Den Hellige Ånd

av

Gud kan

  Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene. (Sak. 4:6)

Hva trenger du i livet som du ikke klarer å få til selv? Har du lenge strevd med en synd som henger fast og uansett hva du gjør så ramler du tilbake i det? Er hjertet tungt av sorg fordi du opplever vanskelige tider i familie og hverdag? Er du frustrert fordi du gjør så godt du kan, men det blir aldri godt nok for andre? Er det mismot eller depresjon du kjemper med og mot? Uansett hva det er, jeg vil oppfordre deg til å slutte å prøve alene.

Det er mange ting, opplevelser, følelser, synd og annet som vi ikke kan ta i tu med i egen kraft, men likevel så fortsetter vi å prøve i egen kraft og med egen innsikt, og vi fortsetter å gå på trynet. Det er bare pyton og vanskelig, og jo lenger det varer jo mer nedtrykte blir vi og håpløshet og mismot kryper inn.

Uansett hva du kjemper med og mot, jeg ble minnet av Gud om å dele dette med deg:

Slutt å kjemp alene.
Klyng deg til meg og jeg vil hjelpe deg.
Det som er umulig for deg, er fullt ut mulig for meg.
Stol på meg, jeg vil gjøre det.
Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene.

av

Gå ut i hverdagen

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj. 1:8)

Gå ut i all verden var Jesus sin formaning, og det står: Jerusalem, hele Judea, Samaria og helt til jordens ende… Det hele skulle begynne akkurat der de var for så å bre seg utover. Mens i dag ser vi at det endel ganger blir snudd helt på hodet, misjon foregår ved jordens ende og ikke i mitt egen nærmiljø.

Hvorfor vil vi helst ha det der ute i verden og holde det mer borte fra det nære? Krever det for mye av oss?

Krever det for mye å ta inn over seg andres sorg og smerte? Krever det for mye å ikke gå ut å spise men heller gi pengene til alenepappaen som sliter? Krever det for mye av min private «kosetid» å hjelpe andre? Krever det for mye å stå opp for sannheten når andre tar lett på den? Krever det for mye å ikke bli med på baktaling og uthenging av andre, men heller stå opp for andre? Er det lettere å se mellom fingrene med dårlig og urettferdig oppførsel enn å stå opp for hva som er rett og sant?

Selv om de fleste av oss er ganske stedsfaste, ser vi likevel på misjon og evangelisering som noe utenfor vår rekkevidde og for spesielt innvidde. Gud har aldri ment at vi må reise halve verden rundt for å være hans vitner, han vil vi skal være det hele tiden og for alle vi møter. Like viktig som å gå ut i all verden er det å gå ut i hverdagen.

I verset er det viktig å ikke bare se på presiseringen av steder, at vi begynner i det nære og utvider etter hvert, men enda viktigere er det å se på avklaringen som verset starter med. Hvordan skal vi klare å leve slike liv i vårt eget nærmiljø? Jo, ikledd kraft i fra det høye. Jeg må la Gud forme, farge og virke gjennom mine handlinger og ord.

Hvordan kan du vise Guds nåde, sannhet, omsorg og kjærlighet til de menneskene du ofte er sammen med?

av

Den gode hyrde

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. (Luk. 15:4-5)

Det må ha vært rundt 3 år siden nå, men jeg husker fortsatt den ubehagelige følelsen jeg kjente. Jeg hadde skrevet ett stykke som jeg visste ville få andre til å riste på hodet og lure på hva som var galt med meg. Og ikke bare kjente jeg at dette var riktig, men også at det skulle publiseres på 3 steder. To var norske sider jeg skrev aktivt på, den tredje en amerikansk side, alle med en god del faste lesere.

«Skal jeg virkelig sende ut dette» tenkte jeg og kjempet mot egen stolthet. Jeg likte ikke tanken på å bli sett på som rar, jeg ville jo andre skulle synes vel om meg. Men jeg visste at det var ett ord fra Gud til noen i det jeg hadde skrevet. Jeg valgte å svelge stoltheten og trykket send, selv om det var en kamp  for hver plass jeg gjorde det.

På den amerikanske siden tok det en dag før det kom en tilbakemelding fra ei som virkelig hadde blitt truffet i hjertet av budskapet, på de norske var det mer velmenende ord og tilbakemeldinger (sikkert for at noen hvertfall skulle ha sagt noe til den stakkarsen som hadde skrevet dette). Jeg følte meg dum i lange tider med tanken på hva jeg hadde sendt ut og publisert. Men Gud utfordret meg også, hva er du villig til å gjøre for at jeg skal få berøre ett av mine barn som er litt bortkommen? Ville jeg velge stolthet eller lydighet?

For ett års tid siden kom jeg tilfeldig innom en blogg, og der ser jeg at det innlegget som gav meg urolig mage var publisert. Jeg får noen ord med eieren av bloggen og han sier at det var ord Gud brukte for å hjelpe han med under en vanskelig tid, og derfor delte han det med andre. Jeg ble både målløs og ydmyk, jeg visste jo at budskapet var fra Gud, men at det hadde gjort så inntrykk…

Gud møter oss på mange forskjellige måter, og vi vet aldri helt hva vi gjør eller sier som kan være DET forløsende, oppmuntrende, trøstende, styrkende og/eller legende ord fra Herren som andre trenger. Vi må lære å i større grad være lydige overfor Den Hellige Ånds ledelse, og vi må våge å være lydige selv når det koster oss noe eller vi ikke forstår hvorfor.

Hva er du villig til å gjør og/eller gi opp for at Gud kan få møte andre med sitt ord, sin kjærlighet og legedom? Er det noe du ikke vil? Og i tilfelle, hvorfor?

av

i Ham

Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham… (Kol.2:6)

Jeg klarer ikke forstå hva jeg leser i Bibelen…
Jeg klarer ikke å være tålmodig med naboen, for det er jo stadig bråk og høy musikk…
Jeg klarer ikke være hyggelig med han på kontoret for han sniker seg unna oppgaver…
Jeg klarer ikke å la være å påpeke feil hos ektefellen, for jeg er så irritert over dem…
Jeg klarer ikke å fortelle andre om Jesus, for hvorfor skulle de høre på meg…
Jeg klarer ikke overvinne svakhetene mine, de fanger meg alltid inn igjen…

Jeg klarer ikke… har du tenkt noe av det over eller ting som likner?

Kanskje er det en av de såre og litt ydmyke innrømmelser vi må komme med, vi klarer ikke i oss selv. Vi klarer ikke være gode nok, tålmodige nok, kjærlige og nådige, hellige og rettferdige… vi klarer ikke.

Vi har lett for å fordømme oss selv for alt vi ikke klarer, men Gud forventer ikke vi skal klare i oss selv. Jesus kom fordi vi ikke kunne selv, Gud selv har ordnet opp. Når vi tar imot Jesus som Frelser, får vi også tilgang til hjelp. Når vi lar Jesus være Herre i våre liv, og vi innrømmer svakheter og feil og ber om hjelp, vil Gud gjøre sitt verk i oss.

Bare Gud kan skape forandringer av evig verdi og karakter, bare Gud. I Ham, i Kristus, vil vi finne alt hva vi trenger for å stå som mer enn overvinnere. Vi gir ikke opp, vi gir det over til Gud.

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere,
skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. (Fil. 1:6)

av

GPS ledelse

Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg,  og når du våkner, skal de tale til deg. (Ordsp.6:22)

GPS er en fantastisk oppfinnelse, men feilfri er den ikke. Meningen er at vi skal ledes direkte til det bestemte sted uten feil og unødvendige omveier. Men det er tider vi finner ut at vi er havnet litt feil avsted, enten fordi vi tok en feil sving, eller fordi ‘kartet’ ikke er oppdatert. Det fantastiske med GPS’n er at den uansett hva som er årsak til at vi kom feil, igjen vil lede oss tilbake på rett vei.

Gud har også sagt at han skal lede oss hele veien mot målet som er plottet inn, himmelen. Guds Ord, sammen med Den Hellige Ånds ledelse, vil sørge for at vi hele tiden er på den rette vei mo målet. Skulle vi havne feil, er det nåde og hjelp som kommer oss i møte og igjen tar oss tilbake på det sted vi bør være.

…og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre (Jes.30:21)