortsett å gjøre det gode, du vil få lønn i rette tid. Vær ikke bekymret for konsekvensene, be Gud gripe inn og snu det til noe godt og be han beskytte deg og dine. Aldri ta tilbake med samme mynt, vær bevisst på å alltid snakke godt om andre og kommer du ikke på noe, hold munn. Husk at det er ikke mennesker, men makter og myndigheter i åndeverdenen vi kjemper mot. Og viktig viktig: Gå til Gud med sorg, smerte og frustrasjon. Gud ser, Gud forstår og han vil hjelpe deg gjennom denne tiden også.

av

Utfordring: Daglig give-away hele uka

Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake. (ordspr. 11:25)

Jeg har en utfordring til deg som leser. Jesus sa at «det er saligere å gi enn å få» (Ap.gj.20:35), og dette er det mange som har erfart i egen liv og hverdag. Det er en ekstra glede i å gi til andre, det å overraske noen eller hjelpe noen. Og her ligger utfordringen: Hva med å denne uke ha en daglig give-away? Hver dag gjennom uke skal du tenke på noen du kan glede, overraske eller hjelpe- og så gjøre det!

Du trenger ikke springe ut å kjøpe noe, men det er selvsagt lov. Men hva jeg vil oppfordre til er å gå til Gud i bønn: Gud, hvem vil du jeg skal gi noe til/gjøre noe for i dag? Og hva vil du jeg skal gi/gjøre? Gud kjenner alle mennesker og ser deres hjerter, tanker og liv. Gud vet hvem som sliter og har det tøft og trenger en oppmuntring eller litt hjelp. Gud vet hvem du kjenner som du kan rekke ut hånden til.

Jeg vil også oppfordre deg til å skrive ned hvem Gud minner deg om og hva du gjør. For noen vil det komme store overraskelser i ettertid når dere får se hvor mye enkelte av tingene har betydd for andre.

Så får vi jo komme med en liten liste over ting som er mulig å gjøre.
* Hva med å ringe noen du ikke har snakket med på lenge?
* Hva med å sende ett håndskrevet kort/hilsen til noen?
* Hva med å hjelpe noen som trenger hjelp?
* Hva med ett overraskelsesbesøk til noen du ikke har sett på lenge (og bring med kaffematen selv)?
* Hva med å be spesielt for det mennesket du er blitt minnet om og sende melding om at: I dag har jeg bedd for deg spesielt. Og jeg vil bare si at Gud ser deg og at du er elsket. Jeg fikk versene…. til deg. eller noe i den duren.
* Hva med å ta en tur i skog og hei og plukk med deg blomster som du gir til noen andre?
* Hva med å lage ekstra middag og invitere noen som er enslige, med eller uten barn?
* Hva med å ta naboens barn med på tur? Eller barna til noen som kunne hatt godt av ett par timer alene…

og jo, det er koselig når noen kommer med en blomst, litt ekstra kos, eller annet kjøpt på døra- men det er ikke nødvendig å bruke penger for å hjelpe og glede andre. Så; er du med?

Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’» (Ap.gj. 20:35)

av

Dagen før dagen

Endelig er snart dagen her! Den som både de to små og den store har ventet på. Vi har snakket og forberedt oss i heimen og på skolen er det laget staselig pynt og øvd på sanger og rop. Det er ekstra stort for den minste som skal gå i livets første skoletog, det er utrolig spennende og stas! Mor vet at det er en sliten men glad gutt hun får lov å hente etter det hele er ferdig. Mor vet at guttene vet hvor de skal kikke etter kjente ansikt og at den ene klassen har fått beskjed om at med en gang læreren ser en forelder er det 17.mai-rop av fulle lunger. Jeg gleder meg, men kanskje av litt andre årsaker enn barna mine?

Jeg har kjent tårene i øynene mang en gang når vi har snakket om hvorfor vi feirer 17.mai. Og ja, de har 17.mai i alle verdens land, men det er bare Norge som feirer slik vi gjør, fordi vi markerer vår grunnlov. Og ikke bare nok med det, vi er det eneste land i verden der barn, aktiviteter og fellesskap feires på en så massiv og folkelig måte. Vi glemmer hvor spesielt dette er for andre, fordi det er så vanlig og normalt for oss. Men jeg har tenkt endel på storheten i det hele, tenkt på hvor heldige vi er og lurt på om vi vet å sette pris på den frihet, det samhold og den tradisjon og arv vi har med oss?

Samtidig som jeg har tenkt på hvor sentral kristentroen og kristendommen var i utformingen av den norske grunnloven, har jeg tenkt på hvor alvorlig tar vi «Guds grunnlov»? Det er ikke noe som heter det egentlig, men jeg sikter til hva Jesus sa da den skriftlærde kom og spurte::

En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘ Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» (Mark. 12:28-31)

Vi skal være glade og takknemlige for at vi får bo her i Norge, det er ett av verdens beste land. For de fleste av oss er det ikke ett valg vi har tatt selv, det er ett av livets lykketreff at vi er født og bor her.

Samtidig har jeg tenkt på alvoret i at å være borger i ett land gjør at vi har spesielle rettigheter, men vi skal ikke glemme at det også er plikter som følger med. Vi trenger å vende tilbake til hvor fokuset ikke er bare på rettigheter, på hva jeg har krav på og kan få, men også på hva er mine plikter og hvordan kan jeg best tjene andre og samfunnet jeg er en del av.

Som vi har rettigheter og plikter som borgere av vårt flotte land, har vi også det som borgere i Guds rike. Er vi opptatt av begge deler, eller er rettighetssiden den vi fokuserer mest på?

Til alle som leser: Gratulere så masse med dagen i morgen!

Neste innlegg kommer mandag 21. så fremt formen holder. Jeg skal kose meg sammen med barna på den store dagen i morgen, og også fredag som er skole- og SFO fri! Ta vare på deg selv og alle du har kjær.

av

Beveget til handling

Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? (Jak.2:15-16)

Rundt oss er det masse mennesker som sliter og har det vondt. Det er mennesker som er syke og plages med store smerter eller begrensninger. Det er mennesker som sliter økonomisk og måned etter måned ikke får endene til å møtes. Det er mennesker som har opplevd traumer og kriser som har satt sitt spor i sjela, og bare en vanlig tur til postkassa kan være for mye. Det er barn som opplever at mamma og pappa ikke kan ivareta dem godt nok. Det er mennesker som lever i undertrykkkelse og mishandling, men som ikke våger å bryte ut av det alene. Det er mange mennesker som sliter, det er mange som har det vondt…

Ser vi dem?

Og hvis vi ser dem, gjør vi noe for å lette deres byrder?

Mange ganger er det slik at godhet krever handling for å kunne oppfattes og oppleves av den som har det vondt eller sliter. Det er ikke alltid nok med ett smil og hei, det er ikke alltid nok med ett ord fra Bibelen, det trengs mer. Det trengs praktisk handling, det trengs tid, det trengs omsorg og det trengs at det gjøres om igjen og om igjen og om igjen og om igjen og…

Når du ser den sorg, nød og smerte som omgir deg. Blir du kun berørt i hjertet og tenker «stakkars dem» eller blir du både berørt og beveget til handling?